Inspirasjon

fortell meg at du elsker meg

“The most exciting, challenging and significant relationship of all is the one you have with yourself. And if you find someone to love the you you love, well, that’s just fabulous.”

Iført morgenkåpen trasket jeg ned trappeoppgangen for å hente noen leveringer. Plutselig fikk jeg følelsen av at jeg var Carrie fra Sex & the City. Kanskje har jeg sett litt for mye på serien mens jeg har hatt stigende feber det siste døgnet, eller kanskje i akkurat det øyeblikket følte jeg meg litt lost. Litt alene. Fadderuken er i gang, og jeg får ikke være med på det. Kanskje er det like greit så jeg får bli sterkere og frisk til resten av uken, men likevel. Der stod jeg da, på utsiden av bygget, i ført en hvit morgenkåpe. Klokken 17:00 en tirsdag ettermiddag.

disse vakre bildene tok jeg sammen med Øyvind, @ganeshfoto (lenke til instagram).

Det var en av de dagene, hvor sekunder går over til øyeblikk, og minuttene forsvinner. Sivet rundt vinket til meg, mens den lille stripen med sol kysset huden min.

Nå skal jeg tulle meg inn i morgenkåpen, nyte et glass med pepsi max og se videre på serien. Jeg håper dere som har fadderuke holder dere friske, koser dere og at dere nyter dagene.

my new tattoo: serendipity

serendipity: an aptitude for making desirable discoveries by accident.

✗✗✗

Jeg har ventet så lenge på dette øyeblikket. Drømt om det flere ganger, sett for meg hvordan det skulle bli. Nå sitter jeg her, én tatovering rikere. Den betyr mye for meg. Det gjør begge, men denne er spesiell. Som den andre, laget jeg også denne… Helt siden januar har jeg drømt om å ha det skrevet på ryggen. Ordet “serendipity” betyr at man “finner” noe når man ikke venter det, og at det vil være en positiv oppdagelse. For meg kan det være at jeg har funnet meg selv litt bedre etter å ha flyttet til Oslo, eller hvor lykkelig jeg har blitt etter å ha startet på sykepleien og møtt fantastiske sjeler som betyr alt for meg.. Det handler om de små tingene, som når du står rett opp og ned, kanskje ikke virker så mye, men hvis du zoomer ut, så betyr det alt. ♥

vin, venner og vakker natur

Halloen fra …… Karlstad! Jeg gikk akkurat inn hotelldøren, for vi er på biltur til Stockholm i løpet av de neste dagene. Det er en etterlengtet tur. Jeg visste ikke om jeg ønsket å dra nok til å faktisk pakke bagen og dra. Men her er jeg, og nå er jeg veldig glad for at jeg trosset meg selv. For nå er vi her, og jeg er klar for å nyte!

Ville bare stikke innom og hilse på! Vi snakkes i morgen!

namaste

“Actually, I just woke up one day and decided I didn’t want to feel like that anymore,
or ever again. So I changed. Just like that.”

Plutselig stod jeg der. I sivet. Uten topp eller noe å dekke meg til med. Likevel følte jeg meg trygg og sikker. Jeg følte meg vakker. Den lille brisen som smøg seg forbi sivet ga meg gåsehud på armene, men så kom solen.
Jeg har de to siste dagene drukket altfor mye vin, spist god mat, og kjøpt meg en plante. Det har vært fokus på å ikke gjøre så mye, bare slappe av. Det har blitt mye latter, og kvelden i går, med reker og vin sammen med Mira og kjæresten. Hver gang jeg er med de, så storkoser jeg meg. Elsker øyeblikkene vi har.

Nå ligger jeg i sengen, har allerede lagt her i noen timer, og planlegger å gjøre det enda mer. Formen er som så, og jeg redigerer flere prosjekter samtidig. Det ligger i detaljene! I kveld kommer ny sminkevideo ut.

– english – 

I stood there in the grass. Without anything I could hide behind, but I still felt beautiful. The little wind that came, but the sun followed.
I´ve been drinking too much wine the last two days, but its all good. I feel so happy and had so much fun. I drank wine and ate shrimps with Mira and her boyfriend last night. That´s the kind of nights I live for. The small moments. True friendship. I´m lying in my bed now, editing a couple of projects at the same time. Tonight there will be a new makeup video!

namaste

the dreamer´s club

Ubesluttsom. Ofte er det flere ting jeg tenker på samtidig, og da er det mye jeg vil i akkurat samme sekund. Det er ikke lett å bestemme seg, og jo flere valg, jo vanskeligere er det.

Organisert kaotisk. Rommet mitt er enten helt ryddig, så ryddig at det ikke ser ut som det er noen der. Slik varer det i et par dager før den kaotiske Silje kommer og bombarderer rommet igjen. Da er det klær overalt og jeg lever i en slags limbo frem til neste gang jeg rydder.

Inspireret av lite. Jeg har lært meg å finne glede i de ørsmå tingene. De som er lett å glemme. I en hektisk hverdag er det lett å bli revet mer. Oftere og oftere stopper jeg opp og zoomer ut. Da ser jeg ofte mye mer, og legger merke til små ting som gleder meg eller som jeg merker at jeg får et forhold til. En følelse eller en hendelse som gjør inntrykk.

– english – 

Indecisive. Often there are several things I’m thinking about at the same time, and then it’s a lot I want in exactly the same second. It is not easy to decide, and the more choices, the harder it is.

Organized chaos. My room is either completely tidy, so neat that it doesn’t look like there is any there. So it lasts for a couple of days before the chaotic Silje is coming and bombarding the room again. Then it is clothes everywhere and I live in a kind of limbo until the next time I clean.

Little is left of. I have learned to find pleasure in the tiny things. Those that are easy to forget. In a hectic schedule, it is easy to get carried away more. More often and more often I stop up and zoom out. I often see a lot more, and notice the small things that pleases me or that I notice that I get a relationship with. A feeling or an event that makes an impression.

Blomster er livet. Jeg gleder meg sånn til stipendet kommer. Da skal rommet mitt bli enda grønnere. Masse grønne planter skal friske opp det nå veldig ryddige rommet mitt. Ahhhhh.

Blitt mer plantebasert ellers også. Jeg blir ofte litt irritert over at folk skal sette en merkelapp på hva de for eksempel spiser, som veganer eller vegetarianer, eller om det er glutenfritt eller ei. Vanskelig å forklare, men for meg er det en selvfølge at man skal kunne spise det man vil. Likevel (!) har jeg fått et mye sunnere perspektiv på mat og hva jeg putter i meg (sett bort i fra mat, Pepsi Max <3 og godis). Derfor er jeg på samme måte stor tilhenger av å påvirke folk til å velge mer plantebasert mat. Dette kommer i et eget innlegg!

Chill Hits akkurat nå hører jeg på favorittmusikken min. Sanger man kan ligge i sengen, lytte, kjenne rytmen og drømme seg bort.

– english –

Flowers is the life. I can’t wait till the scholarship coming. When will my room be even greener. Lots of green plants to freshen up the now very tidy my room. Ahhhhh.

Been more plant-based otherwise also. I am often a bit irritated that people are going to put a label on what they eat, for example, that vegan or vegetarian, or though it is gluten-free or not. Hard to explain, but for me it is a matter of course that one should be able to eat what you want. But I’ve come to a much healthier perspective on food and what I put in me (apart from food, Pepsi Max < 3 and eye candy). Therefore, I am in the same way big fans of to influence people to choose more plant-based foods. This comes in a separate post!

Chill Hits right now do I listen to my favorite music the songs you can lie in bed, listen, feel the rhythm and dream away.

alle bildene er fra Pinterest

Høy puls, jeg kjenner hjertet pumper litt raskere. Jeg kan kjenne dunk dunk dunk. Jeg er som jeg har sagt alt for mye, litt sliten nå, men jeg er så lykkelig. Skikkelig glad av slik jeg har det akkurat nå, og det er på grunn av mine venner, familie og meg selv. No drama, og det er godt. Hjertet dunker raskere fordi jeg er forelsket i slik jeg har det nå.

“Winter is coming” heldigvis er vi ikke kommet så langt mot høsten, men jeg skal være ærlig. Sommer er bra, jeg elsker å kunne gå i lettere klær og lufte tærne innimellom regndråpene. Det er likevel noe med meg som gjør at jeg gleder meg til å pakke meg inn i gode gensere og finne frem tepper – selv om jeg har trengt det litt nå i sommer også. Høsten er så fin og den kommer med gode unnskyldninger med å bare sitte inne og se på ruskeværet utenfor.

Read and write det var en del av dere som kommenterte da jeg postet artikkelen for Det Nye at dere ville lest boken min hvis jeg noen gang skrev en. Jeg skriver mye, og tenker enda mer. Jeg setter stor pris på at mine små ord treffer hjertet ditt.

– english – 

High pulse, I know heart pumps a little faster. I can feel the THUMP THUMP THUMP. I am as I have said too much, a little tired now, but I’m so happy. Real fond of as I have it right now, and it is because of my friends, family and myself. No drama, and it’s good. Heart pounded faster because I’m in love with the way I have it now.

“Winter is coming” Fortunately, we haven’t come so far to fall, but I’m going to be honest. Summer is good, I love to be able to go in easier clothing and fanning your toes in between the raindrops. It’s still something to me which makes me look forward to package me into good sweaters and find rugs-even though I have penetrated it a bit now in the summer as well. The fall is so nice and it comes with good excuses to just sit inside and look at the nasty weather outside.

Read and write it was a part of you that commented when I posted the article for the new that you would read my book if I ever wrote a. I write a lot, and think even more. I appreciate that my little words hit your heart.

from the dreamer´s club.

festivalklar: komfortabelt

reklame

Sommeren er proppet full av festivaler og god stemning. Jeg har i samarbeid med Eurosko, plukket ut noen sko som jeg har stylet med tre forskjellige looks. Det jeg har gått for da, er antrekk som er lette og komfortable, samtidig som at man kan føle seg litt ekstra pyntet og klar for festivalene.

a knit and comfortable sneakers. always a good idea. 

Dere kan finne de hvite sneakersene fra Eurosko her

Første dag med fri. Jeg tror jeg er bitt av basillen. Den basillen som kryper opp på deg mens du ligger i sengen, mens du iherdig prøver å fange bare én time til med søvn. Jeg har en durende hodepine som jeg er sikker på at kommer av at jeg har stresset. litt. for. mye. Når jeg da slutter å stresse og slapper av, faller himmelen ned på meg. Jeg kom meg likevel opp av sengen og har fungert ok i dag. Med flagget i hånden møtte jeg Kamilla som fikk lappen i dag. Gratulerer snupp♥

monday. coffee.

Våknet til lyden av folk utenfor vinduet. Gjennom gardinene kunne jeg se at det var sol, men litt overskyet. Lin-sengetøyet holdt rundt meg akkurat nok til at jeg var varm og kald samtidig.

Okei, dagen i dag kan umulig bli verre enn den som var i går, og da kan man vel trygt si at mandag er en etterlengtet dag! Jeg sov bort alt fra helgen, kroppen var sliten. Jeg var sliten. Derfor var kaffekoppen i dag en hyllest til ferie. Jeg våknet rolig, men skjønte ganske fort at jeg hadde forsovet meg til noe. Jeg hadde glemt frisørtimen min hos Maria i en limbo av slitenhet og distréhet. Heldigvis fikk jeg komme innom om et par timer! Elsker Head Frisør

but first, coffee

Jeg ble overrumlet og overrasket over hvor mye inntrykk det forrige innlegget mitt “Til deg som teller kjærlighetssorger”, gjorde på meg og på dere. Jeg fikk så mye respons at jeg brukte flere timer på å svare. Så tusen takk for at dere er med meg, leser og deler deres erfaringer og tanker.

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Hvorfor sier vi det egentlig? Ingen hopper vel bokstavelig talt i dusjen. Jeg skal somle meg til dusjen hadde vel vært bedre. Jeg skal somle meg rundt i leiligheten også, vaske litt klær, vaske og støvsuge hele sulamitten. Jeg har fått meg en ny venn, en flue. Den irriterer både meg og venner, den vil bare ikke forsvinne. Såå derfor må jeg lufte ut så den får fly videre og jeg får startet uken min. Nyt kaffen dere ♥


til deg som teller kjærlighetssorger

Lydene utenfor minner om en gammel film. Du hører at folk snakker, men du aner ikke om hva. Man hører latter og biler som brummer forbi. Musikk, den type musikk som spiller når folk danser pardans rundt bordene. Bordene rundt er så intime og små, at det er lett å dunke borti. I en av bygårdene ved siden av kaféen som blir til utested om kvelden sitter jeg. Bak et par lyse gardiner som ikke klarer å holde ute hverken solen eller mørket. Gjennom den hvite tskjorten ser jeg hjertet som forsiktig, men rolig dunker.

“Jeg ser på stjernene og jeg tenker på deg. Jeg lurer på om du er der ute og ser samme stjerner som meg, og om du tenker på meg. Om ikke lenger enn et øyeblikk, ett lite sekund.”

Jeg skal fortelle deg noe, sier hun. Visste du at det finnes milliarder av stjerner der ute, ja milliarder, og alle er forskjellige. Tenk deg at det kanskje ett sted der ute, finnes noen som sitter akkurat som oss nå, og lytter og ser. Men hva er vi? Hvorfor er vi her? Jeg ser på henne. Ti fingre, ti tær, to blå øyne og en munn. Lyst hår og solkysset hud. Sengetøy av lin og planter som en jungel på rommet. Hun ser ned på det lyse håret som ligger rundt skuldrene hennes. “Jeg klippet det av etter en kjærlighetssorg. Det var det eneste fysiske jeg kunne endre på med meg selv for å føle meg bedre.” Jeg ser på henne. Øynene hennes viser meg historien som utspilte seg. De forteller om mørke netter og mørke dager. De forteller sannheten om en som har talt kjærlighetssorger.

Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg selv, men jeg kan fortelle mine historier. Hvordan det føles å få hjertet sitt bristet, for å forsøke å plukke det opp igjen, om ikke helt, hvertfall noen av delene. Vi lærer så lenge man lever sies det, men det er vanskelig å se hva man skal lære av når man har det vondt.

Hvilket godt kan komme ut av det liksom?

Det var noen dager hvor jeg satt hjemme, fiksert på hva jeg kunne gjøre for å virke mer interessant. Legge ut en spesiell type snap, gå en ekstra tur for å legge ut mystory, eller være med venner for å få de til å fortelle hvor utrolig bra jeg hadde det. At jeg hadde det supert alene og han skulle bare visst hva han gikk glipp av. Det jeg ikke klarte å se, var hva jeg gikk glipp av, fordi jeg var besatt av en persons oppmerksomhet som ikke fortjente den. Jeg glemte meg selv.

Jeg kunne gjerne kommet med et tips om hvordan man får drømmekjæresten, eller “your long lost love” tilbake. Sannheten er, at ingen kan tvinge på noen kjærlighet. Er det ikke ment å være, så er det ikke ment til å vare. Det må være gjensidig. For en som har mye kjærlighet å gi, kan det virke håpløst å sitte i klisteret etter et par ganger. Man skulle trodd at man blir flinkere til å se tegnene, du vet, en slags advarsel før det går rett vestover. Vel, nei, jeg har blitt like blind hver gang, og kunne like gjerne gått med bind for øynene. Det jeg har blitt flinkere på er å skjønne om jeg gidder å bruke tid på dette. Jeg er kanskje blitt mer kritisk, men altså hvor mange frosker skal man trenge å kysse?

“Some things aren’t meant to last forever, but that doesn’t mean they weren’t supposed to happen at all.”- Gilmore Girls

Kjærlighet kan være så sinnsykt vakkert. Sommerfugler, den pirrende følelsen, nybarberte legger, og alltid nydusjet hår. Alltid ta på det fineste undertøyet for det kan jo være at denne frosken vil bli min prins. Men kjærlighet kan også være så sinnsykt irriterende. SMS-er i hytt og pine, misforståelser, og det verste av alt; når man ikke er på samme sted i livet. To forskjellige bøker. To forskjellige verdener. To forskjellige planeter. Kjærlighet kan ende i kjærlighetssorg, og alt man sitter igjen med er følelsen av at hjertet enda en gang er blitt bristet, og at man ikke klarer å finne den biten som mangler for å bli hel igjen.

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen leveregler for å gjøre frosker om til prinser som i eventyr. Jeg kan bare fortelle deg at det skulle vært en Disney-film som tok for seg prinsesser som klarte seg alene. Det er ikke så aller verst å være singel når man kommer over den kneiken skjønner du. I en periode sa jeg til folk, selvfølgelig på tull, at jeg var ufrivillig singel. Nå, etter mye jobbing med meg selv har jeg blitt frivillig singel. Jeg har ikke tid til flere frosker, og jeg har heller ikke tid til en prins som gjør meg blind.


Til deg som lærte meg å elske. Til deg som lærte meg å plukke meg selv opp og holde meg selv oppe alene. Til deg som lærte meg at jeg måtte nå bunnen før jeg kunne lære å klatre opp. Til deg som så på meg i mørket, og sa at jeg hadde gjort deg til et bedre menneske.. Til deg, som lot meg være en del av livet ditt, om ikke mer enn i et par øyeblikk.

Til deg, for meg.

blikkstille vann


Fortell meg at jeg lever.
Kjenner du det som jeg føler?
Kjenner du solen som kysser ditt kinn
eller
varmen som holder rundt deg.
Hører du det som jeg hører?
Lyden av blikkstille vann
eller
folk som ler, i det fjerne.
Ser du det som jeg ser?
Solen som vinker i det den går ned
eller
havet som ligger og sover.

Kjenner du det som jeg kjenner?
Det er kjærlighet det.

I går var det et øyeblikk hvor vi nøt synet av det stille vannet foran oss. Solen vinket farvel, og vi stod der. Det dryppet av meg. Jeg hadde allerede vært uti en gang. Flere ganger. Mellom all jobbingen har kroppen vært sliten. Noen netter sover jeg ikke mer enn et par timer, andre netter sover jeg så tungt at jeg våkner mer trøtt etterpå. Sinnet var tungt i går før jeg møtte min andre tvilling, Aron. Dere har sett han før. Vi så andre episode av Game of Thrones, herrefred. Ord kan ikke beskrive de følelsene jeg satt med. Sesongen er så bra, jeg elsker alle minutt av den episoden som ble sendt i går. Det gjorde godt å bare være. Senere gikk vi til Sørenga. Vi syklet på bysykkel. Frykten av å falle av ble erstattet av en intens glede av å le.

Vi lo, fryktløse mens vi syklet mot solnedgangen. Vi løp, latterfulle over broen.

Det er så mange av dere som har kommet bort til meg. Fortalt meg ting, eller sagt at dere setter pris på det jeg skriver. At jeg er vakker uten sminke, og at jeg skriver bra. Det kunne kanskje vært den mest klisjé tingen å få høre, men det er det ikke. For nå tror jeg det selv. For noen måneder siden hadde jeg aldri kunne lagt ut bildene over fordi de ikke var perfekte. Men nettopp derfor er de perfekte.

For vi er ikke det, men øyeblikket de ble tatt i, var det. Så takk for at du følger meg.

treningsspalten: å være del av et team

For noen fine dager det har vært! Da er det alltid mye gøyere å ta treningen utenfor i naturen eller være en del av team. Jeg har blitt ambassadør for Barebells, og det er jeg så stolt over. For meg handler det mer enn bare trening. Det handler om selvtillit, selvfølelse, lagarbeid og mye god stemning. Jeg mener, det å føle at man er en del av noe, et slags samfunn, med folk som bygger deg opp, hjelper deg bortover, og står bak deg, det er en god følelse.

Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg er en som liker å trene alene. Det er min tid å være bare meg. Det er en tid hvor jeg ikke tenker, en tid der Silje kan være Silje. Men jeg har funnet ut noe mer om meg; horisonten er mye lenger enn jeg trodde, og det finnes så mange gode metoder for å trene. Blant annet lagfølelsen man går glipp av. Etter øvelsen vi hadde på onsdag, var jeg full av endorfiner, jeg løp rundt og var en eneste optimistisk endorfinbombe. Jeg smilte fra øre til øre, og jeg kjente at akkurat der og da, var jeg lykkelig. Kanskje det var solen. Kanskje var det den harde økten. Eller kanskje, bare kanskje, var det følelsen av å være med på noe større enn meg selv, noe som vil forandre meg, og gjøre meg til en enda bedre person.

En stk lykkelig jente etter en tur til helvete og tilbake til himmelen. Disse produktene er såå gode!

Barebells- temaet ble med på Team WOD på Crossfit Lillestrøm. Jeg vet ikke med dere, men når man prøver noe for første gang (jeg hadde ikke trent Crossfit på over ett år!) så er man litt nervøs? Vel. Jeg følte meg som en blanding av Bambi på isen og Donald Duck der jeg stod mellom alle disse som er både sterkere, råere og tøffere. Det er lenge siden jeg har vært såå nervøs og følt meg liten.

Vi ble delt inn i lag, og jeg kom på lag med to tøffe gutter, som jeg med en gang prøvde å advare “nå sliter dere som har meg på laget deres!” Vi gikk opp, klare for økten. Jeg trodde det var én runde. Jeg var sliten av bare oppvarmingen, og ble sjokkert da jeg hørte at det var hele tre runder ….

Vi startet og jeg kjente adrenalinet bygget seg opp. Plutselig føltes kroppen lettere og sinnet mitt var fokusert. Lagarbeid. Vi gjorde det i etapper. Dekket for hverandre. Selv om de gjorde litt mer enn meg, og tok oftere over, gjorde jeg mitt. Jeg gjorde alt jeg klarte.

Vi kom på 2. plass. Plassen betyr ingenting. Det at vi klarte det – det at jeg fullførte selv om at jeg holdt på å gå i bakken flere ganger, eller at jeg holdt på å spy flere ganger, gjorde ingenting da. Jeg hadde fullført med hjelp av laget mitt. Jeg oste over av endorfiner og stolthet. Plutselig kom mersmaken!

Følelsen av å gå gjennom mens de andre klappet og heiet på oss, var upåklagelig. De siste solstripene på himmelen kysset ansiktet mens vi satte oss inn i bilen, tilbake igjen til hverdagen. I en liten stund der, glemte jeg alt og alle. Jeg var meg, kun Silje. Men jeg var del av et team.