MANDAGSTANKEN

Mandagen banket fort på døren etter at helgen takket for seg. Jeg har jobbet hele helgen, så for meg var helgen i går kveld etter jobb. I dag, mandag formiddag og jeg ligger enda til sengs. I løpet av gårsdagen på kvelden fikk jeg ut utbrudd av elveblest. Så da blir jeg liggende her i sengen siden jeg ikke føler meg helt på topp.

Det er noen spørsmål som jeg ofte får enn noe annet, og det er hva jeg synes om bransjen og alle folkene. Er virkelig så overfladisk som man vil ha det til? Når jeg tenker over disse to årene jeg har vært i den, hvor jeg har jobbet og vært tett på folk som jobber, og ja kanskje har jobbet i denne bransjen i flere år, sitter jeg igjen med en god følelse.

 

THE EXPECTATIONS...

 

 

Noe av det jeg har kjent en god del på er at alt kan virke overfladisk og pompøst på sosiale medier. Sannheten bak for eksempel mine Instagram-storier, er at jeg før, enten har stresset så mye at jeg ikke rekker å legge ut, eller at jeg løper fra ett møte til et annet og det eneste jeg legger ut da blir ting jeg synes er spennende og gøy for dere. Det kan fort virke som at jeg lever på lunsjer på fancy steder eller reiser kontinuerlig.

Jeg kan fortelle dere at da jeg lå i sengen på Grand Hotell i Stockholm under Fashion Week, var det eneste jeg hadde lyst på var pølse og potetstappe, selvfølgelig hjemmelaget.

 

 

THE PEOPLE...

Se for deg en to år yngre Silje, som akkurat hadde flyttet til Oslo. Småredd er kanskje ikke ordet, men jeg var ny, interessert og spent på hva som ventet bak neste dør. Inn til møter og eventer gikk jeg med forventninger om å møte folk. Lite visste jeg at jeg kom til å møte folk jeg ikke vil gi slipp på. Det har gått fra å være en bransje jeg så for meg en fremtid i, men som jeg nå sitter igjen og tenker at dette er mennesker jeg måtte møte. Dette er mennesker som gjør meg til en bedre person. De er motiverte, kjærlige og full av liv og lyst. Dette er mennesker jeg ikke klarer å se en fremtid uten.

Jeg skal ikke nevne så navn, fordi det er så mange jeg har i hjertet mitt som betyr meg for meg enn jeg skulle ane. Det jeg kan si er at jeg går ukentlig til for eksempel pressebyråer. Ikke fordi jeg får mye, eller får låne mange klær. Det er en del av det jeg gjør, ja, men for meg handler det om å se disse vakre menneskene igjen. De klemmene jeg får, latteren som kommer fra brystet mitt når vi snakker. Historier om dating og kjærester, eller snakk om leiligheter og festligheter.
Det betyr så mye for meg at de er de de er og at det er folk jeg kan kalle venner. Kanskje de ikke vet det selv, men jeg ser på dem som familie.

En liten stor bunke med bilder hvor jeg er med de jeg er glad i som er i denne bransjen. Det handler ikke om penger eller å være vellykket. Det eneste jeg vil, er å bevare disse vennskapene som gjør meg lykkelig. ♥

 

 

Oppi all denne hverdagen med ting man skal gjøre, er det fint å tenke på hvem som får deg til å smile og og le litt ekstra. Ta vare på disse menneskene og fortell dem hvor mye de betyr for deg♥

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *