uten deg

En dag forandret alt seg, og jeg stod plutselig på bar bakke uten deg. Alene i mørket kjente jeg tårene som klemte meg så hardt. Det var det eneste fysiske jeg fikk til fordi jeg lå der i sengen og kjente at jeg var motløs. Ingenting i meg fungerte. Hjertet mitt hadde sunket så lavt det kunne. Det var vondt å puste, det var vondt å tenke. Det eneste som reddet meg var søvnen.

De første døgnene kan jeg ikke huske engang. Det eneste jeg husker er at jeg etter en dag stod om kvelden og ringte mamma. Da hun hentet meg, kjente jeg at, selv om jeg bare ønsket å sove og være alene, at komfort fra henne, og vite at jeg hadde noen som passet på meg, var det som hjalp meg, selv om jeg ikke visste at det var det jeg trengte akkurat der. Dette var sent om kvelden, og jeg synes det var tøft å sitte i bilen, på vei hjem til hjemmet til mamma og pappa. Da jeg kom hjem husker jeg at pappa møtte meg i gangen, og jeg kan ikke forklare hvor godt klemmen hans var. En øm og fin klem som varte i et par sekunder. Den natten sov jeg litt.

jeg ligger her i mørket uten deg

det var oss to

“jeg elsker deg”, sa jeg

du sa det ikke tilbake.

jeg lå i mørket uten deg

virkeligheten vondere enn en drøm

med ett var du borte, men likevel der

hele tiden.

men ikke hos meg.

jeg ligger her i mørket uten deg

bare meg

og drømmene mine.

de er ikke om deg.

nå elsker jeg bare meg.

skrevet: 10 mars. 2016.

Det gikk flere uker uten at jeg kjente igjen den jenta jeg var, og er. Det var vanskelig å forholde seg til én person igjen, og alt minnet meg om den personen jeg hadde mistet. Fordi det var akkurat det jeg hadde, det var et tap, og jeg sørget. Som om personen var borte, men likevel ikke, fordi man visste utrolig godt at personen levde livet sitt uten deg. Det var vondt, sårt og utrolig vanskelig. Sorgen over å ha mistet en bestevenn, en person som stod meg nær var nærmest utenkelig vondt, en slik smerte man ikke unner noen. På flere uker klarte jeg ikke å sove godt, våknet opp i en dam av tårer og dagene gikk sakte forbi. Bussturer, trikketurer og alt som hørte til det å høre på musikk ble vanskelig.

En dag løsnet det litt. Jeg fikk en tanke om at jeg ikke hadde tenkt på han på en halv dag. Det var et vendepunkt, men det som virkelig satte spor, var da mamma sa “nå må du gi deg. Du må vise hva han går glipp av. Vis for fantastisk du er og hvor godt du har det.” og det var vendepunktet. Derfra begynte jeg å gå masse på turer, trene og spise sunt. Frem til dette øyeblikket hadde jeg ikke spist noe særlig, det var faktisk flere dager hvor jeg ikke spiste i det hele tatt. Plutselig kjente jeg vinden røske i håret mitt, og jeg kjente kinnene bli rosa igjen. Det føltes godt å smile, for det hadde vært lenge siden. Én halv dag ble til en dag, og plutselig hadde det kanskje gått tre dager før bildet av han kom opp i tankene mine. Det var gått fra å være et savn, til å bli et slags sår. Det var vondt da man trykket på det.

Da jeg lå i sengen og gråt, forandret mitt syn på meg selv seg, og jeg sakte men sikkert så ikke hvor flott jeg er. Jeg trodde jeg visste hvorfor jeg ikke hadde noen lenger og det var tydeligvis helt sikkert at det var min feil. Alle ting jeg kom på kom tilbake på at det var noe jeg hadde gjort. Dette endret seg etter en stund, og jeg jobbet hardt for å endre det selvbildet jeg hadde fått. Fordi det var noe jeg hadde mistet også i stunden uten deg i sengen om natten. Selvbildet hadde forsvunnet litt og jeg måtte lete lenge.

Håret ble kort, og jeg fant motivasjon til å starte med noe jeg elsker. Jeg fant motivasjon til å bli sunn og frisk, trene mer og bygge en enda bedre versjon av den jeg er i dag. Jeg flyttet til Oslo, og er en ny person på grunn av en situasjon som ikke var så fin. Fordi uansett hvordan man ser på det, så er kjærlighetssorg en del av den man er, og jeg er glad for at jeg har opplevd kjærlighet og mistet den. Selv i dag dukker han opp i tankene mine, men det er mer som et minne og erfaring. I dag elsker jeg meg selv, og jeg setter pris på det å være bare meg.

1 Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *