tidløs

Det er rart det med tid. Alle påpeker hele tiden at alle har så liten tid, at ingenting blir gjort, at dagene går for fort. I dag fikk jeg unnagjort en lunsj med faren min som var veldig koselig, og som jeg er sikker på at vi bør ha flere av. En treningsøkt ble også gjennomført. Ellers har jeg lagt i sengen, sett på filmer og serier. Rastløs og sliten på samme tid. Tiden går sakte, men likevel så fort. Jeg trodde ikke at dagene, ukene og månedene skulle gå så fort. Fra meg. Når jeg tenker på hva jeg gjør som jeg virkelig liker om dagene er det ikke mye jeg får skrevet ned. Det er så mye jeg har lyst til, men som jeg utsetter og nedprioriterer av praktiske og kanskje økonomiske grunner. Jeg føler jeg har liten tid. Liten tid til å gjøre det jeg ønsker. Jeg føler tiden har gått fra meg på noen punkter. Eller at jeg rett og slett ikke er flink nok til å nyte den tiden jeg allerede har. For vi har nok tid, vi kan bare ikke se den. Vi husker ikke på den. Jeg har mindre tid før vi reiser til Bali. Det er under 3 uker igjen, og jeg gleder meg til å dra til et sted hvor tid ikke betyr så mye. Der klokkeslett og datoer ikke har noe å si, for det eneste jeg skal gjøre er å nyte og å være. Jeg skal ligger på stranden, nyte sandkornene som klistrer seg til tærne mine. Jeg skal nyte solen som skinner i øyenene mine og lar hårfargen min lysne til lysere toner. Kroppen min skal kjenne vannet som plasker mot meg når jeg lattermildt løper mot bølgene. Jeg skal ha tid nok til å hvile ut og kjenne på hvordan det er å være meg. reise2


     

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *