å være voksen

Voksen.
I hvert fall det jeg tror. Sannheten er at jeg enda noen ganger er et barn innvendig. Som 21 åring, studerer jeg nå det jeg skal jobbe med resten av livet, jobber og trener seriøst hver dag. Når jeg kommer hjem om kvelden er likevel det beste jeg kan gjøre, er å lage et glass med sjokolademelk og sette på en Disney- film for å slappe av.

Da jeg flyttet, som selvstendig voksen, møtte jeg utrolig mange fine folk og mennesker som beriker hverdagen min og gjør studiet ti ganger mer kjekt og inspirerende. Likevel er det de barnslige samtalene og vitsene innad i gruppen som gjør at jeg liker akkurat de jeg er med.

Nå som julen nærmer seg og jeg sitter midt oppi ett av de vanskeligste stoffene i studiet mitt, kjenner jeg ekstra på at jeg savner både hjem, familien og mamma og pappas gode armkrok. Det føles så rart å være på andre siden av landet. På en måte føler jeg at jeg bor i Bergen, men at jeg samtidig ikke gjør det. Hvis du forstår? haha. Jeg snakker med mine gode venner fra Bergen ofte, og kjenner spesielt nå at det skal bli veldig godt å gi dem en lengre og større klem enn tidligere. Jeg gleder meg sånn til julebordet med gjengen.

Voksen. Den tiden av livet hvor jeg som 9-åring trodde at jeg skulle være gift, være utdannet og ha barn. Nå føler jeg meg enda yngre enn det jeg har gjort tidligere, og føler at livet så vidt har begynt. Jeg føler at jeg nå, i denne tiden av livet, at jeg enda ikke helt vet hva jeg skal og hvor jeg ender opp. Jeg vet at jeg har valgt en vei. Når problemer oppstår, søker jeg alltid råd hos mamma eller pappa. De er mine voksne, de er mine mamma og pappa.


​Nesten hver da
g snakker jeg med mamma eller pappa. Jeg er så heldig som har så gode foreldre som savner meg og vil mitt beste. Da jeg bodde for meg selv i Bergen, følte jeg ikke at jeg bodde for meg selv. Nå som jeg bor i en annen by, blir det mye mer verdt å snakke om de små tingene. De tingene som gjør at jeg smiler, eller som gjør at jeg synes dagen er tung. De samtalene er alt for meg.

Snart er eksamen over meg, og spesielt nå kjenner jeg ekstra på at jeg har litt hjemlengsel. Derfor gleder jeg meg til å hive meg på flyet til Bergen, hoppe i armkroken til mams og paps og sette meg i sofaen med tøfler på, med mummikoppen min og se på en julefilm. Jeg gleder meg til å bare være unge meg i juletiden uten alt ansvaret det har med å være voksen. Selv om jeg liker fordelene med å være myndig og bo for meg selv, skal jeg være ærlig å innrømme at det skal bli godt å bare være barnet til foreldrene mine i julen.

Nå skal jeg snart legge meg som en ansvarsfull voksen gjør. Fordi jeg trenger søvnen for å komme gjennom denne eksamenen med litt hjemlengsel. Med Disney på full guffe 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *