Minner

1/3

 ☛ my squad is cooler than yours ☚ 

Det er over en uke siden jeg hadde mine siste timer med gjengen på skolen for sommeren. Bildet under gir meg alle assosiasjoner med Grey´s Anatomy! Haha. Vi har hatt mange kule øyeblikk, og det er spesielt å gå gjennom mye sammen. Dette året har gått altfor fort, det har føltes som om at jeg har ventet og ventet på en berg- og dalbane i evigheter, og da jeg først gikk på, var turen over før jeg merket det. Jeg har likevel merket mye. Jeg har fått en følelse om at jeg er tilfreds og lykkelig med det jeg gjør, og jeg gleder meg til skole hver dag. Mange nye mennesker som har inntatt en plass i hjertet mitt, og andre som jeg ikke klarer å leve uten.

Som disse to. Herlighet så glad jeg er blitt i de ♥

Det føles rart at jeg om to år er ferdig utdannet sykepleier. Eller ferdig er jeg ikke, og vil sikkert aldri bli, men da er jeg klar for å innta “voksenlivet”… eller er jeg det? Jo eldre jeg blir, for hver dag, merker jeg hvor mye jeg vil gjøre, oppnå, og oppleve. Jeg kjenner at tørsten etter å kjenne flere kulturer og gjøre spennende ting, fyller hjertet mitt mer enn det å ville etablere seg. Så hvem vet. Kanskje jeg en gang til vil være like spontan og tøff som da jeg bestemte meg for å følge hjertet, som den gangen var til ☛ Oslo. Og hvor glad er jeg ikke for det?

Jeg gleder meg til ferien slutter i august, slik at jeg kan gå neste år på skolebenken i møte. Men før det skal jeg nyte fri, sommer, festivaler og venner, i hovedstaden. 

finn meg i månedens Shape Up

“jeg tenker ofte at nå skal jeg bli skikkelig fit. tingen er at jeg elsker sjokolade litt for mye, og det er helt greit.”

En pirrende følelse. Jeg kjenner at håndflatene er svette, og jeg kjenner hjertet tripper litt, banker litt raskere. Gleden, nervøsiteten, jeg vet ikke. Kan ikke forklare det. Å se noe jeg har skrevet, være i en papirutgave. Arkene føles lette mot fingertuppene. Febrilsk blar jeg meg forbi side for side. Det er ikke det at det er en veldig viktig sak, men følelsen av å bruke stemmen min, ordene mine, til å inspirere andre gjør meg, lykkelig og glad. Å se mine ord på trykk, det kan ikke forklares. Da jeg ble intervjuet av Bergens Tidene for noen år siden, var det noe annet. Dette er begynnelsen. Flere skal det bli.

“jeg er svært ydmyk. dette er ikke siste gang du ser mine ord på trykk.”


Jeg
skriver om kroppspress, mine følelser om alt dette hysteriet. Kanskje det blir enda mer kroppspress ved å nemlig diskutere det, men jeg må si at jeg føler at dagens syn har endret seg litt til det positive, fordi alle gjør opprør mot illusjonen av sosiale medier.

Hvis du vil lese, plukk opp Shape Up!

my girl squad: event med nouw

inneholder lånte produkter

wine, dine and laughter

Gårsdagen var en skikkelig hit! La oss si enkelt og greit at denne uken har vært hektisk fra start til slutt, men det er så verdt det. Og ikke nok med det, men så var det så gøy på eventet i går med @Nouw . At gjengen fra Sverige kom, og at vi fikk samlet en knippe jenter fra Norge var så kjekt. Som @Ingridbjugan sa: “Visste ikke at du hadde dialekt!” Det er rart, vi føler jo at vi kjenner de fleste, men egentlig gjør vi ikke det. Så derfor er det veldig godt med sånne tilstelninger. Mange klemmer, latter og god mat hos Albert Bistro. De har som motto “A little piece of Paris in Oslo” så hvis du liker fransk cuisine, er dette stedet for deg!

Så fint arrangert av @karolinesmadal @elinskoglund @tessb . God stemning fra start til slutt!

Fine @henriettehonsrud. Dressen min fikk jeg låne av Day Birget et Mikkelsen, 2ND DAY, og den er så klassisk og kul. Jeg digget den med røde sko og rød veske. Litt farge må til!

Flinke Annie tok bildene!

Du vet når du har god tid, så ender du opp med å få dårlig tid? Jeg skulle pakket bagen, gjort meg klar, og vært fiks ferdig nå egentlig, så jeg får sette igang og gjøre meg klar. Bursdag, deretter hytten for helgen! Det blir godt å se familien igjen!

God helg mine knupper!

LAUNCHING: ON:U x SILJE ØKLAND

Okei, denne posten har jeg gledet meg som et lite barn på juleaften til, jeg har bare ventet til jeg har funnet ordene – fordi jeg er målløs. Da jeg startet å blogge, var det i hovedsak fordi jeg trengte et sted å være kreativ, skrive ned tanker og føle at jeg kunne være på et annet plan enn det som skjer ellers i hverdagen. Det er min lille dagbok.

Vel, for noen uker siden, var jeg på et møte som gjør at jeg går en utrolig spennende høst i vente. Da jeg ankom møtelokalet, satt jeg i resepsjonen og tittet forsiktig opp på en sånn plakat med en dame som har en klokke på armen. “Shit, hun er heldig, tenk å være en av de som er på plakatene.” tenkte jeg. Uten å tenke videre på det, gikk jeg inn med et smil, litt nervøs og veldig spent. Det viste seg at lille meg, den korte jenta som alltid har tullet med at hun er så lav, ikke rett for modelljobben, skal representere en ny kjede som åpner i november. Ja, du leste rett. Jeg, lille meg, skal være modell for den nye kjeden, ON:U!


“And in that moment everything was perfet. Not that kind of perfect where nothing is wrong, but the kind of perfect where the wrong don´t matter.”


ON:U
(som uttales on u), skal være en kjede som er tilpasset oss yngre. Personer i alderen vi er i nå, og stilen skal være en blanding mellom casual og edgy, men også avslappet og kul. Når vi har snakket om “looken” er det mørke trevegger, grønne planter, en enkel skjorte og den avslappende søndagsfølelsen. Det skal ikke være en perfekt illusjon om at alle ser perfekte ut.

Tenk, tenk at lille meg skal pryde plakatene i en helt ny butikk. Første butikk åpner allerede 24 november på Oslo City, og jeg håper du vil være med meg på denne dagen! Det blir spesielle rabatter for mine fine lesere selvfølgelig, og så blir det mange konkurranser på bloggen i samarbeid med ON:U – og så utrolig fine premier. Event kommer veldig snart!

Følg gjerne med videre, jeg synes dette er utrolig spennende! Du kan følge ON:U på instagram onu_official. Jeg gleder meg så mye til å ta dere med på dette prosjektet. Det blir photoshoot neste uke, og da skal jeg få filmet BTS. Dette blir så rått!

love, my loves

for en følelse

Første dagen er over, og jeg sitter igjen med så mange inntrykk. Dagen har gått til flytting, men også egentid med mamma og pappa. Det er godt innimellom det også, selv om jeg er voksen, flytter vekk til en annen by så er det godt å kjenne på den tryggheten de gir meg. Det var så koselig, flere vinglass, flere matretter og mange latterfylte stunder senere sitter jeg nå i leiligheten. Min første natt i Oslo. For en følelse. Endelig skjer det. Fy søren, jeg har egentlig nesten ikke ord annet enn glede. Jeg er spent, nervøs og utfattelig lykkelig. Stolt over at jeg gjør det og veldig glad for at det er så mange som støtter meg.

I morgen må jeg pakke ut av de uendelige kassene jeg har med, og få kjøpt inn en del ting. Mamma og pappa blir til litt ut på dagen før de reiser tilbake til hytten. Litt shopping og kanskje en lunsj skal tilbringes med dem før jeg er her igjen alene. På et nytt fantastisk eventyr! Et eventyr som jeg håper at du vil følge med på og være med meg på denne reisen som jeg har lagt ut på.

​god natt, my loves

et nytt kapittel

Først må jeg si tusen tusen takk for alle hyggelige kommentarer, hilsener og lykkeønskinger for når jeg nå flytter til østover. Det føles uvirkelig, stort og helt rart egentlig, men likevel kjenner jeg at det er riktig. Det er helt riktig faktisk. Det er på tide og jeg går rundt og bare venter på at dagen skal komme.

De siste ukene har jeg tenkt mye på hvordan jeg flytte fra Bergen på. Jeg har omgitt meg med gode venner, en god del jobb og det å gjøre ting jeg vil huske.

I morgen skal jeg til familien og spise middag. Det føles rart å skulle flytte “så langt” bort fra dem, siden jeg er så familiekjær. Jeg gleder meg sånn til å se dem igjen, og det at jeg kommer tilbake om noen år til verdens beste by er jo en stor glede i seg selv. Bergen er og forblir min hjemby. 

De neste dagene blir det feiring og fest med godt selskap. Det er så mange gode venner og personer jeg kommer til å savne. Det blir vanskelig å dra fra dem uten å feire nettopp det å være venner. Det å ha noen å være glad i.  

Woops. Der gikk tiden for fort igjen, slik den alltid gjør – så jeg får hoppe i dusjen og dra på jobb. Rart det også, at jeg om en uke er i Oslo og lever livet. Håper dere vil følge med! 

the sky is the limit

For en fantastisk tøff, rå og utrolig tur vi gikk. Jeg hadde aldri i livet trodd at det skulle bli så tøft som det ble, jeg som er vant til å gå fjellturer og løpe en god del. På en måte tror jeg at det hadde noe med at jeg ikke var mentalt klar, jeg bestemte meg klokken 01 om natten at jeg skulle være med, og vi dro i 8-tiden. Så man kan jo si at jeg ikke hadde fått latt det synke inn.

Josh og Just, de jeg gikk denne turen med, var bare helt fantastiske turkamerater, og jeg må si at jeg gleder meg til jeg ser de igjen om ikke alt for lenge. Det er rart at noe så tøft og tungt som denne turen fikk jeg dele med noen som jeg ikke kjente så godt, og det gjorde det nesten bedre. Vi snakket om alt – fra fremtidsplaner, til fremtidige kjærester. Ja, you name it!


What a hike it was. Unbelievable. I´d never thought it would be that though, but at the same time I don´t think I was mentally prepared. I decided the night before, haha! Josh and Just, my hiking buddies were awesome. Can´t wait to see them again for new adventures.

Noen av bildene er lånt av flinke @justandreas

Vi brukte åtte timer på denne turen, og det var små bruddstykker av den 22 km lange turen jeg følte at jeg ikke klarte mer. Jeg måtte hente alt jeg klarte av krefter innenfra og pushe meg videre. Denne jenta her hadde jo tross alt søkt opp turen, der stod det 8-timer. Jeg tenkte det var såkalt “turisttid” og jeg beregnet ca 5. Pakket for disse fem timene. Ikke nok sa du?! Jepp, du leste riktig.

På veien så vi også en kineser eller to som stod og gråt, tydelig overrumplet over at turen var litt tøffere enn antatt. La oss si det sånn, hadde jeg ikke sett de, kan det ha vært det var meg som gråt. Sulten, sliten og umotivert i noen minutter på vei tilbake.

We used around 8 hours and there were small moments in that 22 km long hike were I wanted to quit and go home. I had food for less than 5 hours so you can image me cold, hungry and tired. Haha, but it got better when I saw some chinese people crying on their way home. Made my day and made me push myself harder.

Det øyeblikket når du sitter og vifter med beina utenfor et stup, kjenner at det er ingenting som beskytter deg og holder deg igjen, da føler du deg levende. Energien vokser og du smiler. Er glad for å være der, og det var verdt strevet!

The moment when your sitting there – feeling the air. There´s nothing that can compare to this. You´re happy you did it, because it was all worth it. 


Følg de på instagram, @joshlynott og @justandreas

Den var nok litt tøffere enn jeg hadde først antatt, men jeg er sikker på at jeg skal gå den igjen, og da vil jeg overnatte. Se soloppgangen. Nyte turen. Vi skulle jo tross alt til Ekstremsportveko – den dagen skulle vi rett på fest. Fordi vi brukte et par timer mer enn vi trodde ble det null dusj og rett på alkoholen på meg. Men det var verdt det. Selskapet, naturen og minnene er det som gjør at jeg sitter her og er stolt. Stolt over å være norsk, stolt over å være en av de som får oppleve naturen når den er barsk og rå. Og litt stolt over meg selv fordi jeg har funnet flere andre steder jeg skal bestige innen året er omme!

Harder than I´d imagine, but I´m certain I´m hiking it again – but then I would stay the night and see the sunrise. I´m kinda proud. Proud of being norwegian and proud of myself for finding new adventures to explore and hike within a year!

siden sist

Så i går bestemte en venninne og jeg for å ha oss en kaffe. De siste dagene har mildt sagt vært hektiske. Jeg har blant annet vært på Trolltunga og på Ekstremsportveko på Voss på under tre døgn. Så, litt lite søvn, og mye å gjøre, da blir det ikke mye tid foran skjermen.

I går bestemte vi oss for å dra å shuffle litt etter kaffen og ølen min, haha, så da ble vi en hel gjeng. Det var så kjekt, og deretter bar det til silent disco. Det må være noe av det gøyeste jeg har vært med på. Alle har hodetelefoner og man kan skifte mellom to kanaler. Stemningen var på topp og vi hadde det alle tiders!

Bildene fra turen kommer i morgen 🙂

Jump off clouds

eventyret er sponset av Skydive Voss

Det er så mange følelser jeg sitter med. Jeg kunne flere ganger ta meg selv i å sitte og drømme meg bort. Smile uten grunn. Tenke tilbake på det største eventyret jeg har vært med på, og som jeg gleder meg til å fortsette med. Ord blir fattige, eller, jeg har så mye jeg vil fortelle, forklare og beskrive, men jeg har ikke ord som forklarer det godt nok. Magisk er vel en start.

Vi ankom Skydive Voss tidlig på dagen. Siden fallskjermhopping handler så å si alt om riktig vind og sikt, gikk det et par timer til å slappe av og lade opp til det som skulle bli høydepunktet på hele dagen, uken, måneden, ja, dere skjønner tegningen 🙂

Da vi fikk klarsignal, slo hjertet et ekstra slag. Endelig var det på tide å gjøre seg klar, med instruktørene som hadde hver sin tandemhopper – fikk høre hva jeg skulle gjøre. Viktigst av alt etter sikkerheten fikk jeg høre flere ganger at jeg måtte smile og kose meg. Dét, kan jeg love dere at jeg gjorde!

Følelsen av å sitte på kanten av flyet kan ikke beskrives. Det gikk så fort, men alle de følelsene som kriblet i magen og gjorde at det eneste jeg tenkte var “hopp da!” Jeg var ikke nervøs i ett sekund på forhånd eller mens jeg satt der. Jeg følte meg trygg, instruktøren fortalte hele tiden hva vi skulle gjøre underveis, slik at det ikke var noe jeg ikke forstod.

Selve hoppingen tok ikke mer enn en 40 min fra vi var på bakken til jeg var nede igjen. Selve flyturen tar omtrent 20 minutter, og da kan du tenke deg at man ikke brukte mer enn 7-8 minutter ned igjen. Det var helt utrolig at det var over så kjapt.

Jeg kan kun forklare det med at jeg har blitt forelsket i noe som har bergtatt meg og slukt meg. De første timene etter hoppet, trippet jeg og jeg ville kun tilbake igjen. Da la jeg ut et bilde på facebook, og de ordene jeg klarte å si var

Jeg har endelig gjort noe jeg har ønsket meg i det som føles som en evighet. Jeg har funnet en gnist som har blitt tent og slått til flammer. En lidenskap som har slukt meg. Et eventyr har startet! 

Skydive Voss var et så innbydende sted. Fra vi kom inn ble vi tatt godt i mot med den beste hjelpen vi kunne fått. Det var folk fra flere andre land, det er tydelig at det er mange som synes Voss er et perfekt å hoppe i. Det kan jeg være helt enig i. Instruktørene var utrolig hyggelige og jeg følte da jeg gikk derfra at jeg har møtt mennesker som lever ut drømmene sine og får gjøre det de elsker. Jeg har blitt hektet, fordi jeg ble tatt så godt i mot og opplevde det som om en drøm man vil drømme hver kveld.

sett videoen på høyeste oppløsning 🙂

Sett deg tilbake og se videoen, og nyt. Jeg gleder meg til jeg skal opp igjen. Tusen takk for begynnelsen på et eventyr jeg gleder meg til å utforske, Skydive Voss!

lost of words

Sier et bilde egentlig mer enn tusen ord? Det kan jeg love deg. Jeg er tom for ord, men har likevel så mye å si. Derfor lar jeg dere glede dere over dette bildet, og kan fortelle dere at selv om jeg var nede på bakken igjen klokken 16, har jeg enda ikke landet. Dette er det største jeg har gjort, og det har tent en ild i meg jeg ikke visste jeg hadde. I morgen. Da skal jeg ha funnet ordene som forklarer det utrolige jeg har vært med på. Bare vent.