Blogg

JEG FIKK HJEMLENGSEL

Hei dere! Ja, jeg lever enda. Det har vært noen dager siden jeg var innom her, og for det første så er det nok fordi været har vært så fint, så jeg har nytt både en og flere joggeturer istedenfor å være ute, men også at jeg har jobbet med en skoleoppgave. Dagene går fortere nå frem mot sommeren og jeg kjenner at jeg er utålmodig. Utålmodig på å kjenne varmen som klemmer hardt om meg, og sier at vi skal ha det kjekt denne sommeren. At jeg skal føle meg varm og trygg, så varm at man vil kaste seg i havet for bare en liten stund for å bli avkjølt. Jeg er utålmodig på å kjenne brisen i ansiktet og kjenne den lette vinden kysse kinnet.

Jeg fikk hjemlengsel 15. mai, dro hjem 16. mai og jeg har vært her siden. Feiret 17. mai med gode venner, og har vært hjemme og jobbet en del med oppgaven og andre ting, som å se på ørten serier og bare slappet av. Rart hvordan man tar seg tid til slike ting som serier når det er så mye annet man kunne gjort. Håper ikke jeg er eneste på akkurat det punktet… hehe!

Må bare legge ved dette fine bildet av lillebroren min og oss fra dagen han ble konfirmert. Jeg elsker denne lille store familien vår.

 

BEGYNN Å DAGDRØMME

Det er så nydelig å se solen som smiler igjen. Hvert år på denne tiden, når solen viser sitt sanne ansikt, løper folk i parken mens de drar med seg venner og mat, og setter seg i parken. Folk ler, leker og nyter det varme været som ligger som et teppe over landet vårt. De siste dagene har jeg vært litt rundt om; blant annet i Stockholm for én dag. Der var det så deilig å være der i det deilige været, spise is og nyte litt fri!

 

I dag skal jeg først på en spennende dag for en ny kampanje som kommer snart! Det blir gøy å se hva denne dagen bringer. Senere reiser jeg hjem til familien for konfimasjon i helgen, og det gleder jeg meg enda mer til. Å se familien igjen, om det så bare er for et par dager!

KOSER MEG I BANGKOK

annonse/ sponset tur

lokal tid: 23:05

Hei fra ….. Bangkok! Jeg må si jeg er overveldet av denne nye kulturen her nede! Etter en lang flytur på over 11 timer kom jeg meg omsider frem til denne nydelige byen. Jeg reiser sammen med Amazing Thainess, som skal vise oss de små urbane skattene som Thailand kan by på! Jeg har allerede vært her to netter allerede, så jeg har endelig klart å komme litt inn i søvnrutiner i tillegg til at jeg klarer å få i meg mer mat.

De første to dagene var jeg nemlig skikkelig uvel i kroppen. På et punkt trodde jeg at jeg var matforgiftet, men det var forhåpentligvis bare mangel på søvn! Nå er jeg endelig meg selv igjen. Under frokosten tok jeg to tallerkner om gangen jeg var så sulten, haha!

  

Jeg kommer nok til å skrive mer om reisen senere; jeg har jo så mange fine bilder jeg vil vise dere! I tillegg har jeg laget vlogger fra hver dag, men nettet er så dårlig så skal se om jeg får lastet opp i morgen tidlig!

I morgen skal vi rafte i en elv, i tillegg til at vi skal bade og gå på spa i “Hot Springs”? Gleder meg!

Håper dere har det fint

JEG HAR LANDET I….

lokal tid: 18:47

Hei mine fine. I løpet av ett døgn har jeg flydd over flere kontinenter, skiftet tidssone og sett over 5 filmer på en flytur! Det tror jeg må være en rekord for meg. Tidligere i dag landet jeg i Bangkok, og det har vært mange inntrykk så langt, men jeg sitter igjen med følelsen av at dette er et sted jeg vil reise tilbake til. Menneskene, nydelig natur og opplevelsen generelt. Bare det at jeg fikk vann da jeg satte meg inn i bilen til sjåføren gjorde meg rørt.

Om noen strakser skal vi spise middag, så jeg får vel få på meg klærne! Se frem til vlogger fra dagene her nede! I dag har det regnet litt, men det har passet bra, for jeg har fått massasje og slappet av. “Nå er jeg klar for litt mat..!” kjenner jeg magen rope, så vi snakkes!

-xX

 

 

 

KOMBO: FINE PASTELLFARGER

Kjenner du gradene kryper sakte, men sikkert oppover gradestokke som meg? Bortsett fra at det regnet litt i dag, var det ubeskrivelig deilig å se at snøen forsvinner hver dag som går. Jeg vet vi bare er i begynnelsen av april, men jeg er vel ikke den eneste som er helt klar for noe annet enn hvitt og regn! Bring the sun, pleaaase!

//Can you feel the sun carefully coming forward again, bringing us spring? Except the little rain drops today, it was quite good to see the sun melt away. Bring the sun please!

 

Det fineste jeg vil jeg bruke nå som våren forhåpentligvis viser sitt sanne ansikt veldig snart er duse og fine pasteller. Denne komboen av lys gul og hvitt vil bli en favoritt, men jeg må være ærlig og si at jeg allerede har brukt den flere ganger! Ikke så veldig lurt når det enda er vått, men pytt! Er det vår så er det vår 🙂

// The most beautiful thing I know this spring, will be the pastel colors. This combo of light yellow and white will be much used when the sun is shining and we can wear it without getting dirt on it… 🙂

bilder tatt av Madeleine Lohne

 

Jeg har blitt helt hektet på en ny serie! Anbefaler virkelig å se “Heimebane” hvis dere vil ha underholdning. I dag kom jeg gjennom til de episodene som ikke er tilgjengelig lenger, og nå føler jeg meg litt “tom” igjen. De fleste kan vel relatere seg til det når man har sett én, ja fire episoder på rappen og blir fanget i boblen… Woops. Får bare vente til søndag da!

DREAMER

I dag kjenner jeg at kroppen endelig begynner å gi slipp på denne forferdelige influensaen jeg har slitt med i nesten en uke! Det er helt rart hvordan man blir helt “avslått” når man ikke føler seg på topp! Heldigvis ble jeg mye bedre i går så jeg fikk reist på en kjapp tur til Hamburg! Det var en helt annerledes type tur, så tenkte jeg kunne skrive om det i et eget innlegg. Før føler jeg at jeg skrev oftere personlig og mer “dypt” hvis det er riktig ord å bruke. Vel, kanskje jeg har følt meg litt “lost” eller mistet litt av denne gnisten. Det er rart, men det merkes, og jeg savner det. Jeg savner å føle noe veldig dypt og kjenne denne trangen til å få det ned på papiret. Det virker litt som at jeg sover og våkner. Fra søvnen vet jeg at jeg har drømt, men jeg vet ikke om hva.

Det er nettopp det. Jeg drømmer h e l e   tiden og derfor føles jeg litt avstand til m e g  kanskje. Jeg savner å skrive mens jeg hører den rolige musikken som rytmisk beveger meg. Jeg savner det.

Disse bildene gjør meg ør innvendig. Vakkerhet, råhet og en følelse av suksess. Hvert bilde representerer noe jeg har gjort som er positivt, eller som har påvirket meg i en positiv grad. Kanskje et bilde sier mer enn tusen ord, men kan dere tenke dere til hva jeg tenker på når jeg ser disse bildene? Jeg lar de stå uskrevet så får dere heller fundere litt på det… Det er noe vakkert i det også 🙂

 

Nå skal jeg få fart i denne treige stumpen og få på litt sminke. I dag er det feiring av to gode venninner, og det gleder jeg så mye til. Det føles ikke heeelt riktig å skulle feste og gå ut, men jeg ser formen an og feirer så lenge jeg orker! Jeg håper at du nyter helgen! Håper vi får se solen igjen som smiler. Det hadde vært deilig.

THAT SPRING LIGHT

Hei dere! Det går i ett om dagene og på en måte er jo det supert for det betyr at det nærmer seg vår og varmere vær enda mer. Men på en annen måte går tiden nesten for fort og før jeg vet ordet av det er det kveld før jeg får tenkt meg om to ganger! Pjfooo! Uansett. Været er nydelig om dagene og det gradestokken rolig, men sikkert øker gjør at hjertet mitt blir varmere! Jeg gleder meg sånn til sol og varme igjen! Og sjekk det lyset vi har om dagen da 🙂

Skole kombinert med jobb resulterer i et x antall kaffekopper i løpet av dagen, så til slutt sitter jeg og tripper i møtene, haha! Klarer ikke heller å si nei takk fordi det er noe med den kosen en kopp med varm kjærlighet gjør. Mmmm.

Jeg vil gjerne lære mer om dere, så følg denne linken og du kan vinne en fin goodiebag! 

HEIE HVERANDRE FREMOVER


Hei dere! Som dere sikkert husker ble jeg en av semifinalistene til Vixen Influencer Award. Jeg må ærlig si at det er lenge siden jeg har følt meg stoltere av å kunne si det. Med tanke på alt mediaoppstyret rundt denne prisutdelingen den siste tiden tenkte jeg faktisk å dele noen tanker jeg har. Hvorfor jeg mener at det å ha Vixen Influencer Award kan være et bra tilskudd til bransjen i Norge og hva jeg mener vi kan bli flinkere til.

I denne bransjen kan det til tider føles som om man jobber mot strømmen og hele tiden må bevise at man er god nok. Det å være nominert og vinne priser skal være et av de idealene man kan gjenkjenne seg med. Da jeg ble nominert tenkte jeg ikke at jeg må vinne for å bli best eller for å bevise noe. Første tanke? Dette fortjener jeg.

Det er nettopp det. Jeg jobber daglig for å produsere ting jeg selv kan bli inspirert av og for å gi noe til dere som dere liker. Det å skrive og ta bilder har blitt terapi for meg, men det å se at det har ledet et sted gir også motivasjon. Det er kanskje et slags bevis på at det jeg gjør er riktig på en eller annen måte, men først og fremst er det en motivasjonsboost. Så da kommer spørsmålet. Hvorfor trenger vi Vixen Influencer Awards når det i bunn og grunn bygger på antall stemmer, likes eller følgere? Jeg var blant annet nominert sammen med en bukett med utrolig flotte, inspirerende og stå-på-mennesker som ikke gir seg. Jeg vil si at alle de er personer jeg har sett opp til, ser opp til og anser som mine kolleger uansett om vi er gode venner eller bare bekjente. Det jeg likte veldig godt med årets prisutdeling var at det var pådriverne for viktige temaer og de som gjør sosiale medier til noe mer enn bare en maske. Det at “Helsesista” vant Årets Forbilde var for meg helt riktig. Hvorfor skal ikke Thale få den oppmerksomheten og rosen for det hun gjør er bra? Hvorfor skal ikke Kristin Gjelsvik få ros for at hun står opp om igjen og om igjen mot denne bloggbransjen, men likevel gir en ærlig og fin innsikt i hennes liv som blogger? Hvorfor skal ikke Celine Aagard som vant Årets Moteprofil få kjenne på stoltheten av å ha vunnet en pris for å være en av Norges flinkeste moteprofiler når det er jobben hennes? Og ikke minst, hvorfor skal ikke “Pappahjerte” få holde en rørende tale etter han fikk vite at han vant Juryprisen når den jobben han gjør daglig for leserne er mer enn bare overfladisk ord på en skjerm? Vinnerne i år tar opp alt fra tabubelagte temaer til å inspirere daglig.

Hvorfor skal alle de andre bransjene få sette pris på sine talenter, men i vår egen bransje er vi redd for å heie hverandre fremover eller hjelpe hverandre oppover? Det virker som at det er personene i bransjen som er problemet, ikke prisutdelingen i seg selv. Som Celine sa i talen sin “Vi må fokusere på de nye talentene”.  Men hvordan skal man kunne fokusere på dem, når vi læres opp til at vi ikke skal få synes det vi gjør er flott? Jeg er så stolt over å få hatt en plass i hele to kategorier og at jeg var en av dem som folk synes er inspirerende. Hadde jeg blitt stolt om jeg vant? JA. Hadde jeg ville gått igjen? JA. Var festen minnerik? Den var helt grei, men for meg var det ikke festen det handlet om. Uansett om jeg hadde vunnet eller ikke, hadde jeg møtt opp for å støtte mine kolleger og prøve å påvirke bransjen positivt. Slik som vi prøver hver dag alle mann. Vi vil gjøre en forskjell, og jeg håper at jeg kan spre glede, positivitet og gjøre andre mer lystne på å skape relasjoner og vennskap fremfor overskrifter.

bilder tatt av Nadia Frantsen.

Jeg synes det er synd at en slik fin ting som å hedre flinke og motiverte folk kan bli ødelagt fordi man mener at bransjen er feil. Det handler ikke om prisen eller personene i den. Det handler for min del å bygge opp de som allerede gjør en god jobb og være med på å gjøre bransjen bedre innenfra. Vi må være forandringen vi vil se, og jeg håper at det nye året vil skape flere relasjoner, flere vennskap og at man kan fokusere mer på å heie hverandre fremover. Prisutdeling eller ikke!

DET KOMMER EN DAG I MORGEN OG

Det er vanskelig å skrive personlig igjen. Det føles som om jeg har på en eller måte bare mistet muligheten til å tenke over hva jeg føler, kanskje det bare har gått litt for fort den siste tiden og jeg har stengt meg selv litt ute. For noen uker siden kunne jeg kjenne at klumpen i halsen og den tunge vekten på ryggen ble større. Kroppen føltes tyngre og hodet føltes tomt. Det eneste jeg kunne kjenne på var den tunge følelsen som kom, en slags indre uro og bekymring. Jeg visste heller ikke helt hva jeg bekymret meg for. Var det maten jeg ikke tålte, eller eksamen? Hvorfor klarte jeg ikke å være lykkelig og glad og sette pris på alt rundt meg?

Det begynte med at jeg var i Bergen for noen uker siden. Jeg stresset og kunne kjenne at klumpen var der, men jeg klarte til en viss grad å børste den bort som om det var støv på bakken. Så dro vi hjemover igjen og jeg var tilbake igjen i praksis. Der begynte jeg litt og litt å kjenne at det var så mye jeg stresset for. Om det var at jeg ikke fikk sove eller at jeg hadde smerter i magen, så kom det hvertfall oftere enn jeg skulle ”ønske”.

Toppen av kransekaken ble sist uke da pappa hadde bursdag. Jeg ble oppringt av mamma i praksis og skrev på melding at jeg skulle ringe henne etter jeg var ferdig. Hun ringte meg igjen noen timer senere, og igjen kunne jeg ikke ta telefonen. Da klokken ble nok til at jeg kunne ringe henne igjen, tok hun ikke telefonen. Ikke svarte hun på meldingene mine heller. Med en gang kom den. Den følelsen av at jeg visste noe var gale, det bare var sånn. Følelsen spiste meg opp innvendig og jeg ringe pappa. Det var så vidt jeg ikke klarte det, selv om han hadde bursdag. Jeg var så redd for å høre om noe hadde skjedd eller at han heller ikke tok telefonen. Han gjorde ikke det. Derfra sendte jeg meldinger raskere enn jeg noen gang har gjort tidligere og ringte igjen og igjen. Jeg var sikker på at noe hadde skjedd. Angsten slukte meg, tårene presset på og jeg måtte bare gå. Skrekken av å være så redd som jeg var, var ubegripelig for meg, slik at jeg tok på meg skoene og jakken, og gikk ut i regnet. Ringte febrilsk til mamma, pappa og nå lillebror som heller ikke tok telefonen.

Så tok lillebroren min telefonen og jeg skrev ”Går det bra?! Lever alle?!” Han må ha trodd jeg var helt tullete, for han svarte bare ”Ja, selvfølgelig.” ”Vi har besøk for pappa, så mamma har ikke mobilen.”

Jeg slappet av med en gang, og tårene ble lettere og forsvant til slutt fra ansiktet mitt. Jeg føte meg flau og tåpelig. Her gikk jeg, ute i regnet og var redd for at familien min var skadet eller borte, bare fordi de ikke hadde svart meg med en gang. Det føltes teit å gå rundt og uroe seg over noe så simpelt, men sannheten var at jeg var livredd for at det var noe som var skjedd.

Derfra har det egentlig den siste uken vært ganske gale, og det var ikke før jeg satt på etterfesten til Oslo Runway og spiste middag med en venninne, men ikke så god venninne (dere skjønner hva jeg mener) at jeg snakket. Det må ha vært vinen jeg drakk og kanskje det var det at jeg ikke kjente henne så godt, men da sa jeg det. ”Angsten er blitt verre”. Hun sa trøstende og gode ord, men for meg der og da følte jeg at det kunne like gjerne vært luft. Det å være så åpen og faktisk kjenne på at jeg har hatt det, føltes greit. Jeg tenkte at ”søren jeg skulle ikke sagt det”, eller ”faen hun må tro jeg er dum. Så flaut å sitte her og snakke om dette..” Sannheten var at hun sa at jeg var modig som turte å si det som det var og ikke sette på masken og gjemme meg bak ordene ”Alt er fint.”  Så da satt jeg der, snakket som om jeg ikke hadde fått snakket på flere dager og jeg kjente at bare det å fortelle det til én gorde det bedre for meg. For det er det med angst. Det føles som om det er det tøffeste og at man skal dø. Jeg har følt meg maktesløs og livredd for banale ting som i det store bildet betyr fint lite. Men det virker stort, og akkurat der og da er det større enn alt.

Det jeg vil frem til med dette innlegget er kanskje at det går bra. Det er ok at alle dager ikke er perfekte og at man ikke er på topp hele tiden. Det er lov å ha angst, for det er ikke farlig selv om det føles slik. Det er lov å være nedfor og det er lov å legge seg i sengen innimellom og tenke at man kan prøve igjen i morgen. For det kommer en dag i morgen igjen, og kanskje da kan man slappe litt mer av. Ta det fra dag til dag.

MITT 2017

Hei og hallo 2018! Jeg skal starte med å beklage litt for få oppdateringer. Eller jeg beklager ikke, men det er en forklaring. Denne julen har jeg senket skuldrene, latt øynene være lukket mer enn jeg kan huske tidligere, og jeg har nytt hvert minutt med familie og venner. En fantastisk jul, og en nydelig nyttårsaften som ga meg tidenes bakfylla. Jeg er enda bakfull, to dager etterpå… I går klarte jeg så vidt å stå oppreist uten å måtte løpe til toalettet…. Anyway! Nå er jeg tilbake, skikkelig klar for et nytt år, og jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer!

Jeg tenkte derfor for dere som er nye og gamle og se på et tilbakeblikk på det året som har vært. Herregud så gøy jeg har hatt det, og så mange kule og fantastiske folk jeg har møtt!

januar 

Jeg feiret bursdagen min med en bukett med mennesker som jeg bryr meg veldig om. Kvelden var litt som bildet over; blurry. Akkurat som fester skal være 😉

    februar

Jeg var en del på hytten med familien, gikk mye turer sammen med familie og venner. Det å være ute gir meg så mye.

mars

Jeg var på event med Nouw. En dag jeg er takknemmlig for, samme som alle jentene. Jeg har funnet venninner jeg er blitt veldig glad i, og som jeg er ydmyk over å få kjenne. Dette antrekket følte jeg meg helt rå i. Jeg skrev også et blogginnlegg om selvfølelse og “vinkling” på bilder. Det kan du lese her.

  april

Var på photoshoot med Styleagency sammen med Øyvind som tok bildet. Jeg ble i tillegg fortalt at jeg var en av finalistene til “Årets Stylista 2017.” Det var helt utrolig.

mai

Begynte mai med å reise til København sammen med L´Oreal. Det var en dag, og vi brukte hele den fine dagen i en av de fineste byene mener jeg. Det var en helt sinnsyk dag for å være ærlig, men kroppen var sliten da jeg landet i Norge igjen.

Senere i mai dro vi med Yves Saint Laurent til Stockholm for en kveld med fest og moro. Jeg tok med meg Kamilla og det må være en av de fineste døgnene jeg har vært borti. Det var minnerikt, uforglemmelig og magisk. Jeg kommer alltid til å huske den reisen.

For å ikke glemme at jeg møtte Kenza og vi tok bilde sammen.

Jeg skrev også for Shape Up om kropp og hvordan jeg ser på meg selv. En av de mer stoltere øyeblikkene mine 😉 Uansett hvor stort eller lite noe er, så er det viktig å sette pris på og være stolt over de øyeblikkene man kjenner på sulten etter noe mer. Aldri slutt å være sulten på mer!


juni

Vi var plutselig 1/3 sykepleiere og jeg følte meg voksen, eller litt mer voksen enn jeg var. Nå er jeg halvveis i utdannelsen og føler meg enda mindre enn jeg var! Haha, det er rart det der. At jeg skal kunne “alt” jeg må for å kunne hjelpe andre om bare ett og et halvt år. Ikke klar!

Så kom det viktigste og stolteste øyeblikket i år. Jeg har jobbet for dette i tre år, og da de ropte navnet mitt og sa at jeg var “Årets Stylista 2017” kunne jeg ikke tro det. Hadde jeg faktisk vunnet?! Uforglemmelig.

Var på Nouw sin sommerfest sammen med gjengen. Et bilde sier mer enn tusen ord? Absolutt.

Jeg ble frontet i magasinet Moden og følte meg beæret over at de ville fronte meg.

Første del jeg har gått gjennom føles så rart.  Det har så skjedd så mye den første delen av året, og følelsene jeg står igjen med er at jeg føler meg heldig og utrolig glad. Glad for at jeg har gjort så mye, men også glad for at jeg har kombinert skole og bloggen. Jeg gleder meg til nye utfordringer og er klar for det 2018 bringer!

Nå har jeg akkurat spist middag, første middag i 2018 i leiligheten. Nå skal jeg rydde og vaske leiligheten slik at den er klar for i morgen. Da starter skolen igjen, og vet du? Jeg er så klar!