sannheten

“Når jeg ligger under stjernene, alene, og jeg tenker på deg, så lurer jeg på om du, tenker på meg, om det så bare er i et sekund.”  

”Sannheten er at jeg aldri har blitt forgudet” fortalte hun meg. Det var rart, for å ved å se på henne, og alt hun har fortalt, skulle det vært tilfellet. Hun hadde flere ganger kommet smilende og velvillig ville fortelle om hvordan kjærligheten blomstret. Hvordan kunne noe så vakkert ikke være sant?

Jeg har hørt tårene hennes trille, og etter hver tåre som falt, kom det enda en. Jeg har blitt med henne på turer for å klarne hodet, og jeg har sett henne dødelig forelsket. For kjærligheten er rar. Det kan være så mye, det spørs bare hvem man spør eller hvem man ser kjærligheten fra.

”Å gi slipp på noen betyr ikke at du ikke bryr deg lenger, men det betyr bare at den eneste du egentlig kan kontrollere er deg selv.”

”Det har jeg gjort så mange ganger” forteller hun meg. Mens hun ser ut av vinduet, ser på trærne, hører på akustisk musikk. Musikkvideoen som hun alltid føler hun er med i. ”Jeg har gitt så mye slipp på så mange som har vært en del av meg. Det er rart å tenke på at ett sted der ute er det noen som går med en del av meg. Lurer på om de tenker på meg.”

Vi ligger i sengen, dynetrekket er blitt kaldt av vinden som sniker seg inn gjennom vinduet som står åpent. Lyset blafrer i vinduskarmen. Øynene hennes ser ut som de er i en annen verden. Hører og ser de ting som en gang var. En følelse kanskje? Hun smiler mens hun forteller meg historier om de som har stjålet litt av hjertet hennes.

”Er du redd for å bli helt tømt for kjærlighet?” spør jeg henne undrende. I et kort øyeblikk kan jeg se at hun forsvinner litt hen igjen, før hun svarer med et smil ”Nei, aldri. Jeg er en person som har mye kjærlighet å gi. Jeg er sikker på at det en dag vil være en som kan ta i mot så mye. Det er vel sånn det er å tro på en sjelevenn eller den ene.”

Når mørket senker seg over bygningene som et teppe, kan jeg se at hun slapper av. Vi ligger og hører på musikk. ”Har du noen gang kjent hjertet ditt synke fordi du har så mye kjærlighetssorg” spør hun meg rolig mens hun enda ser ut av vinduet. Jeg får ikke svart før hun svarer meg ”For det har jeg. Det er rart å kjenne hjertet briste og falle ned litt. Men det gjorde det. Det var tungt.” Jeg spør om hun ville vært foruten.

”Nei. Kjærligheten er vakker når den er god, og utrolig vond og vanskelig når den ikke er god. Det er det som er med kjærlighet. Det er en følelse, en tilhørighet mellom to personer. Noen er bare ikke ment å være sammen lenger enn et øyeblikk eller en stund. Noen skal være i livet en kort stund, men kan likevel påvirke deg mer enn de som er der lenge.”

”Så ingen har forgudet deg?” spør jeg henne.. ”Nei, det er rart med det der. Selv om jeg har vært sammen med noen, tror jeg aldri at jeg har følt på det før nå. Og nå forstår jeg jo hva mamma har snakket om hele tiden.”

– heart & head.

bildene er tatt av flinke @ganeshfoto

We accept the love we think we deserve”

Girl, you´ve gotta know when it´s time to turn the page”

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *