ukens peptalk: det å stresse ned

Først, skal jeg starte med å si, at det var meningen med at innlegget skulle(!) komme ut i går, som alltid, men at det som vanlig ble utsatt. Grunnen var faktisk at jeg var så stresset (ironisk you say?) og ikke var fornøyd med utkastet at jeg startet på nytt i dag. Så, vær heller glad at jeg skriver fra hjertet og håper dere blir fornøyde! 

Er det noe jeg føler vår generasjon er blitt flink på, så er det å stresse seg opp. Det er vanlig å ta med seg jobben hjem fordi vi er så tilgjengelige, til alle døgnets tider. Jeg har selv blitt bitt av denne avhengigheten, og jeg har til tider stresset så mye at kroppen har måtte selv sagt stopp. Da er det ofte gått for langt og jeg ble i de tilfellene fysisk syk.

Da jeg skrev en artikkel i Bergens Tidende, for et år tilbake, ja det var faktisk i Oktober i fjor, så var det ganske gale da jeg innså, at jeg jobbet meg ihjel i en alder av 17 år.

Jeg jobbet for å oppnå noe som egentlig ikke skal være mulig, nemlig det å være best i alt. I den generasjonen vi har vokst opp i, føler jeg at det er veldig mange, spesielt jenter som lider av syndromet flink pike. Det er et forferdelig press å ikke være god nok og hele tiden ha høye krav til seg selv. Jeg hadde dette og var i flere år, så mange jeg kan huske, avhengig av å gjøre noe hele tiden. Presset på å være best gjorde at jeg til slutt ikke klarte noe.

​bildene er lånt fra Bergens Tidende. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg enda kan stresse og ha litt for mange baller i luften enda, men jeg vet jeg er blitt flinkere. Det var en stor påkjenning og jeg kan ikke tenke meg at det ikke er noen som har negative bivirkninger av dette syndromet. For jeg vet at det som hjalp meg, var å slappe av, trene, nyte og ja, være meg selv. For oppi alt stresset fra a til å, glemte jeg nemlig det viktigste. Det å være en 17 år gammel jente på jakt etter å finne seg selv.

Jeg føler at jeg litt over tre år senere har klart å finne litt mer ut om meg selv og hva mine ønsker er. Det er ikke det som samfunnet har lagt opp til, og presset har jeg lært meg å stå i mot. De dagene jeg stresser, finner jeg alltid tid til å gjøre andre ting. Som i dag, da jeg lå i sengen og bare skrev. Det å tegne, gå tur, bare sitte på en benk og se på folk. Ja, det er mye man kan gjøre for å senke hjerterytmen nok til at hodet får slappe av litt. Av alle tankene jeg tenker hver dag, er mange av de ting og lister jeg burde gjort, og som jeg stresser med.

Heldigvis har jeg lært meg, at bare det å stresse ned litt, gjør mye. Jeg har også lært, at det er ok å ikke være best i alt, så lenge du er den beste versjonen av deg selv og gjør ditt beste.

*

Dette er tema som jeg vet berører mange, og jeg kan skrive mer om det, hvis det er til ønske. Det er litt vanskelig å være så veldig personlig, men hvis dere vil kan dere lese resten av artikkelen her 

Fortell meg gjerne om du har opplevd noe lignende ♥

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *