NÅR LUFTEN BLIR TIL TÅKE

 

Rundt meg er det helt mørkt, jeg ligger under dynen og lytter. Lytter til menneskene som feirer ett eller annet, kanskje helg. Det høres ut som de har det kjekt. Musikk som spilles. Høyt, men likevel ikke høyt nok til at jeg kan høre hva de danser til. Rytme og bass. Jeg kan høre bevegelse; jeg kan høre føtter som tramper og mennesker som roper i kor. Natt. Det er mørkt rundt meg, men jeg hører alt som om verden går i full spinn utenfor. Inne på rommet i andre etasje ligger jeg. Klokken på rommet mitt har en gammeldags lyd, slik at den tikker høyt hele tiden. Mange venninner som har sovet over har fortalt at de ikke klarer å sovne med den. For meg har den blitt trygghet, for uansett om ting er kjipe eller om dagene står stille, er det en ting som fortsetter å gå. Det er tiden og klokken på rommet mitt. Tikk, takk, tikk, takk.


Jeg skal være ærlig.
Det siste året har jeg slitt med angst og panikkanfall. Jeg har prøvd å formulere dette innlegget i så mange stunder. Det er vanskelig, formulere noe som er så vanskelig og som virker så altoppslukende. Det har vært stunder hvor jeg har skulle møtt noen, gått på trikken, for så å måtte løpe av igjen. Inn under dynen. Det har vært stunder hvor jeg har vært på fest, hørt all musikken, alle som lo, mens jeg måtte finne toalettet. Være alene, fokusere igjen og lytte til rennende vann. Lytte til noe som får meg tilbake i kroppen. Jeg har gått tur i ute, og luften blir tett. Som at alle andre går i sakte tempo og du prøver å ale deg bortover i tåken. Det virker som ting står stille, men likevel går for fort.

"jeg skal holde deg til du sovner.

 - hva om jeg ikke sovner? 

jeg skal holde deg til du sovner."

Da jeg flyttet til Oslo var ting halvgreie. Det var ikke supert, men det var heller ikke kjipt. Det siste året i Oslo har vært magisk. Det har lært meg så mye, om meg selv, om drømmer og bånd til mennesker. Det har også testet meg på så ufattelig mange plan at kroppen har prøvd å fortelle meg at jeg har kjørt litt for langt på sjette gir uten matpause. Nå er jeg flinkere til å merke når ting skjer, og jeg er så heldig som har mennesker som bryr seg og som ser meg.

Selv når jeg ikke tror jeg trenger det, eller når jeg ønsker å være usynlig.

Er det én ting jeg har lært her på jorden i mine 22 år, så er det at ting skjer. Man kan begynne på et studie, finne ut at det er feil og slutte på skolen. Man kan jobbe, føle at man har funnet drømmejobben, for så etter noen år finne ut at det ikke var slik likevel. Man kan ha blitt stormforelsket, som lyn fra klar himmel, og etter noen måneder ligge i sengen urørlig av hjertesorg. Ting skjer. Det viktigste er ikke hvilke utfordringer man får, fordi man alltid bli møtt med hinder uansett hvor man er i livet. Det som jeg har skjønt, er hvordan man går inn for å takle hinderet. Hvordan skal man kunne endre sin innstilling slik at man har fokuset på hvordan man som person takler denne utfordringer istedenfor å komme unna den kjappest mulig. Henger dere med eller er det tåpelige ord i en mørk natt? Kanskje det virker komisk, eller kanskje det virker logisk. For meg har det åpnet øynene mine. Jeg har ikke bare øyene oppe, jeg forstår det jeg ser.

De synger enda høyere nå, de som har festen i bygget ved siden av. Musikken har gått opp noen hakk på volumknappen i tillegg. Vanligvis pleier jeg å irritere meg over folk og hvordan ting går utover meg. I dag, akkurat nå, klokken 00:07, gjør det ingenting. Det gjør faktisk godt å vite at det er noe som skjer utenfor vinduet mitt, og at jeg selv om jeg ligger i sengen her alene, så er jeg ikke ensom. Det gjør godt å tenke på at selv om noen dager er mindre gode, så er jeg lykkelig. Glad for at jeg er akkurat der jeg er, akkurat nå. Ja, jeg savner venner i Bergen, og mamma og pappa. Hele tiden. Likevel føler jeg meg hjemme akkurat nå, i sengen min.

Hadde satt utrolig stor pris på om du ville nominert meg til Vixen Blog Awards,

hvis du mener jeg fortjener det… det kan du gjøre her

– head & heart

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *