waves

Jeg føler meg som et tre. Et av de eiketræne som står i hagen. Man vet ikke hvor gammelt det er, men ser at det er stødig. Likevel kan man undre om det vil tåle en storm. Eiketreet har mange greiner og når det er lysere tider, blomstrer treet og er stort, vakkert og stødig. Likevel har den en ny grein for hvert hinder, og et nytt blad for hver utfordring. Livet er fylt med utfordringer og avgjørelser.  Jeg har mye følelser inni meg. Hvem er jeg egentlig? Hvem vil jeg være? Hva er mine verdier? Året som gikk har nok vært et av de beste på starten av året, men har også vært et av de vanskeligste i det siste halvåret. Mye forandringer, mange nye utfordringer. Et helt nytt liv uten skole, og de kjedelige rutinene blir til rutiner man savner og vil ha igjen. Venner som man irriterte seg over, som man nå over alt ønsker å gi en klem. Jeg føler jeg er på dypt vann og at jeg ikke helt klarer å feste føttene i sanden. Følelsene kommer mot meg som bølger og drar meg tidvis under. I et halvt år har jeg levd på overflaten, redd for å dykke under og redd for å ikke få puste. Etter at jeg møtte veggen for et par år siden, har jeg gått litt i villrede og ikke helt funnet meg selv skikkelig. Jeg har gått og trippet og sagt det jeg tror folk vil høre, og det folk forventer av meg. Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre lenger, jeg vet ikke hvor jeg vil være om fem til ti år, jeg aner ikke hvor jeg vil studere. Dette gjør meg redd og jeg får litt angst. Jeg har i det siste tatt litt avstand fra alt, og prøvd å fokusere mer på hva jeg vil og hva jeg ønsker. Derfor har jeg latt meg rive med og være spontan, og har bestilt Bali-tur med en koselig venninne fra jobben, og en Paris-tur senere på våren med min kjære venninne Mira. Det er i slike stunder når man vandrer rundt fortapt og har gått seg vill, at man har glede av andre. Man skjønner at venninner som ønsker det beste for deg, og vil at du skal være lykkelig, og til inspirasjon for andre – blir de som støtter deg, og av en eller annen grunn blir nær deg. Jeg er klar for å oppleve, reise, nyte og bli inspirert. Jeg vil surfe på bølgene.  largef


Dette innlegget tenkte jeg på i over to uker tror jeg? Og jeg tenkte hver dag på hvordan jeg skulle formulere meg, eller forklare hvordan jeg kverner tankene mine om dagene. Jeg vil takke for alle dere fine som stikker innom selv om jeg ikke har vært her. Det motiverer. Jeg er tilbake, og er også fysisk tilbake fra Oslo i dag. Hadde det kjempekjekt, og jeg kjenner jeg absolutt e l s k e r byen. ?

1 Comment

  • Kjenner meg så godt igjen i tankene dine. pluss litt misunnelse over reisene du skal på snart! Du skriver det så flott:) Håper du finner ut av hva du vil snart, og at du klarer å nyte den tiden som du ikke helt vet hvem, hva og hvor.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *