Noen ting studietiden har lært meg

Ett år er gått siden jeg trådte inn i rollen som student. Jeg har vært med på utallige forelesninger, og akkurat som alle andre studenter har jeg kjent på eksamensstresset. Det er lite som kan måle seg med tyngden som forsvinner når man leverer inn en eksamen eller har fått “bestått” i et fag.

Jeg har to år igjen, men tenkte å dele noen ting jeg er har erfart som student.


24 timer i døgnet er ikke nok.
Slik min daglige rutine er, med både studier, jobb, praksis og blogg, er det ofte at jeg føler jeg kunne trengt en 10 timer til for å få gjort alt jeg må gjøre. Selv om flere andre har det på akkurat samme måte, merker jeg at jeg allerede nå gleder meg til praksis er over!

“Fattig student” får ny betydning når man blir glad for å handle på tilbud og er sparsom med smøret. Jeg tenker ikke mye på hva jeg kjøper inn bortsett fra at jeg holder meg unna kjøtt. Det har derimot blitt lettere å være snillere med miljøet, og det er jeg bare glad for! Å prioritere i alt man gjør får en betydning, fordi stipendet skal holde ut hele måneden, og tåler ikke impulskjøp samme dag som det kommer. Gått på den smellen 😉

“Kjærlighet og kos i ny forstand” Når folk vanligvis snakker om kjærlighet og mat, snakker de ofte om kjærester eller en flørt. Vel, som student priser jeg de gangene jeg får kommet hjem til familien til dekket bort og et nytt utvalg av middager. Jeg hadde glemt lukten av nystekt lasagne, og hjemmelaget kylling og ris. Eller grillmat! Nam. Det blir en slags luksus, og da er det godt med litt kjærlighet fra mamma og pappa når man er singel og student.

Å bry seg om utdanning er så KULT. Jeg er engasjert igjen, merker det på kroppen, og jeg har blitt med på så mange aktiviteter på studiet. Av 20 000 studenter har jeg funnet min plass. Jeg vet hva jeg vil gjøre, og jeg er på reisen mot mitt mål. Å bli sykepleier.

Eneste dato som betyr noe er….. stipenddagen! Altså, har man ikke vært student og kjenne krisen bygge seg opp en uke før man får stipend så har man ikke vært skikkelig student. Jeg har blitt flinkere å rasjonalisere bruken min, men jeg har spist havregryn og vann et par ganger….

Voksenpoeng. Etter jeg flyttet til Oslo fikk jeg plutselig en forkjærlighet for vaskemiddel, toalettpapir på salg og rengjøringsmidler. Ukesvasken blir til regelmessig vasking og jeg sanker voksenpoeng på helt elementære ting som å handle inn til leiligheten. Mitt lager av godis består av en toliters kanne med tøymykner fra harryhandel. Du vet, så jeg kan kose meg om ikke med noe annet enn god lukt… 🙂 Sanker også voksenpoeng på å alltid huske å kjøpe kollektivt billett. Selvfølgelig med studierabatt <3

Taco varer i en hel uke Som student har jeg virkelig blitt flink til å utnytte maten jeg har i kjøleskapet, og har klart å fordele middagene slik at det ble lunsj dagen etter. Likevel har jeg aldri helt klart å unngått å spise taco i fem dager etter jeg laget det. Kanskje noe av det positive med å være student og alene, i tillegg til å være singel. Tacoen man spiser fredag, blir middag lørdag, lunsj søndag, lunsj mandag og lunsj tirsdag. Hvem kaller ikke det hverdagsluksus?

Nye vennskap. Denne trenger vel jeg kanskje ikke utdype mer, men det er noe spesielt med å studere med likesinnede og folk som tenker noen lunde likt. Det blir en livsstil, og jeg kunne ikke klart meg uten de menneskene jeg har møtt i Oslo. Motivasjon, glede, tårer og hjerter som banker likt.

Hjemlengsel. Det er helt ærlig ikke så veldig ofte jeg får hjemlengsel til Bergen. Selvsagt (!) savner jeg venner, familie og de jeg bryr meg om i Bergen, men ikke byen. Det er så mye som gleder meg, og jeg har så mye å ta meg til at jeg nesten ikke rekker å unne byen i mitt hjerte en tanke. Men, når det regner derimot (som ikke er sååå ofte, men innimellom) kjenner jeg hjertet mitt dunker ekstra for byen mellom de syv fjell. Da er det en følelse om at jeg vil hjem snart igjen. For det er rart med det. Familien savner jeg hele tiden og vennene mine tenker jeg på daglig, men hjem har blitt mer Oslo, men det vil aldri ta plassen til min store kjærlighet som er B.e.r.g.e..n.

Jeg er 22 år. Student. I denne store lille byen har jeg funnet ut så mye om meg selv, hva jeg står for, og hvem jeg vil være. Det viktigste er ikke alltid målet sier de, men reisen. Denne reisen har gjort at jeg har funnet noen deler av meg selv på veien som jeg vil alltid ta med meg, og bevare. Bli trygg på meg selv og det jeg vil gjøre her i verden.

Lage mine egne fotspor….

2 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *