DU HAR HJERTET MITT

Dagene har gått så fort siden sist, og ja, skal jeg være ærlig så har tiden rett og slett løpt fra meg. Jeg har vært ute i solen, nytt det varme været som har klemt oss den siste tiden. For noen uker siden fikk jeg et infall av jeg måtte, bare måtte reise til en by som jeg har følt har stått nær hjertet mitt. Kunne det være så vakkert som jeg så for meg, eller ville jeg bli skuffet? Det var mange som også lurte på om det ikke var skummelt å skulle reise alene. Nå når jeg ser tilbake på turen, er jeg overlykkelig over at jeg fikk oppleve byen alene før jeg trengte å dele disse følelsene med noen andre. For sannheten er; jeg er forelsket, og jeg forlater nå en del av hjertet mitt i drømmebyen, vakre Paris.

Da jeg landet så jeg for meg at været skulle være litt kjøligere enn den varmen som har briljert i Norge, men der tok jeg feil. Selv om at temperaturen på papiret var kaldere, føltes det ikke slik! Det var så sinnsykt varmt å gå rundt, men jeg klarte det. Det er ikke bare bare å gå rundt i en by man ikke kjenner, aldri har vært i og ikke kan språket godt nok til å komme seg rundt. Det viste seg at jeg kjenner byen bedre nå enn jeg trodde jeg ville bli, nå har jeg opplevd byen alene og jeg forstår også at fransken min er blitt bedre de siste årene. Det å lese franske bøker har hjulpet meg, og jeg har prøvd så mye jeg kunne å kun snakke fransk når jeg har måtte spørre om veien, råd eller konversere med franskmenn.

Jeg har vlogget, og jeg gleder meg til å redigere den for å legge den ut. Det har vært utfordrende å kun filme omgivelser og bruke “selfie”-kameraet for å filme meg selv. Men det har gått, og jeg er glad for at jeg gjorde det. Det er spesielt å reise alene, man får et mye større inntrykk av byen, blir kjent med folk, og man blir sikker på seg selv. Tenk å bare gjøre det en selv har lyst til å gjøre, og hvis man vil drikke kaffe hele dagen og se på folk, så kan man gjøre det. Og la meg være ærlig; jeg har drukket mange kopper kaffe og jeg har sett på massevis at personer som har trasket forbi mens jeg har kost meg i eget selskap.

«Fortell meg at du elsker meg», sa du, da solen kysset meg på kinnet.
Du spurte meg om jeg visste det før jeg så deg.
Jeg visste det med en gang.
“Fortell meg at du elsker meg mens jeg lar deg drikke kaffe og se på mennsker som går forbi.
Fortell meg at du elsker meg når jeg gjør deg varm i hjertet”
«Fortell meg at du elsker meg», sa du da en franskmann kom bort til meg.
«Bonjour, madame», sa han, mens jeg tenkte på deg.
“Fortell meg at du elsker meg mens jeg løper med deg, som alle barna som leker i solen.
Fortell meg at du elsker meg mens jeg lar vinden leke med skjørtet ditt, slik at du ler
Fortell meg at du elsker meg.”
“Fortell meg at du elsker meg”, sa du og lot regnet falle plutselig
Fortell meg at du elsker meg, mens du går alene.
“Bare fortell meg at du elsker meg.” sier du til meg mens du holder en del av hjertet mitt.
“Je t´aime. Jeg elsker deg.» sa jeg til byen som nå har en del av hjertet mitt.

vi sees snart igjen, Paris.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *