Tankefull

silenced

Noe så enkelt som å kjenne håret blafre forbi ansiktet, og kjenne vinden i kinnnene. 

large

Jeg er en tenker. En som tenker mer enn jeg snakker og undrer over det meste, om det så er lite eller stort. Noen ganger klarer jeg ikke sovne fordi jeg tenker på ting, personer eller hendelser. Som oftest er jeg en positiv person som elsker utfordringer og liker å være optimistisk. Likevel så kjenner vel de fleste til de gangene du ikke helt klarer å sortere tankene dine, du føler de roter seg til inne i hodet ditt, og lager krøll på både gjøremål og humøret ditt. Du blir litt mer stille enn vanlig og prossesserer alt før du sier noe. Det er slike ganger jeg liker å gjøre noe som setter tankene mine i spill og klarer å fokusere på  andre ting. Det er da jeg skriver. Sanger. Tekster. Dagbok. Skriving er en måte for meg å fokusere tankene på noe fysisk eller konkret og det er enklere å slappe av. Jeg har alltid vært kreativ, men det er når jeg får gitt uttrykk for hva jeg tenker og føler at jeg slapper mer av. large (1)

bilder fra weheartit.

Jeg har mange drømmer og lidenskaper, og å være blogger er en av de. Dette er drømmen min, og uansett hvor lenge og hvor langt man leter vil man alltid finne noen som mener det man gjør enten ikke er godt nok, eller ikke bra for deg. Dette er drømmen min, og jeg skal følge den. For det er det som gjør at jeg er kreativ og bruker egenskapene som jeg er god på, og ingenting slår den mestringsfølelsen du får når det du gjør blir lagt merke til og anerkjent! Mange lar drømmene falne eller forsvinne fordi de enten ikke tør eller synes det er helt sikkert å gjøre det. Det var ikke det for meg heller, men jeg synes det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å ikke vite resultatet i det hele tatt. Det gjelder i alt jeg gjør. Jeg synes det er bedre å elske høyt og mye enn å ikke få vite hva kjærlighet er i det hele tatt.

La tanker bli til drømmer og la drømmer bli til virkelighet. 

til dere

Venner er familie man velger selv. De er de som er der og hjelper deg gjennom hverdagens hinder. Jeg er så heldig som har en trygg og stor gjeng med gode venner som tar vare på meg og utfordrer meg til å bli en bedre versjon av den jeg er.

For en liten stund siden opplevde jeg noe som gikk svært inn på meg. Jeg var veldig sårbar og hadde ikke så mange ord. Da kom en av jentene som jeg er blitt så glad i bort til meg. Vi har ikke vært så nære før, men da vi møtte hverandre nede på Bali klikket vi og vi har knyttet et veldig godt og nært bånd nå som vi erkommet hjem. Hun sa ord jeg trengte å høre. Hun fortalte meg om hvordan hun så på meg før vi ble venner, hva andre sa om meg og hvordan hun så på meg nå. Jeg ble så rørt av dette, for det må ha kommet så langt inne fra og jeg tok til meg alt hun sa. Det var et øyeblikk jeg sent vil glemme. Det er så viktig å fortelle hverandre hvor mye man setter pris på en annen og hvor mye de betyr for deg. De er der for deg hele tiden. Enten man bor i samme by eller i et annet land betyr ikke det noe. En god venn er så god at du begynner å snakke som om dere aldri sluttet. Dere er stolpene som holder meg oppe når du faller. Dere er skulderen jeg gråter på eller klirringen i glasset ved feiring. Dere er sollyset som slipper gjennom på en ellers grå dag. Dere er lyset i enden av tunellen. Dere er motivasjonen min til å bli den beste jeg kan være.

PicMonkey 2

Til dere.

hva er jeg verdt?

De siste dagene har tankene mine sverret litt rundt om de tragiske hendelsene nede i Middelhavet, men også nede i Nepal. Det virker som vi lever i en boble, og jeg tror ikke folk skjønner hvor mange folk det er snakk om. Jeg lurer litt på hvordan folk ville reagert hvis en slik hendelse hadde funnet sted i lille Norge og hele 5000 ville omkommet. Det ville vært viralt og det ville vært overalt. Samtidig har jeg en følelse av at folk følger med, men ikke helt vet hvordan de kan hjelpe. Noe så lite som støtte gjennom SMS er hvertfall noe og det hjelper stort. På mandag meldte jeg meg som frivillig gjennom Røde Kors sine nettsider og gikk senere innom kontoret deres for å høre hva de tenkte. Det er bedre å støtte økonomisk, og det tilsvarer en god pizza på Peppes eller en bukse. Det er snakk om liv og død. Tenk at en baby overlevde i ruinene i 22 timer eller at en tenåring har lagt i ruiner i 5 hele dager. Jeg tror ikke jeg klarer å helt gripe tak i hvor lenge dette er.  Skjermbilde 2015-04-30 kl. 14.33.28

Støtt gjerne gjennom nettet HER eller send SMS med NEPAL til 2272 (250 kr)

 

Happy Monday

Våknet i hotellsengen i morges. En deilig dag, følte jeg på meg. Det var en kjekk dag i går da jeg møtte Nina og Carina for en middag på Olivia. Det var så gøy å endelig møte noen av ansiktene bak bloggene jeg titter innom! Spiste en bedre frokost og la meg i sengen igjen en time eller to. Det var så deilig å la kroppen hvile i det hvite sengetøyet. Det minner meg på at jeg gleder meg til å komme hjem til min egen seng! Hotellsenger er gode, men ingenting slår min egen! 😉 Litt ut på dagen tok jeg meg en tur ut i det fine Osloværet som kom over byen. Deilig å kjenne solstråler på kroppen igjen, selv om jeg ikke skal klage så altfor mye. En smoothie senere fra Joe & the juice, var det en hendelse som gjorde dagen min. Jeg så en mann som kom mot meg med et blad. Han spurte om jeg ville kjøpe, og jeg hadde allerede gitt penger til en mann som solgte identisk blad 100 meter unna. Likevel valgte jeg rett. Jeg sa ja. Han smilte. Han fikk en 100 lapp av meg. Da så jeg det. Gleden i øynene hans. Han klemte meg og sa han ikke hadde spist noe i dag, og at han hadde holdt på siden klokken 08. Det var avslappende å snakke med han, for jeg ble glad for at han ble glad. Vi snakket og han ga meg to klemmer til. En gledens dag. En engel kalte han meg, men jeg er ikke det. For jeg hadde en pakke med seks makroner i vesken min som jeg akkurat hadde kjøpt, men som jeg ikke trengte. Det får meg til å være oppmerksom på at de fleste har det bra og at slike små gjerninger gjør mye for de som ikke har mye. #happymonday for de som ikke har alt. jenta1 Håper dagen og starten på uken deres blir fin! ?

waves

Jeg føler meg som et tre. Et av de eiketræne som står i hagen. Man vet ikke hvor gammelt det er, men ser at det er stødig. Likevel kan man undre om det vil tåle en storm. Eiketreet har mange greiner og når det er lysere tider, blomstrer treet og er stort, vakkert og stødig. Likevel har den en ny grein for hvert hinder, og et nytt blad for hver utfordring. Livet er fylt med utfordringer og avgjørelser.  Jeg har mye følelser inni meg. Hvem er jeg egentlig? Hvem vil jeg være? Hva er mine verdier? Året som gikk har nok vært et av de beste på starten av året, men har også vært et av de vanskeligste i det siste halvåret. Mye forandringer, mange nye utfordringer. Et helt nytt liv uten skole, og de kjedelige rutinene blir til rutiner man savner og vil ha igjen. Venner som man irriterte seg over, som man nå over alt ønsker å gi en klem. Jeg føler jeg er på dypt vann og at jeg ikke helt klarer å feste føttene i sanden. Følelsene kommer mot meg som bølger og drar meg tidvis under. I et halvt år har jeg levd på overflaten, redd for å dykke under og redd for å ikke få puste. Etter at jeg møtte veggen for et par år siden, har jeg gått litt i villrede og ikke helt funnet meg selv skikkelig. Jeg har gått og trippet og sagt det jeg tror folk vil høre, og det folk forventer av meg. Jeg vet ikke hva jeg vil gjøre lenger, jeg vet ikke hvor jeg vil være om fem til ti år, jeg aner ikke hvor jeg vil studere. Dette gjør meg redd og jeg får litt angst. Jeg har i det siste tatt litt avstand fra alt, og prøvd å fokusere mer på hva jeg vil og hva jeg ønsker. Derfor har jeg latt meg rive med og være spontan, og har bestilt Bali-tur med en koselig venninne fra jobben, og en Paris-tur senere på våren med min kjære venninne Mira. Det er i slike stunder når man vandrer rundt fortapt og har gått seg vill, at man har glede av andre. Man skjønner at venninner som ønsker det beste for deg, og vil at du skal være lykkelig, og til inspirasjon for andre – blir de som støtter deg, og av en eller annen grunn blir nær deg. Jeg er klar for å oppleve, reise, nyte og bli inspirert. Jeg vil surfe på bølgene.  largef


Dette innlegget tenkte jeg på i over to uker tror jeg? Og jeg tenkte hver dag på hvordan jeg skulle formulere meg, eller forklare hvordan jeg kverner tankene mine om dagene. Jeg vil takke for alle dere fine som stikker innom selv om jeg ikke har vært her. Det motiverer. Jeg er tilbake, og er også fysisk tilbake fra Oslo i dag. Hadde det kjempekjekt, og jeg kjenner jeg absolutt e l s k e r byen. ?

Inner thoughts

Hvem er jeg? Hva er min greie? Hva skal jeg oppnå? Hvem vil jeg være? Hvor vil jeg bo? 

Jeg burde sovet nå, jeg skal tidlig opp, men tenker så mye. Tenker på alt. Tenker egentlig ikke på noe, men likevel kverner hodet mitt rundt i alle slags tanker. Som for eksempel hvem jeg er. Jeg vet jo hva jeg heter, og hvor gammel jeg er, hvor jeg bor og hva mitt språk er. Men utover det vet jeg ikke riktig. For hvem vil jeg være? Nå som jeg har friår og skal prøve å finne ut av hva jeg vil bli, merker jeg at hele meg undrer på om jeg noen gang vil klare å bestemme meg.

Det er vanskelig. Alt er egentlig vanskelig, livet i seg selv. Hvem er jeg? I jobben jeg har er det viktig å være empatisk og snill. Er jeg i virkeligheten det når jeg fokuserer så mye på det i jobben? Jeg vil tro det, men oppfatter andre meg slik også? Hva vil jeg gjøre med livet mitt? Da jeg gikk i andre klasse på videregående og stresset rundt og det var på den tiden alt gikk gale, visste jeg hva jeg ville  med livet mitt. Nå når jeg har fått det meste på plass igjen, står jeg igjen som et stort spørsmålstegn. Ingen svar, mange spørsmål.

Jeg vil være noen, jeg vil bety noe for noen og jeg vil gjøre en forskjell i samfunnet.

Det har jeg funnet ut.


meg2


Likevel er det ganske vagt og jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Kanskje med å legge meg? Sikkert lurt. Dette var noen tanker fra mitt hode i kveld. Skriv gjerne noe du tenker mye på eller ønsker å fortelle. Klem