August, 2016

endelig gjør hun det

Hun stod og holdt drømmen i hånden. Kikket på den, undret over hva det ville gjøre med henne. Prøvde å se for seg hvordan ting ville forandre seg. Lite visste hun om at det som hun hadde sett for seg ikke var i nærheten av hvordan det ville føles.

Det er så mange som har spurt meg om hva jeg egentlig skal i Oslo. Har jeg fått meg en jobb, eller skal jeg studere? Hva er egentlig planen?


Jeg lå i sengen og satte på musikken. Etter et par sanger kom den. Sangen som minnet meg om deg. Minnet om at jeg lå i sengen og tenkte på deg og smilte. Nå er den kun et symbol på minnene vi hadde sammen. Det var tungt å være meg uten deg. Det var vanskelig å starte på nytt når det eneste jeg ville var å fortsette. Veien tok brått slutt og jeg måtte finne stien alene. Det var tøft å ha så mange nedturer etter hverandre, og det gikk utover meg. Det gikk utover hverdagen, humøret, psyken og det gjorde at jeg ble sliten. Sliten av å leve kanskje. Det jeg lærte av denne vonde tiden var at det er ok å være nedfor og der greit å ikke ha det helt bra hele tiden. Det var en tid hvor jeg ble bedre kjent med meg selv og jeg fant ut av så mye jeg ikke visste. Jeg fant meg selv på veien mot stien som jeg nå går på. Alene og jeg er så lykkelig! 


Når folk reagerer på at jeg skal slutte på en studieretning og begynne på en ny, er det mange som reagerer med overraskelse. Men dette livet er mitt og jeg gjør det jeg vil. Da jeg for flere år siden startet å jobbe i hjemmesykepleien og enda i dag får glede av å hjelpe andre, vet jeg at det er riktig. Det er riktig for meg å finne glede i arbeidet jeg gjør, og det gir meg motivasjon å være et bedre menneske når jeg gjør det jeg liker. Så tre år trengte jeg for å finne ut at jeg vil være nær andre og hjelpe de som ikke kan det. Det tok meg to år i jobb og studier for å finne ut at jeg måtte lære å si i fra om at jeg ville noe annet. Det tok meg ett år i Bergen i studier for å finne ut at forandring er det beste valget for meg og at jeg måtte si mer ja. Å si ja åpner så mange flere dører og jeg har sett det så mye de siste månedene. Jeg studerte juss, mange sa jeg passet bra til det. Det gjorde jeg sikkert, men det gjorde ikke meg lykkelig. Kanskje senere kan jeg ta noen fag, fordi jeg er så vidt blitt voksen og startet livet mitt. 

Jeg hadde snakket i fem år om å flytte til hovedstaden og nå skjedde det. Det var perfekt og jeg skulle endelig gjøre det. Skulle jeg angre, var det fordi det ikke funket. Jeg vil heller angre på noe jeg har gjort enn ikke gjort, fordi da har man prøvd. Jeg skal studere sykepleie og jeg kan føle at det er 100% riktig for meg!

Hun stod og så på jenta som pakket sakene sine. “Endelig gjør hun det” tenkte hun og smilte bredt. Jenta foran henne var speilbildet og begge smilte like mye. Endelig skulle hun få kjenne på hvordan det er å følge sin egen drøm. Å være sin største støttespiller og kjenne at det en gjør er riktig. Hun hadde kjent det de siste dagene. En ild innenfra som ikke ville slukkes fordi den akkurat hadde blitt tent. En flamme så sterk fordi det hun nå var på vei til å gjøre ville være det største hun hadde gjort til nå.

begynnelsen

​Jeg våkner av at livet går sin gang utenfor vinduet og solen slenger et lite kyss mot meg. Jeg åpner øynene. Solstripen unnslipper akkurat gardinene og treffer meg i øyet. Det gjør ingenting, jeg bare smiler. Smiler fordi jeg er så glad for å våkne opp i denne nye byen i dag.

“denne trikken går mot Kjelsås via Grunerløkka”

Å høre de ordene, at dette er min by, er stort. Klarer egentlig ikke å sette ord på følelsene jeg har hatt i dag, jeg har bare tuslet rundt og sett. Tatt det innover meg og følt på det å være her. Bare være meg i en annen by. Jeg sa ha det til mamma og pappa før de dro nedover til hytten igjen og sa ha det til meg. Nå sitter jeg i sengen, ser på rotet i alle pappeskene som jeg burde ha ryddet på plass i skapet. Jeg tar heller en sipp av Pepsi Maxen og ser ut av vinduet. Solen er på vei ned, men smilet lurer seg likevel frem. For en dag å være her. For en begynnelse på noe nytt.

for en følelse

Første dagen er over, og jeg sitter igjen med så mange inntrykk. Dagen har gått til flytting, men også egentid med mamma og pappa. Det er godt innimellom det også, selv om jeg er voksen, flytter vekk til en annen by så er det godt å kjenne på den tryggheten de gir meg. Det var så koselig, flere vinglass, flere matretter og mange latterfylte stunder senere sitter jeg nå i leiligheten. Min første natt i Oslo. For en følelse. Endelig skjer det. Fy søren, jeg har egentlig nesten ikke ord annet enn glede. Jeg er spent, nervøs og utfattelig lykkelig. Stolt over at jeg gjør det og veldig glad for at det er så mange som støtter meg.

I morgen må jeg pakke ut av de uendelige kassene jeg har med, og få kjøpt inn en del ting. Mamma og pappa blir til litt ut på dagen før de reiser tilbake til hytten. Litt shopping og kanskje en lunsj skal tilbringes med dem før jeg er her igjen alene. På et nytt fantastisk eventyr! Et eventyr som jeg håper at du vil følge med på og være med meg på denne reisen som jeg har lagt ut på.

​god natt, my loves