Ukens peptalk

how to get motivated

inneholder sponsede produkter

En ny uke. En ny uke å kicke ass på. En ny uke for nye utfordringer. En ny uke for stor glede og mange gode minner. Denne uken vet jeg at blir god, fordi jeg reiser hjem på fredag! Før det står det et par møter på planen, litt trening og masse glede. Og litt skole selvfølgelig 😉

Sist uke merket jeg at motivasjonen ikke var på topp, og da er det bare å lytte til kroppen og gjøre det som får deg i godt humør igjen. Glad til sinns gjør ofte noe med humøret, og hvordan du tar fatt på dagen og behandler kroppen din. Hele deg.

How to get motivated 


1. Slutt å klage på at du er umotivert

Litt umotivert er lov å være, som jeg skrev tidligere. Men til en viss grad. Det er måten man kommer over visse ting eller situasjoner som definerer hvem man er. Står man på, vil man også føle at man mestrer noe.

Har du det vanskelig, snakk med noen.

We all face obstacles. How you deal with those obstacles defines who you are and determines how successful you are in life. Did you catch that? It was the secret to life. Seriously.

2. Les ordtakene under, og har du noen som motiverer deg, les de også.

Some people die at 25 and aren’t buried until 75.

– Benjamin Franklin


Here is the test to find whether your mission on Earth is finished: if you’re alive, it isn’t.

– Richard Bach


Your time is limited, so don’t waste it living someone else’s life. Don’t be trapped by dogma — which is living with the results of other people’s thinking. Don’t let the noise of others’ opinions drown out your own inner voice. And most important, have the courage to follow your heart and intuition. They somehow already know what you truly want to become. Everything else is secondary.

– Steve Jobs

3. Gjør en av disse tingene

a) ta en dusj
eller
b) gå en kjapp tur
eller
c) ring en venn som løfter deg opp etter hver samtale. Fortell han eller henne at du trenger en liten peptalk, ta deg ti minutter for denne samtalen.


4. Hvis du er med noen du er glad i, fortell han eller henne hvor mye den personen betyr for deg.

Å sette pris på noe eller noen er lykke. Lykke er motiverende. Vær takknemlig oftere ved å tenke på den og hva du er glad for, eller ved å fortelle vedkommende det.

5. Logg av. Logg av sosiale medier.

Logg av snapchat, instagram, pinterest, facebook, whatever. Slett appene om det så er bare for noen dager. Du vet den følelsen når du mister mobilen eller du går tom for strøm? Når du ikke har mobilen legger du merke til andre fine ting i livet.

Så logg av.


6. Sett på favorittlisten din av musikk.

Ingenting kan slå følelsen av å danse til en av favorittene dine. Mine favorittlåter for tiden er:

Needed Me – Rihanna

Love on the brain – Rihanna

Daddy Lessons – Beyonce

Sidewalks – The Weeknd

Prisoner – The Weeknd

dere kan finne listen min her (mine favoritter akkurat nå)

7. List opp hva du får ut av å gjøre det du skal i dag. Sett opp tre POSITIVTE TING.

Først og fremst – lister, lister, lister! Er så mye positivt med det, og det å snakke positivt om deg selv og hva du er mentalt forberedt på har så mye å si!

I morgen skal jeg trene.
– da vil jeg føle meg bra
– blir sterkere
– klar for en ny dag!

8. Hvis du har noe å gjøre, gjør det!
Nå kommer punktet, hvor du skal gjøre det. Ikke tenk på det mer, og sett igang. Få det unnagjort og ikke gjør noe annet før du har kommet forbi punktene av gjøremål

9. Nyt dagen, og gjør det som gjør deg glad.
Fokuser på det som gjør deg glad og gjør det 100%!

Dere kan finne tightsen som jeg elsker utrolig mye her , hos GetInspired. Motivasjon kommer fra det som gjør deg glad, og nye freshe treningsklær er noe som gjør meg glad! Toppen finner dere også her. Jeg elsker dette settet, jeg har brukt begge flittig, og de er fra Röhnisch. Hvis dere ikke har vært borti produktene før, anbefaler jeg de skikkelig. Kvalitet og frisk design! MOTIVASJONSBOMBE!

alle bildene er tatt av Mikkel Bogen

Nå skal jeg legge meg, 22:15. Klar for å gripe fatt på enda en dag i morgen, og den starter allerede 06:30, da er det klart for trening. Så god natt, logg av, og kick ass.

ukens peptalk: ensom


Så sitter jeg her igjen, flere uker siden sist jeg skrev på den faste spalten min.
Ting har skjedd, tiden har gått, og temaene har til nå vært viktige for meg. Derfor kom det egentlig som et lite sjokk at jeg ikke hadde mye inspirasjon og temaer jeg virkelig måtte få frem og skrive om, derfor la jeg det bare fra meg. Men her er jeg igjen, og denne uken er det noe jeg har kjent på spesielt de siste månedene.

Da jeg for en uke siden lå i sengen og sov flere timer daglig, kjente jeg at det var lenge siden jeg hadde vært med venner. Det var lenge siden jeg hadde sett familien, og jeg følte meg ensom. De siste dagene har jeg vært med venner igjen, men jeg kjenner på det savnet enda, og jeg kan sammenligne det litt med å være ensom.


Det er så rart, for veldig mange sier at studentlivet skal være den beste tiden i livet, og det har vært veldig bra, ikke misforstå. Jeg har det veldig bra, men jeg føler ikke at studentlivet er så sosialt og bra som jeg vil ha det til selv. I eksamenstiden er det flere uker hvor jeg ikke får se vennene mine, familien, og skolen blir ens andre hjem. Jeg har derfor kommet til å tenke på hvor heldig jeg er som har så fine mennesker i livet mitt, og at jeg er heldig som har det så bra.

For jeg vet det er mange som ikke har det bra, og da tenker jeg spesielt nå som det nærmer seg jul. Det er ikke kos, glede og familietid for alle, det kan faktisk være en stund mange ikke gleder seg til i det hele tatt og vil bare at tiden skal gå. Det er mulig å være ensom selv om man står i et rom med flere andre mennesker. Å være ensom er ikke det samme som å være alene.

Spesielt kommer jeg til å tenke på familier som har det vanskelig. Kanskje det er sykdom, økonomi eller andre situasjoner som gjør at julen er en vanskelig tid, men det er likevel trist fordi det legges så press på at julen skal være så bra. Jeg har i en tidligere jobb, opplevd at spesielt eldre har en tendens til å være ensomme, fordi de ofte er alene og det er lite som skjer i hverdagen.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil frem til i dette innlegget. Det er vel å vise omtanke, være et godt medmenneske og gi en ekstra klem eller ta en ekstra telefon til den du er glad i. Det gjør så lite, tar så lite tid, men betyr så mye og det er ubeskrivelig den følelsen man får når man gleder andre.

Jeg kom til å tenke på dette temaet da jeg så videoen under, og den er virkelig en video til ettertanke, fordi den skildrer en gammel mann som feirer jul alene.

♥♥♥

ukens peptalk: bak fasaden

Det er ikke til å legge skjul på at å blogge, er noe av det beste jeg har opplevd så langt i livet, og at det er noe jeg er lidenskapelig opptatt av. Det å kunne skrive, være kreativ og produsere noe eget, som inspirerer andre er en stor glede for meg. På denne lille tiden, føler jeg at jeg har fått en venninnegjeng som følger med og er med meg på veien. Det setter jeg så pris på.

Likevel, må jeg si at dette året også har bragt med seg situasjoner jeg ikke ante jeg kom til å havne i. Noen ganger har jeg måtte forsvare at jeg driver å skriver på en nettside, og at jeg må forklare at jeg ikke utleverer meg mer enn jeg tør selv. Blant annet har jeg fått høre at jeg må prioritere, og at jeg tenker jo ikke å drive med dette lenge. Hvorfor skal jeg ikke det hvis dette er noe som gjør meg lykkelig? Hvilken rettighet har et annet menneske på å bestemme eller fortelle meg hva jeg vil, bør og skal gjøre? Ingen andre kan forstå den følelsen og gleden jeg har selv av å skrive. Jeg har alltid vært glad i å være kreativ, men det er ikke før dette året at jeg har klart å fokusere så på noe jeg liker.

Bak fasaden, hver dag, er det et kappløp med tiden. Du kan jo egentlig bare tenke deg hvor lite tid man føler at man har ellers, med både studier, kanskje litt jobb, og venner og familie. Det er faktisk til tider en utfordring å få tid til å ta bilder og skrive innlegg, men likevel, det er mitt valg.

Haha, ja, når det kommer til bilder – “bare 5 til” “La meg se” – “SHIT, du er flink jo, kan vi ta et par til?” Det er setninger som kan gå igjen når jeg er med venner og de får gleden av å ta bilder av meg. De tar det som oftest, faktisk alltid som null pes, men jeg kan skjønne selv at det til tider kan være rart og sært. Jeg er så glad for at jeg har venner som ikke gjør det til et problem, for det går jo faktisk ganske raskt. Jeg kan huske da vi var i Florida med familien og jeg gikk og tok bilder. Gjennom ca hele fornøyelsesparken på Universal gikk jeg gjennomsnittlig 50 meter bak familien for å få best lys, bilde og fokus. Haha, er jo bare til å le av, men slik blir det. Det føles så rart, samtidig som at det i det øyeblikket virker helt naturlig.

Jeg skal være ærlig og si at det har vært en omstilling fra familien sin side. Selv tror jeg ikke at de helt skjønner hva det går ut på, hvilke muligheter jeg faktisk har, eller potensialet i meg. Å være blogger er nok usikkert, men man må alltid jage drømmen sin, og jeg har gjort det klart for dem at jeg følger min. Jeg vet at de støtter meg, det ser jeg jo også, og det er det eneste jeg ønsker.


​Det å være kreativ hver dag, flere ganger for dagen, kan ofte tømme en for inspirasjon. Jeg har hatt det et par ganger selv, og jeg gir disse gangene kanskje ikke det beste fra min side. Det går både opp og ned, men jeg føler at jeg har blitt flinkere til å være mer åpen med dere, og slippe dere litt lenger inn til meg. For jeg skal være ærlig og si at det er noen ganger jeg føler jeg går tom for ideer, men at jeg skulle liksom satt der og skrevet både ett, to og ja, kanskje tre innlegg til dere.
 

Heldigvis kommer inspirasjonen raskere og mer nå når jeg føler jeg kjenner meg selv bedre. Det er faktisk netter jeg våkner og kommer på noe jeg kan skrive om. Da gjør det ingenting at jeg mister litt søvn, eller at jeg er våken. For det er da det er gøy, det er da jeg gleder meg til å skrive og dele med dere. Bloggen er min dagbok, mine tanker og min hverdag.

Så bak fasaden, sitter lille jeg. Jeg som er så uendelig glad for at jeg har muligheten til å være så kreativ og gjøre det jeg selv ønsker. Å følge min drøm. ​


ukens peptalk: min peptalk

Dette året. Ja, det har bragt med seg så spennende muligheter, stunder, og anledninger hvor jeg har sett hva jeg kan få til så lenge jeg vil. Dette året har gjort at jeg har forandret meg på så mange områder, og jeg håper at jeg har blitt en bedre person, og at det jeg har lært har gitt meg større innsikt på hvem jeg vil være.

Likevel, føler jeg også at dette året har bragt med seg vanskeligheter og hindringer, jeg har strevd med å komme over. Da jeg skadet ryggen, og ikke klarte å gå, sitte eller stå, tvilte jeg på den styrken jeg hadde bygget opp. Både fysisk og psykisk, og jeg brukte lang tid før jeg kom meg tilbake til trening, men enda lenger tid på det psykiske. Jeg tror ærlig at jeg ble overrumplet over at kroppen ikke tålte det, og at da jeg mistet musklene etter det så skjedde, så ble jeg så sliten at trening var plutselig et ork, og ikke en glede.

Dette året har kunnet krysse av Bali, New York og Miami på Bucket Listen, og det har vært et eventyr uten like. Jeg har også skjønt at det å reise, er fantastisk, men at ingenting egentlig kan beskrive den følelsen du får av å sette deg ned i sofaen ved peisen, oppe på fjellet og med familien rundt deg. Jeg har innsett at hytten er et fristed, og jeg er så glad som endelig kan kalle den for min hytte. Før var det et ork å være der, men jeg har forstått at det er dette stedet som får meg til å bli rolig og glad. For ikke å glemme den tiden jeg har fått tilbragt med familien. Den tiden jeg har bodd for meg selv, har jeg også innsett at tiden med familien er den beste. Sist jeg var hjemme på besøk gikk strømmen hvor de bor, og vi satt i to timer, uten strøm, med kun stearinlys rundt oss. Ingenting som tok oppmerksomheten, kun latter, glede og snakkis om alt mulig. Det må være et av de koseligste øyeblikkene jeg har hatt på lenge.

*

Så til hva jeg vil gjøre bedre.

Fra nå av, skal jeg komme over frykten for at ryggen skal bli verre igjen. Det er kun trening som vil gjøre den bedre, men til nå har det vært smerter når jeg har styrket den, og det har stoppet meg de neste dagene. Jeg vil helt ærlig være en inspirasjon på det jeg elsker, og det er nettopp trening, og da må jeg få opp motivasjonen.

Trene fire ganger i uken minst, pluss tre turer i uken.

Kostholdsmessig har jeg dette året hatt mindre begrensninger og etter Bali gikk det vel egentlig rett vest. De musklene som jeg hadde forsvant, og jeg har vel ærlig talt kost meg med både snop og Pepsi Max en, to ja, kanskje tre ganger i uken. Derfor vil det fra nå av begrenses. Jeg vet at jeg ikke har vært snill mot meg selv på denne måten, og vil også fremover komme med gode og sunne oppskrifter på næringsrike retter. Jeg spiser for lite, og for usunt i forhold til hva jeg egentlig vil.

Jeg foran alt, ønsker å være til inspirasjon og motivasjon for dere, derfor vil jeg bli bedre på å poste varierende, men gode innlegg. Jeg hater å lese blogger der det står korte ting, med nærmest ingen mening, derfor vil jeg gjøre mitt beste for at det ikke skal skje hos meg. For dere er min gjeng, og jeg vil at dere skal få være med i hverdagen min.

Hva tenker dere om disse målene? Har du noen mål du vil endre på eller bli bedre på?

Skriv gjerne i kommentarfeltet!

ukens peptalk: tanker.


But oblivion is calling out your name,

You always take it further than I ever can.


Jeg ligger her i mørket. Kan kjenne pulsen min godt. Hjerterytmen stiger og jeg får litt angst. Litt vanskelig for å konsentrere meg, fordi jeg overrumples av en mengde med tanker som kommer mot meg som bølger. De er store og mange og noen ganger for mye. Jeg undres noen ganger om lille meg kan tenke mer.

En som tenker. Jeg kan fundere og stille spørsmål med det meste, men ofte over vår eksistens og hvorfor vi er så heldige som vi er. Hva er det som gjør oss til den vi er, og slik en annen sa til meg: jeg skulle gjerne likt å sett hvordan dine tanker ser ut. Hvordan dine farger skinner og hvordan ting ser ut fra dine øyne.

Tanker – om at ting er så forferdelig skjørt, og at livet er en gave. At vi er heldige som får låne denne tiden, og at vi, de aller fleste, ikke gjør nok for å gjøre det verdt det. Tanker om at å være ensom handler om mer enn å være alene. Man kan være ensom i et rom fullt med andre. Føle ensomhet på mer enn venner og familie. På let etter andre ting.

“You are only as free as you think you are and freedom will always be as real as you believe it to be.”

Ofte føler jeg at vi umulig kan være de eneste i verdensrommet, og at det må være mer enn vi kan se. Av alt menneskene kan oppfatte, er det bare en brøkdel av ting som er ute der. Det gjør at noe i meg tenker. Tenker på at vi er for selvopptatte og grådige til å se lenger enn oss selv. Jeg er jo slik jeg også, men jeg håper at noen av tankene mine på en måte kan virke i mindre grad i den retning. Vi lever i en verden der det finnes både rike og fattige, og vi rike, velger å se en annen vei.

Jeg håper at jeg i løpet av livet, kan forstå at man er ens eget hinder og man ofte er den som holder en igjen. At man kan klare hva man vil, så lenge man tror på det selv.


At kjærlighet kan være så vakkert, og skape så mye godt, men på andre måter kan være den verste fiende og at den skaper en tåke for oss. At man i slik rus kan gjøre ting man aldri kunne tenke seg til å gjøre hvis man ikke hadde hatt denne følelsen. Det er en vakker ting, men det skremmer meg. Og at det går an å føle på ensomheten når man ikke er i nærheten av dem man elsker.

Det jeg ønsker i livet, er at noen kan se meg inn i øynene og si at jeg har forandret noe ved dem. At jeg har vært en positiv del av deres eksistens. At jeg på en eller annen måte, har gjort noe som gjør at de vil huske meg.

For vi alle, vil vel bli husket, og ikke glemt.

Tanker. Tanker på at ting kunne vært annerledes hvis jeg hadde tatt andre valg. At når stillheten senker seg, og jeg er rolig er ofte da jeg tenker mest. At det er mest bråk, lyd og kaos. Inni meg ligger en storm med tanker som undrer. Tenker på ting med mening, og aspekter som krever dypere tenkning. At det å sitte på en benk i en park, helt rolig. Kjenne solen varme på lårene, men kjenne kulden som setter spor i kinnene. Bladene som blir crispy og brunlige. At høsten kan føles så levende. Da er det flott å være lille meg, og i at det lille tidsrommet, fyller mine tanker med bølger som hjelper meg bortover. Tanker som styrker min evne til å tenke som et godt menneske, og spre disse tankene videre.

“Silence is the best melody.”


Jeg vil bare si at jeg har det veldig bra for tiden, men at vi alle sammen, innimellom, opplever at mørket er litt mørkere enn ellers. Jeg er lykkelig og glad, men tankene mine fortjente å bli satt lys på denne gangen.

ukens peptalk: det å stresse ned

Først, skal jeg starte med å si, at det var meningen med at innlegget skulle(!) komme ut i går, som alltid, men at det som vanlig ble utsatt. Grunnen var faktisk at jeg var så stresset (ironisk you say?) og ikke var fornøyd med utkastet at jeg startet på nytt i dag. Så, vær heller glad at jeg skriver fra hjertet og håper dere blir fornøyde! 

Er det noe jeg føler vår generasjon er blitt flink på, så er det å stresse seg opp. Det er vanlig å ta med seg jobben hjem fordi vi er så tilgjengelige, til alle døgnets tider. Jeg har selv blitt bitt av denne avhengigheten, og jeg har til tider stresset så mye at kroppen har måtte selv sagt stopp. Da er det ofte gått for langt og jeg ble i de tilfellene fysisk syk.

Da jeg skrev en artikkel i Bergens Tidende, for et år tilbake, ja det var faktisk i Oktober i fjor, så var det ganske gale da jeg innså, at jeg jobbet meg ihjel i en alder av 17 år.

Jeg jobbet for å oppnå noe som egentlig ikke skal være mulig, nemlig det å være best i alt. I den generasjonen vi har vokst opp i, føler jeg at det er veldig mange, spesielt jenter som lider av syndromet flink pike. Det er et forferdelig press å ikke være god nok og hele tiden ha høye krav til seg selv. Jeg hadde dette og var i flere år, så mange jeg kan huske, avhengig av å gjøre noe hele tiden. Presset på å være best gjorde at jeg til slutt ikke klarte noe.

​bildene er lånt fra Bergens Tidende. 

Jeg skal ærlig innrømme at jeg enda kan stresse og ha litt for mange baller i luften enda, men jeg vet jeg er blitt flinkere. Det var en stor påkjenning og jeg kan ikke tenke meg at det ikke er noen som har negative bivirkninger av dette syndromet. For jeg vet at det som hjalp meg, var å slappe av, trene, nyte og ja, være meg selv. For oppi alt stresset fra a til å, glemte jeg nemlig det viktigste. Det å være en 17 år gammel jente på jakt etter å finne seg selv.

Jeg føler at jeg litt over tre år senere har klart å finne litt mer ut om meg selv og hva mine ønsker er. Det er ikke det som samfunnet har lagt opp til, og presset har jeg lært meg å stå i mot. De dagene jeg stresser, finner jeg alltid tid til å gjøre andre ting. Som i dag, da jeg lå i sengen og bare skrev. Det å tegne, gå tur, bare sitte på en benk og se på folk. Ja, det er mye man kan gjøre for å senke hjerterytmen nok til at hodet får slappe av litt. Av alle tankene jeg tenker hver dag, er mange av de ting og lister jeg burde gjort, og som jeg stresser med.

Heldigvis har jeg lært meg, at bare det å stresse ned litt, gjør mye. Jeg har også lært, at det er ok å ikke være best i alt, så lenge du er den beste versjonen av deg selv og gjør ditt beste.

*

Dette er tema som jeg vet berører mange, og jeg kan skrive mer om det, hvis det er til ønske. Det er litt vanskelig å være så veldig personlig, men hvis dere vil kan dere lese resten av artikkelen her 

Fortell meg gjerne om du har opplevd noe lignende ♥

ukens peptalk: avhengig av teknologi

Vi er kommet til året 2015. Alt er elektronisk, og ting er mye enklere å skaffe, finne ut og ikke minst gjøre ting. Tenk hvor mye enklere ting er nå enn slik det var tidligere? Ja, for hvor lenge siden er det egentlig? Jeg kan enda huske at internettet var noe rare greier, og det var nyttig. Det er ikke lenge siden i det hele tatt, nettet har tatt helt over og teknologien har tatt fem hopp oppover. Det har gått raskt.

*

Translation: We´ve reached the year of 2015. Everything is electronic, it´s easier to get stuff and connect with people. I can still remember the internet being some weird stuff which was really cool.

Jeg skal være ærlig og si at jeg bruker teknologien til så å si alt. Da mener jeg sosiale medier i form av Facebook, Mail, Instagram, og ikke minst bloggen. Store deler av dagen min går til dette og det er blitt en naturlig del av hverdagen til ungdommen. Likevel så tror jeg at folk sitter enda mer enn meg på pcen. Det beste jeg vet, er å gå en lang tur etter et par timer på pcen, for ingenting er som frisk pust, det som ikke koster noe, og som gjør en sliten.

Jeg tror mange er avhengige av teknologien. Det gjelder ikke bare det å ikke ha tilgang på mobil, men det å være tilgjengelig over alt. For meg har jeg et par ganger opplevd å miste mobilen. Disse gangene har de to første dagene vært verst, for tilvenningen og å foreta seg andre ting kan være litt vanskelig. Jeg skal likevel innrømme at den ene måneden jeg gikk uten telefon, har vært en av de bedre. Jeg var ikke urolig for om jeg ville bli kontaktet, for de som absolutt måtte nå meg, kunne gjøre det gjennom andre eller på Facebook da jeg var på pcen.

*

Translation: I´m going to be honest and say that I´m using the technology to most of my stuff. It´s social media all the way with Facebook, Mail, Instagram and the blog. Most of my daily life goes to this. Anyway I believe that some people uses it more than me. The best I know is to take a long walk after a good while on the computer.

I think people are addicted. It´s not just about the phone, but the technology. I´ve lost my phone some times, and the first few days were the worst. But after that it became better, and I would say it was one of the best months. No stress and thoughts. If they would reach me, they would find a way.

Er det ikke ironisk at når man vil kapre minner og ha de resten av livet og tar bilder av det, så mister du egentlig øyeblikket, fordi du ønsker å bevare det? Vi er for opptatte i å få med oss alt og dokumentere det og vise det til andre, at man selv glemmer å nyte øyeblikkene. De stundende som ingen i hele verden kan ta fra deg, betale for eller få deg til å føle annerledes.
Ja, teknologien er bra, men jeg er ganske sikker på at alle har godt av å legge fra seg duppedittene et par timer for dagen og bare nyte. Være seg selv og slippe taket. Stress i samfunnet i dag er et velkjent fenomen. Jeg tror ikke det bare kommer av at folk har fått mindre timer i døgnet, jeg tror rett og slett at det å være tilgjengelig hele tiden tærer.

*

Translation: Isn´t it ironic when capturing moments and have the best time, you´re losing it to the technology? We concern to much about documenting it all and not enjoying it. It´s good, but it´s most important to be yourself and surround you with people so that you don´t find the need to be around these things.


Nå skal jeg legge fra meg pcen. Lese en bok og bare være meg.

Translation: I´m logging off. Reading a book and being just me. ​

ukens peptalk: nuet

Da jeg gikk på videregående var det ekstremt viktig for meg å planlegge. Jeg var i et avstandsforhold, og jeg hadde kontroll på alt. Sært, men jeg hadde faktisk regnet på når jeg ønsket at vi skulle etablere oss og flytte sammen, få barn. Listen fortsatte.
Jeg hadde en plan, og plutselig ble teppet dradd rett under beina mine så jeg falt. Planen kunne jeg ikke bruke lenger, jeg som hadde brukt så mye tid og tanker på den følte meg hjelpesløs. Jeg følte meg så liten, redd og mislykket fordi jeg ikke lenger visste hva jeg ville. Da jeg spiste lunsj med kusinene min sa hun: ikke planlegg. Det er ikke sunt, for på et øyeblikk kan ting forandre seg. Jeg trodde ikke på henne før det var gått to uker og det verste scenarioet var virkelighet.

*

Translation: When I went to high school, it was extremely important for me to plan and have control. I thought I knew everything, from when I was moving in with him, and to how many kids we should have. Weird, but true.
I had a plan, and suddenly the carpet was dragged under me, because things didn´t work out and I lost control. I felt miserable, tiny and scared. When I had lunch with my cousin, she told me: don´t plan, things change, and its not worth the time. My worst nightmare came true some weeks later.

Så der stod jeg plutselig med et hvitt ark i hendene og ante ikke hva jeg ville. Det var en periode jeg ikke likte ting, hvordan jeg hadde det, for jeg følte jeg gikk i en tåke. Jeg ante jo ingenting lenger! Kontrollen hadde jeg mistet og jeg kjempet for å følge med og på en måte vise at jeg hadde det. Som ikke var bra. Det kom til et punkt hvor jeg bestemte meg for å slippe taket. Jeg skjønte at jeg kanskje hadde fått andre interesser, andre drømmer som ventet og jeg så potensialet i det å bare leve hver dag for det den er.

*

Translation: So there I was, standing with a blank paper and didn´t know what to do. This was a period when I didn´t know what I wanted, I felt alone. I´d lost the control and I fought to show that I still had it. It got to a point where I decided to let go. I got other interests, new dreams and I saw potential in just being. Every day.

​Det jeg har lært er at det er så utrolig viktig å nyte tiden. Nyte øyeblikk og stunder. Ikke tenke på hva som skjer i morgen, eller hva som skal skje om et år. Det er selvsagt helt innafor å ha en plan, men ikke gjøre slik som meg. Jeg tenkte på dette hele tiden, og klarte ikke å se hva som skjedde rett foran meg. Det som betyr noe.
Så her kommer min oppfordring til dere: lev livet i dag. Nyt dagen og smil. Ikke tenk på det som kommer i morgen.

*

Translation: What I´ve learned is that it´s so important to enjoy time and seize the day. Enjoy moments. Don´t worry about tomorrow or in a year. Time will come. It´s totally fine to have a plan, but not like me. I thought of it all the time and didn´t see clear what was in front of me. What matters the most.
So here´s a tip from me: live life today. Enjoy the day and smile. Don´t think about what will be tomorrow.

ukens peptalk: selvfølelse

Sett på denne sangen når du leser.


Har du noen gang våknet og tenkt at: i dag er min dag? I dag er jeg den beste versjonen av meg selv!

Jeg tror det er en ekstremt viktig egenskap, og alle bør være såpass glad i seg selv og tenke at du er deg og du er best i å være deg. Selv har jeg utallige ganger følt at jeg ikke strekker til. Ofte er det fordi vi jenter tenker alt for mye på hva vi er verdt i andres øyne. Det gjelder jo selvsagt ikke bare jenter, dette er blitt et økende fenomen blant gutter også, og jeg synes det er synd.

Translation: I think it´s an important thing that everyone should love themselves and know that you are you and that you are best at that. I´ve experienced many times that I´m not good enough, and just by thinking that, you´ve lost the fight. Often it´s because of us girls, we think too much about what others think of us. Stop that! And that´s a growing problem between boys as well, an that´s a pitty.


Å ha en god selvfølelse tror jeg ikke er i at du elsker deg selv hver dag, men at du forstår at du må gjøre ditt beste for at du selv skal være lykkelig. Det viktigste i livet er ikke materielle ting som du kjøper med et kort. Det er minner du skaper med de du er glad i. Jeg tror at lykke kommer innenfra, og så gjør en god selvfølelse.

Men hvordan er det egentlig mulig å øke selvfølelsen når samfunnet vi lever i i dag legger opp til at ingen er gode nok. Reklamene som løper etter oss i det vi går mot bussen. Alle magasinene som bruker usunne forbilder og poster opp og ned om hvilke dietter vi skal gå på for å bli glade. Hvilke øvelser vi skal gjøre for å få sprettrumpe. Hvilke kjoler man skal gå med på julebordet. Jeg føler vi mister stemmen vår i et vrøvl av mye tull som skrives kun for å tjene penger.

*

Translation: To have a good self-esteem, it´s not about loving yourself every single day, but understanding the importance of knowing that you have the right to be happy. The important things in life isn´t something we can buy. How is it really possible to love yourself when the society is how it is? Every magazine shoots towards us with pointers to what we should do or not. It´s just about the money.

*

Jeg har alltid egentlig kjørt mitt eget løp. Har aldri lagt merke til hva folk har ment, for jeg har gjort det før jeg har fått tenkt. Heldigvis for det! Likevel har jeg jo blitt både fryst ut, og hatt tider der jeg har følt meg utenfor og veldig alene. Men det tror jeg er naturlig, for vi jenter er de verste til å gi andre en dytt bak for å få en god selvfølelse. Jeg mener det og jeg tenker på hvor ofte folk burde slutte å tenke på andre tenker og gjøre det en selv vil. Dette er jo selvsagt lettere sagt enn gjort, men jeg tror folk vil tenke annerledes når du selv tenker høyere og stødigere enn andre. Ja, jeg tror faktisk også at folk vil ha større respekt for deg hvis du har en god holdning til deg selv.

I denne store verdenen tror jeg det finnes så mange problemer å ta tak i, gjøre mye for at noe skal bli bedre. Uansett så synes jeg at man bør starte med seg selv og gjøre sitt beste for at du skal være glad. De tingene som gjør at jeg har en bedre selvfølelse i dag, ligger i punktene under. Dette er ting jeg gjør for at jeg skal selv være en best mulig versjon av meg selv og få en bedre selvfølelse.

*

I´ve always run by myself and done what I like. Sometimes I haven´t thought about what I´m doing until its done and I´m looking back and thinking, whaat? I think that we should pay more attention to ourselves and less about others. I´ve experienced some difficult stuff too, and that´s why I like to write about it. I think its important that you love yourself and know that you can do whatever you want to! I am the best version om me.



1. Si positive ting om deg selv. Hvem tror vel på deg om du ikke tror på deg selv?!

2. Ta utfordringer. Lev livet og nyt hvert øyeblikk!

3. Er du ikke fornøyd? Slutt å klage, gjør noe med det. Gjør det som må til for at du skal bli glad og føle deg bedre. Har du venninner som egentlig ikke vil ditt beste? Kutt de ut. Harsj, men det er sannheten. Har de ikke villet ditt beste før, vil de nok ikke det senere heller.

*

Translatioin: Say positive things. Take opportunities. And – aren´t you happy? Well, nobody else are going to make the choices for you. Do the things that has to be done so you can be happy!

(Denne synes jeg egentlig er den viktigste.)

Og grunnen til det er at jeg har opplevd det selv. Jeg føler at jeg alltid har vært glad og positiv med andre. Likevel følte jeg til tider at jeg ikke var god nok, at jeg var en dårlig venn og at jeg ikke gjorde det beste. Jeg har erfart dette på nært hold flere ganger – og de gangene jeg snakket med mamma om dette (som er min aller beste venn), rådet hun meg alltid til det samme. Sett deg i respekt hos andre. Ha respekt for deg selv.

Det endte med at jeg kuttet ut de som tilsynelatende var mine venner utad, og tok de som virkelig er der for meg inn i min nærkrets. Det er de jeg tilbringer tiden med, ringer om kveldene og feirer ulike anledninger med. Jeg har en god selvfølelse fordi jeg tar ansvar for meg selv om mitt eget liv. Jeg har det mye bedre nå enn det jeg hadde før. 

For jeg fortjener det. 

Dette ble et veldig langt innlegg, men jeg synes det er viktig, og jeg føler at jeg selv blir litt inspirert når jeg skriver. Jeg merker at jeg elsker dette, og det vil jeg også si! Det var rart da jeg startet å blogge. Jeg har fått bedre selvfølelse av å gjøre det jeg elsker, og jeg råder deg til å gjøre det samme! Gjør det som jeg deg glad!