Blogg

HEIE HVERANDRE FREMOVER


Hei dere! Som dere sikkert husker ble jeg en av semifinalistene til Vixen Influencer Award. Jeg må ærlig si at det er lenge siden jeg har følt meg stoltere av å kunne si det. Med tanke på alt mediaoppstyret rundt denne prisutdelingen den siste tiden tenkte jeg faktisk å dele noen tanker jeg har. Hvorfor jeg mener at det å ha Vixen Influencer Award kan være et bra tilskudd til bransjen i Norge og hva jeg mener vi kan bli flinkere til.

I denne bransjen kan det til tider føles som om man jobber mot strømmen og hele tiden må bevise at man er god nok. Det å være nominert og vinne priser skal være et av de idealene man kan gjenkjenne seg med. Da jeg ble nominert tenkte jeg ikke at jeg må vinne for å bli best eller for å bevise noe. Første tanke? Dette fortjener jeg.

Det er nettopp det. Jeg jobber daglig for å produsere ting jeg selv kan bli inspirert av og for å gi noe til dere som dere liker. Det å skrive og ta bilder har blitt terapi for meg, men det å se at det har ledet et sted gir også motivasjon. Det er kanskje et slags bevis på at det jeg gjør er riktig på en eller annen måte, men først og fremst er det en motivasjonsboost. Så da kommer spørsmålet. Hvorfor trenger vi Vixen Influencer Awards når det i bunn og grunn bygger på antall stemmer, likes eller følgere? Jeg var blant annet nominert sammen med en bukett med utrolig flotte, inspirerende og stå-på-mennesker som ikke gir seg. Jeg vil si at alle de er personer jeg har sett opp til, ser opp til og anser som mine kolleger uansett om vi er gode venner eller bare bekjente. Det jeg likte veldig godt med årets prisutdeling var at det var pådriverne for viktige temaer og de som gjør sosiale medier til noe mer enn bare en maske. Det at “Helsesista” vant Årets Forbilde var for meg helt riktig. Hvorfor skal ikke Thale få den oppmerksomheten og rosen for det hun gjør er bra? Hvorfor skal ikke Kristin Gjelsvik få ros for at hun står opp om igjen og om igjen mot denne bloggbransjen, men likevel gir en ærlig og fin innsikt i hennes liv som blogger? Hvorfor skal ikke Celine Aagard som vant Årets Moteprofil få kjenne på stoltheten av å ha vunnet en pris for å være en av Norges flinkeste moteprofiler når det er jobben hennes? Og ikke minst, hvorfor skal ikke “Pappahjerte” få holde en rørende tale etter han fikk vite at han vant Juryprisen når den jobben han gjør daglig for leserne er mer enn bare overfladisk ord på en skjerm? Vinnerne i år tar opp alt fra tabubelagte temaer til å inspirere daglig.

Hvorfor skal alle de andre bransjene få sette pris på sine talenter, men i vår egen bransje er vi redd for å heie hverandre fremover eller hjelpe hverandre oppover? Det virker som at det er personene i bransjen som er problemet, ikke prisutdelingen i seg selv. Som Celine sa i talen sin “Vi må fokusere på de nye talentene”.  Men hvordan skal man kunne fokusere på dem, når vi læres opp til at vi ikke skal få synes det vi gjør er flott? Jeg er så stolt over å få hatt en plass i hele to kategorier og at jeg var en av dem som folk synes er inspirerende. Hadde jeg blitt stolt om jeg vant? JA. Hadde jeg ville gått igjen? JA. Var festen minnerik? Den var helt grei, men for meg var det ikke festen det handlet om. Uansett om jeg hadde vunnet eller ikke, hadde jeg møtt opp for å støtte mine kolleger og prøve å påvirke bransjen positivt. Slik som vi prøver hver dag alle mann. Vi vil gjøre en forskjell, og jeg håper at jeg kan spre glede, positivitet og gjøre andre mer lystne på å skape relasjoner og vennskap fremfor overskrifter.

bilder tatt av Nadia Frantsen.

Jeg synes det er synd at en slik fin ting som å hedre flinke og motiverte folk kan bli ødelagt fordi man mener at bransjen er feil. Det handler ikke om prisen eller personene i den. Det handler for min del å bygge opp de som allerede gjør en god jobb og være med på å gjøre bransjen bedre innenfra. Vi må være forandringen vi vil se, og jeg håper at det nye året vil skape flere relasjoner, flere vennskap og at man kan fokusere mer på å heie hverandre fremover. Prisutdeling eller ikke!

DET KOMMER EN DAG I MORGEN OG

Det er vanskelig å skrive personlig igjen. Det føles som om jeg har på en eller måte bare mistet muligheten til å tenke over hva jeg føler, kanskje det bare har gått litt for fort den siste tiden og jeg har stengt meg selv litt ute. For noen uker siden kunne jeg kjenne at klumpen i halsen og den tunge vekten på ryggen ble større. Kroppen føltes tyngre og hodet føltes tomt. Det eneste jeg kunne kjenne på var den tunge følelsen som kom, en slags indre uro og bekymring. Jeg visste heller ikke helt hva jeg bekymret meg for. Var det maten jeg ikke tålte, eller eksamen? Hvorfor klarte jeg ikke å være lykkelig og glad og sette pris på alt rundt meg?

Det begynte med at jeg var i Bergen for noen uker siden. Jeg stresset og kunne kjenne at klumpen var der, men jeg klarte til en viss grad å børste den bort som om det var støv på bakken. Så dro vi hjemover igjen og jeg var tilbake igjen i praksis. Der begynte jeg litt og litt å kjenne at det var så mye jeg stresset for. Om det var at jeg ikke fikk sove eller at jeg hadde smerter i magen, så kom det hvertfall oftere enn jeg skulle ”ønske”.

Toppen av kransekaken ble sist uke da pappa hadde bursdag. Jeg ble oppringt av mamma i praksis og skrev på melding at jeg skulle ringe henne etter jeg var ferdig. Hun ringte meg igjen noen timer senere, og igjen kunne jeg ikke ta telefonen. Da klokken ble nok til at jeg kunne ringe henne igjen, tok hun ikke telefonen. Ikke svarte hun på meldingene mine heller. Med en gang kom den. Den følelsen av at jeg visste noe var gale, det bare var sånn. Følelsen spiste meg opp innvendig og jeg ringe pappa. Det var så vidt jeg ikke klarte det, selv om han hadde bursdag. Jeg var så redd for å høre om noe hadde skjedd eller at han heller ikke tok telefonen. Han gjorde ikke det. Derfra sendte jeg meldinger raskere enn jeg noen gang har gjort tidligere og ringte igjen og igjen. Jeg var sikker på at noe hadde skjedd. Angsten slukte meg, tårene presset på og jeg måtte bare gå. Skrekken av å være så redd som jeg var, var ubegripelig for meg, slik at jeg tok på meg skoene og jakken, og gikk ut i regnet. Ringte febrilsk til mamma, pappa og nå lillebror som heller ikke tok telefonen.

Så tok lillebroren min telefonen og jeg skrev ”Går det bra?! Lever alle?!” Han må ha trodd jeg var helt tullete, for han svarte bare ”Ja, selvfølgelig.” ”Vi har besøk for pappa, så mamma har ikke mobilen.”

Jeg slappet av med en gang, og tårene ble lettere og forsvant til slutt fra ansiktet mitt. Jeg føte meg flau og tåpelig. Her gikk jeg, ute i regnet og var redd for at familien min var skadet eller borte, bare fordi de ikke hadde svart meg med en gang. Det føltes teit å gå rundt og uroe seg over noe så simpelt, men sannheten var at jeg var livredd for at det var noe som var skjedd.

Derfra har det egentlig den siste uken vært ganske gale, og det var ikke før jeg satt på etterfesten til Oslo Runway og spiste middag med en venninne, men ikke så god venninne (dere skjønner hva jeg mener) at jeg snakket. Det må ha vært vinen jeg drakk og kanskje det var det at jeg ikke kjente henne så godt, men da sa jeg det. ”Angsten er blitt verre”. Hun sa trøstende og gode ord, men for meg der og da følte jeg at det kunne like gjerne vært luft. Det å være så åpen og faktisk kjenne på at jeg har hatt det, føltes greit. Jeg tenkte at ”søren jeg skulle ikke sagt det”, eller ”faen hun må tro jeg er dum. Så flaut å sitte her og snakke om dette..” Sannheten var at hun sa at jeg var modig som turte å si det som det var og ikke sette på masken og gjemme meg bak ordene ”Alt er fint.”  Så da satt jeg der, snakket som om jeg ikke hadde fått snakket på flere dager og jeg kjente at bare det å fortelle det til én gorde det bedre for meg. For det er det med angst. Det føles som om det er det tøffeste og at man skal dø. Jeg har følt meg maktesløs og livredd for banale ting som i det store bildet betyr fint lite. Men det virker stort, og akkurat der og da er det større enn alt.

Det jeg vil frem til med dette innlegget er kanskje at det går bra. Det er ok at alle dager ikke er perfekte og at man ikke er på topp hele tiden. Det er lov å ha angst, for det er ikke farlig selv om det føles slik. Det er lov å være nedfor og det er lov å legge seg i sengen innimellom og tenke at man kan prøve igjen i morgen. For det kommer en dag i morgen igjen, og kanskje da kan man slappe litt mer av. Ta det fra dag til dag.

MITT 2017

Hei og hallo 2018! Jeg skal starte med å beklage litt for få oppdateringer. Eller jeg beklager ikke, men det er en forklaring. Denne julen har jeg senket skuldrene, latt øynene være lukket mer enn jeg kan huske tidligere, og jeg har nytt hvert minutt med familie og venner. En fantastisk jul, og en nydelig nyttårsaften som ga meg tidenes bakfylla. Jeg er enda bakfull, to dager etterpå… I går klarte jeg så vidt å stå oppreist uten å måtte løpe til toalettet…. Anyway! Nå er jeg tilbake, skikkelig klar for et nytt år, og jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer!

Jeg tenkte derfor for dere som er nye og gamle og se på et tilbakeblikk på det året som har vært. Herregud så gøy jeg har hatt det, og så mange kule og fantastiske folk jeg har møtt!

januar 

Jeg feiret bursdagen min med en bukett med mennesker som jeg bryr meg veldig om. Kvelden var litt som bildet over; blurry. Akkurat som fester skal være 😉

    februar

Jeg var en del på hytten med familien, gikk mye turer sammen med familie og venner. Det å være ute gir meg så mye.

mars

Jeg var på event med Nouw. En dag jeg er takknemmlig for, samme som alle jentene. Jeg har funnet venninner jeg er blitt veldig glad i, og som jeg er ydmyk over å få kjenne. Dette antrekket følte jeg meg helt rå i. Jeg skrev også et blogginnlegg om selvfølelse og “vinkling” på bilder. Det kan du lese her.

  april

Var på photoshoot med Styleagency sammen med Øyvind som tok bildet. Jeg ble i tillegg fortalt at jeg var en av finalistene til “Årets Stylista 2017.” Det var helt utrolig.

mai

Begynte mai med å reise til København sammen med L´Oreal. Det var en dag, og vi brukte hele den fine dagen i en av de fineste byene mener jeg. Det var en helt sinnsyk dag for å være ærlig, men kroppen var sliten da jeg landet i Norge igjen.

Senere i mai dro vi med Yves Saint Laurent til Stockholm for en kveld med fest og moro. Jeg tok med meg Kamilla og det må være en av de fineste døgnene jeg har vært borti. Det var minnerikt, uforglemmelig og magisk. Jeg kommer alltid til å huske den reisen.

For å ikke glemme at jeg møtte Kenza og vi tok bilde sammen.

Jeg skrev også for Shape Up om kropp og hvordan jeg ser på meg selv. En av de mer stoltere øyeblikkene mine 😉 Uansett hvor stort eller lite noe er, så er det viktig å sette pris på og være stolt over de øyeblikkene man kjenner på sulten etter noe mer. Aldri slutt å være sulten på mer!


juni

Vi var plutselig 1/3 sykepleiere og jeg følte meg voksen, eller litt mer voksen enn jeg var. Nå er jeg halvveis i utdannelsen og føler meg enda mindre enn jeg var! Haha, det er rart det der. At jeg skal kunne “alt” jeg må for å kunne hjelpe andre om bare ett og et halvt år. Ikke klar!

Så kom det viktigste og stolteste øyeblikket i år. Jeg har jobbet for dette i tre år, og da de ropte navnet mitt og sa at jeg var “Årets Stylista 2017” kunne jeg ikke tro det. Hadde jeg faktisk vunnet?! Uforglemmelig.

Var på Nouw sin sommerfest sammen med gjengen. Et bilde sier mer enn tusen ord? Absolutt.

Jeg ble frontet i magasinet Moden og følte meg beæret over at de ville fronte meg.

Første del jeg har gått gjennom føles så rart.  Det har så skjedd så mye den første delen av året, og følelsene jeg står igjen med er at jeg føler meg heldig og utrolig glad. Glad for at jeg har gjort så mye, men også glad for at jeg har kombinert skole og bloggen. Jeg gleder meg til nye utfordringer og er klar for det 2018 bringer!

Nå har jeg akkurat spist middag, første middag i 2018 i leiligheten. Nå skal jeg rydde og vaske leiligheten slik at den er klar for i morgen. Da starter skolen igjen, og vet du? Jeg er så klar!

 

I´LL BE HOME FOR CHRISTMAS

 

Heisann dere! Tenk at vi allerede er inne i siste uke av juletiden?! Det føles helt rart, og godt samtidig. Jeg hadde én av to eksamener i går, og jeg var mildt sagt helt ødelagt etterpå! I dag sitter jeg med hjemmeeksamen som er ferdig på torsdag. I morgen kveld lander jeg derimot i Bergen, noe som skal bli helt a m a z i n g. Jeg savner både hele familien, venner, litt ekstra mat (hahha) og ellers Bergen. Det skal bli godt å komme hjem til jul.

 

Så kjekt å høre gjennom sosiale medier at dere likte videoen hvor jeg og Annette ga julegaver til hverandre. Du kan se det innlegget her .

Jeg kjenner at jeg gleder meg til å legge fra meg alt som heter studie og skole og ta ferie. Det er bare et par dager igjen. Hvordan har dere det? Håper dere har en fin førjulstid! Ha en fin tirsdag.

xX.

 

LUNCHING WITH BIANCO

 

Sist uke var det duket for en førjuls-lunsj sammen med Bianco og et par utvalgte bloggere. Jeg har jobbet en del med Bianco dette året, og synes det var så kjekt å kunne få være med på Theatercafeen for en liten lunsj. Hvem synes ikke det å ta seg et glass hvitvin en normal onsdag formiddag er en grei ting?!

Jeg spiste salaten med Argentinske villreker.
Jeg har bare ett ord: wow. Denne må dere bare prøve!
Så lett og frisk, og de rekene var perfekt krydret.
mmm..
 

bildene lånt av Anne Widvey

Vi fikk se på nyhetene for neste år, og det er så mye fint som kommer i butikk. Mye farger og mange spreke og kule nyheter. Jeg elsker at Bianco er nytenkende og at den nye designeren tør å utfordre merket!

Nå sitter jeg som støpt i sofaen. En venninne var her i sted, og da så vi “The Holiday” på skjermen. Med begge lysene tent, og med godis i skålen, koste vi oss. Det er rart, men den filmer gjør at julestemningen gror fast i meg nærmest. Den er så god, koselig og fin. En perfekt avslutning på en ellers kjedelig helg egentlig! Håper du har fått ladet batteriene og er klar for en ny uke. Make it a good one.. 

xX

 

 

EVENTYRLIG FROKOST

Tirsdag og jeg sitter enda på skolen, igjen! Dagene går så fort forbi at jeg såvidt merker at jeg står opp og legger meg… Over til noe litt mer spenstig! Jeg var på frokost hos Steen & Strøm i dag. De har inngått et samarbeid med Disney om å bringe tilbake julen. Det er en så fin ting å gjøre. 1. Fordi jeg elsker (!) Disney, og 2. Fordi jeg synes det er fint når julen blir frontet på en så nydelig måte. Elsk. Vanligvis pleier jeg ikke skrive om disse frokostene jeg pleier å dra på fordi det er ganske mange i løpet av ukene som går. Denne var likevel litt spesiell og kanskje man kan få inspirasjon til bryllup / dåp / bursdager… hvem vet! Jeg ble hvertfall inspirert!

Frokosten var på Taket. Der hadde flere designere designet sin utvalgte kjole som en prinsesse fra Disney har. Disse kjolene vil pryde vinduene til Steen & Strøm i hele desember!

Denne lille fuglen var også med. Helt ekte og helt nydelig. Han heter Prins… 🙂

  

Alle bildene er tatt av Hilde Kvivik Kavli.

Noen av designerne var Fam Irvoll som designet Ariel sin.
Forresten dere! Hvis dere vil se alle kjolene kan dere selvsagt gjøre det hver dag, men på lørdag skal vinduene avdukes
og de skal skyte opp fyrverkeri osv.
Dere kan lese mer om arrangementet HER, men det er ved Steen & Strøm

Lørdag 18. november kl 17:00.


Nå skal jeg lukke pcen, lese litt videre før jeg drar hjem!

Anbefaler dere å gå! Så koselig å se handlegaten bli tent til jul.
Xx.

VÅG Å BRUKE FARGER

God mandag! Puuuh, i dag var det en skikkelig blå mandag. Haha, jeg føler jeg sier det hver uke, men de blir nesten blåere og blåere 😉 Nei, men i dag har jeg sittet på skolen i hele dag, og det er jo bra det; at jeg har kommet meg ut av døren hvertfall! Nedover i innlegget har jeg lagt ved noen fine høstjakker som virkelig setter litt farger i hverdagen! Nå som det blir mørkere ute liker jeg å sprite opp antrekkene litt med et sprekt fargevalg. Det er ikke lenge siden jeg våget meg ut på det selv, og et tips er å finne noen farger du føler deg vel i. Deretter er det bare til å rocke løs!

"It´s time to go OFFLINE..."

 

Du kan finne jakkene her
Rød fra H&M - Rosa fra H&M - Gul fra ZARA - Oransje fra ZARA - Rød fra 2ND DAY




Jeg har på meg en rød fra 2ND DAY sin høstkolleksjon.
Jeg elsker utsnittet og den spreke fargen!

I´M WEARING
shoes – ZARA
jacket – 2ND DAY
pants – 2ND DAY

Jeg sitter enda på skolen, tror det er på tide å komme meg hjemover. Det fineste jeg vet er å gå til trikken, musikken i ørene og den friske høstluften som biter i det. Det er noe spesielt med det 🙂

JEG ER STYLISTA-BLOGGER!

Endelig er katten utav sekken! Dette er noe jeg har gledet meg til i flere måneder, og endelig kan jeg avsløre det. Jeg er en av Stylista-bloggerne, og for meg er det utrolig kjekt. Disse årene jeg har vært på @nouw har vært utrolig lærerikt og jeg har fått være med på så mye. Gjengen med jenter her er nydelige, som jeg har blitt så utrolig heldig som har fått lært å kjenne. Vi er blitt som en stor venninnegjeng. En gjeng hvor vi pusher hverandre og backer hverandre oppover.Nå har jeg blogget i snart tre år, og jeg kjenner at det er på tide med noe nytt og nye utfordringer. Det er alltid viktig å satse videre, og hoppe utenfor komfortsonen, og det er nettopp det jeg nå får muligheten med Stylista.

“So many of our dreams at first seem impossible, then they seem improbable,
and then, when we summon the will, they soon become inevitable.”

Det er ikke til å legge skjul på at dette er noe jeg har sett frem til i lang tid, og nå som det endelig skjer, er jeg så utrolig ydmyk og lykkelig. Det er dager hvor jeg lurer på hvor alle timene jeg sitter foran pc å skriver blir av. Her er resultatet, og jeg er så utrolig glad. Så sinnsykt glad.

“The future belongs to those who believe in the beauty of their dreams.”

 bilder tatt av Håkon Jørgensen @håkonjørgensen

Jeg gleder meg til å ta fatt på denne nye utfordringen!

some sneak peaks

Some sneak peak pictures… Da jeg tidligere var i Oslo, var jeg innom på et superhyggelig møte med de skjønne jentene hos Ask Agency. Som jeg skrev i det “time for time”- innlegget, var det kjekt å få se på litt produkter som kommer til AW kolleksjonen. Mye fine farger og stoffer. Gleder meg!

Du vet den følelsen når du føler deg skikkelig velkommen og har en god følelse i kroppen? Ja, denne hadde jeg altså under møtet med blant annet Oda. Så utrolig gøy å få ta en kikk på det som kommer den neste sesongen!

follow me

Follow me on instagram

@siljeokland

Follow me on snapchat

@siljeokland

Follow me on bloglovin`

@silje-okland

God fredag, og hei til helg! For det første, så var det så kjekt å se at så mange likte innlegget som ble postet i går. Fikk mange tilbakemeldinger på det, og det er slik som får motivasjonen til å booste et par hakk! Så tusen takk for det 

Jeg er veldig aktiv på andre sosiale medier enn bare bloggen, så tenkte å minne dere på at dere kan både følge meg på instagram, snapchat, bloglovin og facebook. Det blir hyppigere oppdateringer, og på snapchat – bak fasaden! Mange minner som blir skapt der altså, haha! 

Dere kan følge facebook-pagen min her ♥

*
Nå skal jeg straks avgårde for å være med jentegjengen. Det blir pizza og jentesnakk hele kvelden. Kjenner det skal bli så godt å se jentene mine igjen! Håper du nyter fredagskvelden og er klar for helg! 
Klem