Tankefull

NÅR LUFTEN BLIR TIL TÅKE

 

Rundt meg er det helt mørkt, jeg ligger under dynen og lytter. Lytter til menneskene som feirer ett eller annet, kanskje helg. Det høres ut som de har det kjekt. Musikk som spilles. Høyt, men likevel ikke høyt nok til at jeg kan høre hva de danser til. Rytme og bass. Jeg kan høre bevegelse; jeg kan høre føtter som tramper og mennesker som roper i kor. Natt. Det er mørkt rundt meg, men jeg hører alt som om verden går i full spinn utenfor. Inne på rommet i andre etasje ligger jeg. Klokken på rommet mitt har en gammeldags lyd, slik at den tikker høyt hele tiden. Mange venninner som har sovet over har fortalt at de ikke klarer å sovne med den. For meg har den blitt trygghet, for uansett om ting er kjipe eller om dagene står stille, er det en ting som fortsetter å gå. Det er tiden og klokken på rommet mitt. Tikk, takk, tikk, takk.


Jeg skal være ærlig.
Det siste året har jeg slitt med angst og panikkanfall. Jeg har prøvd å formulere dette innlegget i så mange stunder. Det er vanskelig, formulere noe som er så vanskelig og som virker så altoppslukende. Det har vært stunder hvor jeg har skulle møtt noen, gått på trikken, for så å måtte løpe av igjen. Inn under dynen. Det har vært stunder hvor jeg har vært på fest, hørt all musikken, alle som lo, mens jeg måtte finne toalettet. Være alene, fokusere igjen og lytte til rennende vann. Lytte til noe som får meg tilbake i kroppen. Jeg har gått tur i ute, og luften blir tett. Som at alle andre går i sakte tempo og du prøver å ale deg bortover i tåken. Det virker som ting står stille, men likevel går for fort.

"jeg skal holde deg til du sovner.

 - hva om jeg ikke sovner? 

jeg skal holde deg til du sovner."

Da jeg flyttet til Oslo var ting halvgreie. Det var ikke supert, men det var heller ikke kjipt. Det siste året i Oslo har vært magisk. Det har lært meg så mye, om meg selv, om drømmer og bånd til mennesker. Det har også testet meg på så ufattelig mange plan at kroppen har prøvd å fortelle meg at jeg har kjørt litt for langt på sjette gir uten matpause. Nå er jeg flinkere til å merke når ting skjer, og jeg er så heldig som har mennesker som bryr seg og som ser meg.

Selv når jeg ikke tror jeg trenger det, eller når jeg ønsker å være usynlig.

Er det én ting jeg har lært her på jorden i mine 22 år, så er det at ting skjer. Man kan begynne på et studie, finne ut at det er feil og slutte på skolen. Man kan jobbe, føle at man har funnet drømmejobben, for så etter noen år finne ut at det ikke var slik likevel. Man kan ha blitt stormforelsket, som lyn fra klar himmel, og etter noen måneder ligge i sengen urørlig av hjertesorg. Ting skjer. Det viktigste er ikke hvilke utfordringer man får, fordi man alltid bli møtt med hinder uansett hvor man er i livet. Det som jeg har skjønt, er hvordan man går inn for å takle hinderet. Hvordan skal man kunne endre sin innstilling slik at man har fokuset på hvordan man som person takler denne utfordringer istedenfor å komme unna den kjappest mulig. Henger dere med eller er det tåpelige ord i en mørk natt? Kanskje det virker komisk, eller kanskje det virker logisk. For meg har det åpnet øynene mine. Jeg har ikke bare øyene oppe, jeg forstår det jeg ser.

De synger enda høyere nå, de som har festen i bygget ved siden av. Musikken har gått opp noen hakk på volumknappen i tillegg. Vanligvis pleier jeg å irritere meg over folk og hvordan ting går utover meg. I dag, akkurat nå, klokken 00:07, gjør det ingenting. Det gjør faktisk godt å vite at det er noe som skjer utenfor vinduet mitt, og at jeg selv om jeg ligger i sengen her alene, så er jeg ikke ensom. Det gjør godt å tenke på at selv om noen dager er mindre gode, så er jeg lykkelig. Glad for at jeg er akkurat der jeg er, akkurat nå. Ja, jeg savner venner i Bergen, og mamma og pappa. Hele tiden. Likevel føler jeg meg hjemme akkurat nå, i sengen min.

Hadde satt utrolig stor pris på om du ville nominert meg til Vixen Blog Awards,

hvis du mener jeg fortjener det… det kan du gjøre her

– head & heart

Å GLEDE EN MAN ER GLAD I

Bildet over er et bevis på at å glede andre kan gjøre en selv glad. Altså blir ikke dere like glade av å se på det bildet?! Kamilla fyller 20 år i dag, og jeg hadde planlagt dagen i flere uker i forveien. For vennskap handler ikke bare å kunne snakke om alt, for min del, hvis man er gode venner, er lykken og glede til den andre minst like viktig for meg som min egen lykke og glede.Å vite at hun satte pris på det jeg gjorde for henne betyr mer for meg enn at hun gir noe tilbake. Og det er nettopp det, hun gir så mye tilbake i form av kjærlighet og jeg sitter igjen med en så god følelse i kroppen!

Dagen startet med at jeg trippet utenfor Festmagasinet for å kjøpe noen ballonger. Jeg følte meg som den jentungen som løp bortover veien etterpå med ballonger i fjeset og overalt! Vi hadde avtalt å møtes utenfor Rådhuset, mer visste hun ikke. Derfra ble hun fortalt at hun måtte ta på bind for øynene. (jeg hadde nemlig en overraskelse på lur!…) Jeg geleidet henne bortover Aker Brygge. Tror jeg aldri har brukt så langt tid på å gå et par hundre meter. Folk så på oss, smilte, noen lo, og vi koste oss. Straks var det klar for overraskelsen! Inne på Albert Bistro ventet en fin gjeng med venninner av Kamilla (sponset). Der satt vi og koste oss vel og lenge!

Jeg håper dagen har vært fin og du føler deg elsket, for det er du. Å ha gode venner er som familie, det er de man velger.

♥♥♥

charging mode

Øverst i det høyre hjørnet på pcen viser det hvor mye strøm som er igjen. Tallet 2 % gir meg en panikkslagen følelse av at jeg må velge om jeg vil finne laderen eller ta sjansen på at jeg klarer å fortsette bare litt til… Slik føler jeg at jeg har fungert i dag. Våknet altfor sent, det var faktisk blitt etter 12:00 da jeg våknet. Panikken reiste seg innvendig. Timene som hadde forsvunnet som sand i vannkanten. Jeg kunne kjenne kroppen var sliten da jeg lå inntullet i satengsengetøyet. Det hvite, varme, men likevel kalde som gjorde meg trygg. Jeg kom meg omsider ut på en løpetur. Det var det.

lets get you chargin´ baby…

Som et bortkomment barn har jeg derfor i dag prestert i å ligge på sofaen, ligge litt i sengen, prøve å finne en film. I dag har vært en sånn dag hvor ingenting frister, ingen filmer som virker spennende. Det å ligge og se på den hvite tapeten kunne vært like greit. Ruccula, parmesan og pesto ble kjøpt inn til en pizza jeg hev ned på høykant. Det smakte, men likevel ikke. Jeg koste meg med levende lys, Pepsi Max i glasset og film på tven. Likevel var jeg urolig innvendig. Kjente at jeg måtte slappe av, og la meg selv ikke gjøre noe. Det er litt av det kjipe med å være i høygir hele tiden, og gjøre noe konstant. De 2% var ganske kritiske en stund, men nå er jeg klar for morgendagen og en ny dag. Gjøre litt mer enn jeg gjorde i dag.

“I kveld kunne du høre deg selv puste. Du kunne høre hjertet ditt slå. Slo det kanskje litt raskere enn normalt, eller pusten din var rask? Tankene dine rullet forbi, og du kunne kjenne at du ville løpe. Løpe fra deg selv. Men du gjorde ikke det. Du stoppet opp. Roet deg og kjente på hjertet ditt som hamret i vei. Du hørte pusten din som rolig fant seg selv igjen etter en stund.”


– head & heart

fri – i – yay!

Jeg kom hjem fra praksis i dag, støl i både kropp og sinn, kastet nærmest av meg skoene, mens jeg hev meg over frysen. Fant frem det jeg trengte og kastet det oppi stekepannen. Full styrke for raskere middag, haha. Et par minutter senere glefset jeg i meg en vegetar taco, mens jeg så på TV. Enda en lefse gikk ned på halv åtte før jeg ble mett. Sånn fyrverkeri-plutselig-stoppet-magen-min-mett. Jepp. Spiste for fort…

En av mine “eldre” serier spilte på pcen, mens jeg koste meg med litt Pepsi Max (what else?!) og litt sjokolade. Og skal jeg si deg noe? Det er helt greit at fredagen min ender eller starter slik. Kvelden kunne like gjerne kommet tidligere, for jeg koste meg i eget selskap, og jeg har endelig forstått at man ikke trenger noen for å føle den kosen man som regel savner.

Man jakter jo ofte det man ikke har, og jeg er intet unntak. Er jeg singel ønsker jeg en kjæreste. Har man kjæreste, savner man kanskje det man kunne gjøre som singel. I kveld følte jeg at jeg hadde en perfekt date. Med meg selv 🙂

Jeg klarte selvfølgelig å sovne med serien på, og jeg våknet i hui og hast og tenkte at jeg hadde forsovet meg. Pfffuuuu. I morgen er det lørdag, og da skal jeg sove lenge. Nyte å ligge lenge, med bare meg selv.

​​

fortell meg at du elsker meg

” Fortell meg at du elsker meg.” 

“Fortell meg at du elsker meg”, sa høsten og rev i håret mitt.
Fortell meg at du elsker meg mens jeg pisker deg med regnet som faller ned på deg.
Fortell meg at du elsker meg når jeg gjør deg kald og varm om hverandre

mens du løper til trikken.

“Fortell meg at du elsker meg”, sa høsten og kysset meg i nakken.
Fortell meg at du elsker meg mens jeg løper med deg, som vinden som røsker skjørtet ditt
Fortell meg at du elsker meg, når solen skinner

på deg mens du smiler.

“Fortell meg at du elsker meg”, sa høsten og tordnet mot meg
Fortell meg at du elsker meg selv om jeg er ustabil i humøret.
Fortell meg at du elsker meg, mens du danser i alle fargene på trærne

som jeg maler for deg.

“Bare fortell meg at du elsker meg.” sa høsten

“Jeg elsker deg.”

photos: @eddam

” Jeg elsker deg. “

on my mind

Andre uken i september skal vi gå inn i nå. Jeg har vært i Bergen i helgen. Det har regnet. Det har regnet mye. Dråpene var kalde og tunge. Høsten melder sin ankomst med friske vindpust som kiler innenfor den litt tykkere genseren man har tatt på seg. Høsten gir deg kalde fingre som du klapper sammen og gnir mot hverandre for å skape litt varme. Høsten kommer med deilige høstfarger og lengre kvelder. Kvelder hvor man ser lysene som er tent, og teppet som virker så trygt og godt.

Hodet mitt er rastløst for tiden. Mye som må skje, skal skje, bør skje, men jeg klarer ikke å fokusere nok. Denne uken er det mitt mål. Få hodet mitt på plass. Planlegging i større grad og få oversikt over gjøremål. For høsten er akkurat det. Enda et kapittel i dette året, og starten på noe nytt.

☕☕☕

“I’m jealous of the rain
That falls upon your skin
It’s closer than my hands have been”

Nå ligger jeg i sengen. Det regner ikke lenger. Men det går greit. Jeg er i Oslo igjen, i den trygge sengen min, og utenfor vinduet går kvelden sin gang. Den er lang, og jeg liker det. Og kanskje ligger du der et sted og tenker akkurat det samme. Det er det som er så fint med kvelden.

å være uvenner med magen

Det er utrolig vanskelig å skrive dette, som sikkert andre bloggere har skrevet før, har dette innlegget lagt lenge i arkivet. Jeg vil så gjerne skrive og åpne opp om vanskelige temaer, men det er tøft. Hvorfor? Fordi dette er så sinnsykt personlig og langt utenfor hva jeg egentlig ville skrevet på bloggen. Dette er et sensitivt tema, men jeg vet det berører svært mange.

forhistorien

Det startet med en utrolig hektisk høst, med både praksis og eksamen, og jeg kjente på det en god del, men spesielt psykisk. De siste ukene før jul satt jeg og leste dag inn og dag ut, med lite variasjon i matveien. Helt siden jeg var liten har jeg slitt med magen. Det vil si at jeg i en alder av 11 år fikk ultralyd av magen fordi jeg hadde så vondt. Endoskopi, spesialisttimer og flere prøver har vært en del av hele prosessen. Den gang fikk jeg høre at det var psykisk og at de ikke kunne finne noe. Men smertene fortsatte. Jeg reagerte på det meste, og hele oppveksten min har vært plaget av det. Det var likevel ikke før nå i januar at jeg fikk skikkelige problemer.

IBS 

Synes navnet på diagnosen er utrolig kjip, haha. Irritabel tarm syndrom. Altså, hvem vil egentlig assosieres med det? Men vet du? Magen min er helt j*vla irritert og da jeg i januar fikk slappet av etter eksamen, var det som at magen streiket. Alt jeg spiste, kom ut, med én gang! Vi snakker opp til 10 ganger hver dag. Det var helt forferdelig, og jeg skjønte at det var noe gale. Jeg gikk til legen etter et par uker, fordi jeg ikke fikk i meg mat. Ingenting fristet, fordi jeg bare visste at det ikke ville gå. Hun sjekket meg, og konkluderte med at jeg mest sannsynlig hadde IBS. Hun fortalte meg at det ofte kan komme av stress, og at i stressende perioder vil bli verre hvis man påfører kroppen mye stress og press. Med FOODMAP- katalogen, gikk jeg ut derfra, ikke så mye smartere enn da jeg gikk inn. Fordi jeg, som sykepleierstudent, allerede hadde søkt symptomene. Det vil ikke være noe som fungerer som en kur, men man kan gjøre ting bedre med å forhindre å irritere den fordømte magen.

Visste du at over én million nordmenn lider av irritabel tarm? Men hører vi mye om det? Nope.

hva skjer nå da?

For det første, kuttet jeg ut alt som kunne påvirke magen negativt. Som ost, melk, hvete, hvitløk, sterke krydre osv. Deretter prøvde jeg å innta små porsjoner med det meste, unntatt hvete. Det meste gikk greit, så nå spiser jeg ok, men holder meg unna de verste. Jeg legger ved en liste nederst! Da jeg omsider skulle få melk tilbake i kosten siden jeg elsker melk, skjønte jeg raskt at det var noe som ikke var greit. Jeg ble så dårlig av melk, og jeg blir enda veldig dårlig, så jeg har kuttet ut melk totalt. Det går greit i sauser eller når det er blandet inn, men ikke råproduktet.

hva er foodmap

FODMAP-karbohydratene absorberes dårlig i tynntarmen, og passerer derfor videre ufordøyd til tykktarmen, hvor tykktarmsbakteriene bidrar til gassdannelse. Økt gassdannelse kan både gi smerter, oppblåst mage og forstyrret avføringsmønster


Matvaregruppe
Lite FODMAP (kan brukes) Mye FODMAP
Frukt: Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, ananas Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, tørket frukt, fruktjuice, fruktose
Grønnsaker: Gulrot, sellerirot, tomat, grønne salater, spinat, oliven, poteter Asparges, blomkål, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, hvitløk, fennikel
Kornprodukter: Ris, havre, polenta, mais, surdeig av spelt Rug, hvete, bygg
Melkeprodukter: Laktosefri melk, rismelk, havre, soyamelk av soyaprotein, brie, harde oster, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Melk, is, yoghurt, bløte oster
Søtt: Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning

Dette er selvfølgelig bare en oversikt, men jeg merket at jeg reagerte på det meste. Det har resultert i et lite variabelt kjøleskap, men jeg holder på å bli vant til det å bruke mer veganske og vegetariske produkter. Jeg merket også at apetitten endret seg da jeg ikke tålte så mye, og det er en av pågangsmotorene for at jeg har begynt å leve et mer plantebasert kosthold.

Det viktigste jeg vil si er at det alltid er lurt å snakke med en lege eller fagperson før man begynner å eksperimentere selv, men jeg hadde nok ikke klart meg uten denne dietten, eller jeg hadde jo forstått at det var noe, men nå kan jeg jobbe meg bedre. Og så er det viktig å ta vare på psyken, slappe av, og ta hver dag som den er. Det er tøft for meg å åpne opp om dette, spesielt med tanke på at jeg faktisk enda sliter med det, og at jeg til tider har så vondt at det kan påvirke hele dagen. Det som gjør at jeg skriver om det er fordi jeg er sikker på at andre sliter med det samme, og at jeg synes at det bør snakkes mer om. Det er tross alt veldig vanlig, men da jeg oppdaget det, følte jeg meg veldig alene. Så klem fra meg og den irriterte magen min <3

Noen ting studietiden har lært meg

Ett år er gått siden jeg trådte inn i rollen som student. Jeg har vært med på utallige forelesninger, og akkurat som alle andre studenter har jeg kjent på eksamensstresset. Det er lite som kan måle seg med tyngden som forsvinner når man leverer inn en eksamen eller har fått “bestått” i et fag.

Jeg har to år igjen, men tenkte å dele noen ting jeg er har erfart som student.


24 timer i døgnet er ikke nok.
Slik min daglige rutine er, med både studier, jobb, praksis og blogg, er det ofte at jeg føler jeg kunne trengt en 10 timer til for å få gjort alt jeg må gjøre. Selv om flere andre har det på akkurat samme måte, merker jeg at jeg allerede nå gleder meg til praksis er over!

“Fattig student” får ny betydning når man blir glad for å handle på tilbud og er sparsom med smøret. Jeg tenker ikke mye på hva jeg kjøper inn bortsett fra at jeg holder meg unna kjøtt. Det har derimot blitt lettere å være snillere med miljøet, og det er jeg bare glad for! Å prioritere i alt man gjør får en betydning, fordi stipendet skal holde ut hele måneden, og tåler ikke impulskjøp samme dag som det kommer. Gått på den smellen 😉

“Kjærlighet og kos i ny forstand” Når folk vanligvis snakker om kjærlighet og mat, snakker de ofte om kjærester eller en flørt. Vel, som student priser jeg de gangene jeg får kommet hjem til familien til dekket bort og et nytt utvalg av middager. Jeg hadde glemt lukten av nystekt lasagne, og hjemmelaget kylling og ris. Eller grillmat! Nam. Det blir en slags luksus, og da er det godt med litt kjærlighet fra mamma og pappa når man er singel og student.

Å bry seg om utdanning er så KULT. Jeg er engasjert igjen, merker det på kroppen, og jeg har blitt med på så mange aktiviteter på studiet. Av 20 000 studenter har jeg funnet min plass. Jeg vet hva jeg vil gjøre, og jeg er på reisen mot mitt mål. Å bli sykepleier.

Eneste dato som betyr noe er….. stipenddagen! Altså, har man ikke vært student og kjenne krisen bygge seg opp en uke før man får stipend så har man ikke vært skikkelig student. Jeg har blitt flinkere å rasjonalisere bruken min, men jeg har spist havregryn og vann et par ganger….

Voksenpoeng. Etter jeg flyttet til Oslo fikk jeg plutselig en forkjærlighet for vaskemiddel, toalettpapir på salg og rengjøringsmidler. Ukesvasken blir til regelmessig vasking og jeg sanker voksenpoeng på helt elementære ting som å handle inn til leiligheten. Mitt lager av godis består av en toliters kanne med tøymykner fra harryhandel. Du vet, så jeg kan kose meg om ikke med noe annet enn god lukt… 🙂 Sanker også voksenpoeng på å alltid huske å kjøpe kollektivt billett. Selvfølgelig med studierabatt <3

Taco varer i en hel uke Som student har jeg virkelig blitt flink til å utnytte maten jeg har i kjøleskapet, og har klart å fordele middagene slik at det ble lunsj dagen etter. Likevel har jeg aldri helt klart å unngått å spise taco i fem dager etter jeg laget det. Kanskje noe av det positive med å være student og alene, i tillegg til å være singel. Tacoen man spiser fredag, blir middag lørdag, lunsj søndag, lunsj mandag og lunsj tirsdag. Hvem kaller ikke det hverdagsluksus?

Nye vennskap. Denne trenger vel jeg kanskje ikke utdype mer, men det er noe spesielt med å studere med likesinnede og folk som tenker noen lunde likt. Det blir en livsstil, og jeg kunne ikke klart meg uten de menneskene jeg har møtt i Oslo. Motivasjon, glede, tårer og hjerter som banker likt.

Hjemlengsel. Det er helt ærlig ikke så veldig ofte jeg får hjemlengsel til Bergen. Selvsagt (!) savner jeg venner, familie og de jeg bryr meg om i Bergen, men ikke byen. Det er så mye som gleder meg, og jeg har så mye å ta meg til at jeg nesten ikke rekker å unne byen i mitt hjerte en tanke. Men, når det regner derimot (som ikke er sååå ofte, men innimellom) kjenner jeg hjertet mitt dunker ekstra for byen mellom de syv fjell. Da er det en følelse om at jeg vil hjem snart igjen. For det er rart med det. Familien savner jeg hele tiden og vennene mine tenker jeg på daglig, men hjem har blitt mer Oslo, men det vil aldri ta plassen til min store kjærlighet som er B.e.r.g.e..n.

Jeg er 22 år. Student. I denne store lille byen har jeg funnet ut så mye om meg selv, hva jeg står for, og hvem jeg vil være. Det viktigste er ikke alltid målet sier de, men reisen. Denne reisen har gjort at jeg har funnet noen deler av meg selv på veien som jeg vil alltid ta med meg, og bevare. Bli trygg på meg selv og det jeg vil gjøre her i verden.

Lage mine egne fotspor….

my new tattoo: serendipity

serendipity: an aptitude for making desirable discoveries by accident.

✗✗✗

Jeg har ventet så lenge på dette øyeblikket. Drømt om det flere ganger, sett for meg hvordan det skulle bli. Nå sitter jeg her, én tatovering rikere. Den betyr mye for meg. Det gjør begge, men denne er spesiell. Som den andre, laget jeg også denne… Helt siden januar har jeg drømt om å ha det skrevet på ryggen. Ordet “serendipity” betyr at man “finner” noe når man ikke venter det, og at det vil være en positiv oppdagelse. For meg kan det være at jeg har funnet meg selv litt bedre etter å ha flyttet til Oslo, eller hvor lykkelig jeg har blitt etter å ha startet på sykepleien og møtt fantastiske sjeler som betyr alt for meg.. Det handler om de små tingene, som når du står rett opp og ned, kanskje ikke virker så mye, men hvis du zoomer ut, så betyr det alt. ♥

the dreamer´s club

Ubesluttsom. Ofte er det flere ting jeg tenker på samtidig, og da er det mye jeg vil i akkurat samme sekund. Det er ikke lett å bestemme seg, og jo flere valg, jo vanskeligere er det.

Organisert kaotisk. Rommet mitt er enten helt ryddig, så ryddig at det ikke ser ut som det er noen der. Slik varer det i et par dager før den kaotiske Silje kommer og bombarderer rommet igjen. Da er det klær overalt og jeg lever i en slags limbo frem til neste gang jeg rydder.

Inspireret av lite. Jeg har lært meg å finne glede i de ørsmå tingene. De som er lett å glemme. I en hektisk hverdag er det lett å bli revet mer. Oftere og oftere stopper jeg opp og zoomer ut. Da ser jeg ofte mye mer, og legger merke til små ting som gleder meg eller som jeg merker at jeg får et forhold til. En følelse eller en hendelse som gjør inntrykk.

– english – 

Indecisive. Often there are several things I’m thinking about at the same time, and then it’s a lot I want in exactly the same second. It is not easy to decide, and the more choices, the harder it is.

Organized chaos. My room is either completely tidy, so neat that it doesn’t look like there is any there. So it lasts for a couple of days before the chaotic Silje is coming and bombarding the room again. Then it is clothes everywhere and I live in a kind of limbo until the next time I clean.

Little is left of. I have learned to find pleasure in the tiny things. Those that are easy to forget. In a hectic schedule, it is easy to get carried away more. More often and more often I stop up and zoom out. I often see a lot more, and notice the small things that pleases me or that I notice that I get a relationship with. A feeling or an event that makes an impression.

Blomster er livet. Jeg gleder meg sånn til stipendet kommer. Da skal rommet mitt bli enda grønnere. Masse grønne planter skal friske opp det nå veldig ryddige rommet mitt. Ahhhhh.

Blitt mer plantebasert ellers også. Jeg blir ofte litt irritert over at folk skal sette en merkelapp på hva de for eksempel spiser, som veganer eller vegetarianer, eller om det er glutenfritt eller ei. Vanskelig å forklare, men for meg er det en selvfølge at man skal kunne spise det man vil. Likevel (!) har jeg fått et mye sunnere perspektiv på mat og hva jeg putter i meg (sett bort i fra mat, Pepsi Max <3 og godis). Derfor er jeg på samme måte stor tilhenger av å påvirke folk til å velge mer plantebasert mat. Dette kommer i et eget innlegg!

Chill Hits akkurat nå hører jeg på favorittmusikken min. Sanger man kan ligge i sengen, lytte, kjenne rytmen og drømme seg bort.

– english –

Flowers is the life. I can’t wait till the scholarship coming. When will my room be even greener. Lots of green plants to freshen up the now very tidy my room. Ahhhhh.

Been more plant-based otherwise also. I am often a bit irritated that people are going to put a label on what they eat, for example, that vegan or vegetarian, or though it is gluten-free or not. Hard to explain, but for me it is a matter of course that one should be able to eat what you want. But I’ve come to a much healthier perspective on food and what I put in me (apart from food, Pepsi Max < 3 and eye candy). Therefore, I am in the same way big fans of to influence people to choose more plant-based foods. This comes in a separate post!

Chill Hits right now do I listen to my favorite music the songs you can lie in bed, listen, feel the rhythm and dream away.

alle bildene er fra Pinterest

Høy puls, jeg kjenner hjertet pumper litt raskere. Jeg kan kjenne dunk dunk dunk. Jeg er som jeg har sagt alt for mye, litt sliten nå, men jeg er så lykkelig. Skikkelig glad av slik jeg har det akkurat nå, og det er på grunn av mine venner, familie og meg selv. No drama, og det er godt. Hjertet dunker raskere fordi jeg er forelsket i slik jeg har det nå.

“Winter is coming” heldigvis er vi ikke kommet så langt mot høsten, men jeg skal være ærlig. Sommer er bra, jeg elsker å kunne gå i lettere klær og lufte tærne innimellom regndråpene. Det er likevel noe med meg som gjør at jeg gleder meg til å pakke meg inn i gode gensere og finne frem tepper – selv om jeg har trengt det litt nå i sommer også. Høsten er så fin og den kommer med gode unnskyldninger med å bare sitte inne og se på ruskeværet utenfor.

Read and write det var en del av dere som kommenterte da jeg postet artikkelen for Det Nye at dere ville lest boken min hvis jeg noen gang skrev en. Jeg skriver mye, og tenker enda mer. Jeg setter stor pris på at mine små ord treffer hjertet ditt.

– english – 

High pulse, I know heart pumps a little faster. I can feel the THUMP THUMP THUMP. I am as I have said too much, a little tired now, but I’m so happy. Real fond of as I have it right now, and it is because of my friends, family and myself. No drama, and it’s good. Heart pounded faster because I’m in love with the way I have it now.

“Winter is coming” Fortunately, we haven’t come so far to fall, but I’m going to be honest. Summer is good, I love to be able to go in easier clothing and fanning your toes in between the raindrops. It’s still something to me which makes me look forward to package me into good sweaters and find rugs-even though I have penetrated it a bit now in the summer as well. The fall is so nice and it comes with good excuses to just sit inside and look at the nasty weather outside.

Read and write it was a part of you that commented when I posted the article for the new that you would read my book if I ever wrote a. I write a lot, and think even more. I appreciate that my little words hit your heart.

from the dreamer´s club.