ukens peptalk: bak fasaden

Det er ikke til å legge skjul på at å blogge, er noe av det beste jeg har opplevd så langt i livet, og at det er noe jeg er lidenskapelig opptatt av. Det å kunne skrive, være kreativ og produsere noe eget, som inspirerer andre er en stor glede for meg. På denne lille tiden, føler jeg at jeg har fått en venninnegjeng som følger med og er med meg på veien. Det setter jeg så pris på.

Likevel, må jeg si at dette året også har bragt med seg situasjoner jeg ikke ante jeg kom til å havne i. Noen ganger har jeg måtte forsvare at jeg driver å skriver på en nettside, og at jeg må forklare at jeg ikke utleverer meg mer enn jeg tør selv. Blant annet har jeg fått høre at jeg må prioritere, og at jeg tenker jo ikke å drive med dette lenge. Hvorfor skal jeg ikke det hvis dette er noe som gjør meg lykkelig? Hvilken rettighet har et annet menneske på å bestemme eller fortelle meg hva jeg vil, bør og skal gjøre? Ingen andre kan forstå den følelsen og gleden jeg har selv av å skrive. Jeg har alltid vært glad i å være kreativ, men det er ikke før dette året at jeg har klart å fokusere så på noe jeg liker.

Bak fasaden, hver dag, er det et kappløp med tiden. Du kan jo egentlig bare tenke deg hvor lite tid man føler at man har ellers, med både studier, kanskje litt jobb, og venner og familie. Det er faktisk til tider en utfordring å få tid til å ta bilder og skrive innlegg, men likevel, det er mitt valg.

Haha, ja, når det kommer til bilder – “bare 5 til” “La meg se” – “SHIT, du er flink jo, kan vi ta et par til?” Det er setninger som kan gå igjen når jeg er med venner og de får gleden av å ta bilder av meg. De tar det som oftest, faktisk alltid som null pes, men jeg kan skjønne selv at det til tider kan være rart og sært. Jeg er så glad for at jeg har venner som ikke gjør det til et problem, for det går jo faktisk ganske raskt. Jeg kan huske da vi var i Florida med familien og jeg gikk og tok bilder. Gjennom ca hele fornøyelsesparken på Universal gikk jeg gjennomsnittlig 50 meter bak familien for å få best lys, bilde og fokus. Haha, er jo bare til å le av, men slik blir det. Det føles så rart, samtidig som at det i det øyeblikket virker helt naturlig.

Jeg skal være ærlig og si at det har vært en omstilling fra familien sin side. Selv tror jeg ikke at de helt skjønner hva det går ut på, hvilke muligheter jeg faktisk har, eller potensialet i meg. Å være blogger er nok usikkert, men man må alltid jage drømmen sin, og jeg har gjort det klart for dem at jeg følger min. Jeg vet at de støtter meg, det ser jeg jo også, og det er det eneste jeg ønsker.


​Det å være kreativ hver dag, flere ganger for dagen, kan ofte tømme en for inspirasjon. Jeg har hatt det et par ganger selv, og jeg gir disse gangene kanskje ikke det beste fra min side. Det går både opp og ned, men jeg føler at jeg har blitt flinkere til å være mer åpen med dere, og slippe dere litt lenger inn til meg. For jeg skal være ærlig og si at det er noen ganger jeg føler jeg går tom for ideer, men at jeg skulle liksom satt der og skrevet både ett, to og ja, kanskje tre innlegg til dere.
 

Heldigvis kommer inspirasjonen raskere og mer nå når jeg føler jeg kjenner meg selv bedre. Det er faktisk netter jeg våkner og kommer på noe jeg kan skrive om. Da gjør det ingenting at jeg mister litt søvn, eller at jeg er våken. For det er da det er gøy, det er da jeg gleder meg til å skrive og dele med dere. Bloggen er min dagbok, mine tanker og min hverdag.

Så bak fasaden, sitter lille jeg. Jeg som er så uendelig glad for at jeg har muligheten til å være så kreativ og gjøre det jeg selv ønsker. Å følge min drøm. ​


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *