Å GLEDE EN MAN ER GLAD I

Bildet over er et bevis på at å glede andre kan gjøre en selv glad. Altså blir ikke dere like glade av å se på det bildet?! Kamilla fyller 20 år i dag, og jeg hadde planlagt dagen i flere uker i forveien. For vennskap handler ikke bare å kunne snakke om alt, for min del, hvis man er gode venner, er lykken og glede til den andre minst like viktig for meg som min egen lykke og glede.Å vite at hun satte pris på det jeg gjorde for henne betyr mer for meg enn at hun gir noe tilbake. Og det er nettopp det, hun gir så mye tilbake i form av kjærlighet og jeg sitter igjen med en så god følelse i kroppen!

Dagen startet med at jeg trippet utenfor Festmagasinet for å kjøpe noen ballonger. Jeg følte meg som den jentungen som løp bortover veien etterpå med ballonger i fjeset og overalt! Vi hadde avtalt å møtes utenfor Rådhuset, mer visste hun ikke. Derfra ble hun fortalt at hun måtte ta på bind for øynene. (jeg hadde nemlig en overraskelse på lur!…) Jeg geleidet henne bortover Aker Brygge. Tror jeg aldri har brukt så langt tid på å gå et par hundre meter. Folk så på oss, smilte, noen lo, og vi koste oss. Straks var det klar for overraskelsen! Inne på Albert Bistro ventet en fin gjeng med venninner av Kamilla (sponset). Der satt vi og koste oss vel og lenge!

Jeg håper dagen har vært fin og du føler deg elsket, for det er du. Å ha gode venner er som familie, det er de man velger.

♥♥♥

YELLOW LOVE

Mandag. La oss starte med å si at jeg føler meg så ydmyk over at jeg får gjøre det jeg gjør og at jeg står igjen med så mange fine stunder. Klessalget i går vil jeg si var en suksess! Det kom mange folk, og vi holdt på mye lenger enn jeg ville opprinnelig – det må jo si sitt ;-)I går var jeg helt kjørt etter vi hadde pakket sammen. Heldigvis hadde værgudene spilt litt på lag med oss, men kulden var enda i meg da jeg satte meg i sofaen. Da hadde jeg allerede dusjet i x antall minutter for å ikke miste varmen helt. Jeg sloknet i sengen rundt klokken 20:30. Altså er det mulig?! Haha, kroppen har stresset mye de siste ukene og jeg trengte det vel regner jeg med. Det var så deilig!

I felt like a pumpkin in this sweater. I love it…!

Dagen i dag har gått til…. slumring. Jepp, jeg fikk en rolig start på uken, men jeg har fått vært på en del møter og gjort unna ting som jeg alltid utsetter! Derfor er det greit. Det eneste jeg kjenner nå er at jeg skulle startet på den oppgaven som skal inn på onsdag litt før! Heldigvis har jeg dagen i morgen også, så jeg får bare bruke dagen godt! :-)Apropos ingenting! Haha, men uansett. Denne genseren er G.O.A.L.S! Den er bare så nydelig. Den har en nydelig gulfarge som ikke er for gul, men litt klar og kald i fargen samtidig som den er varm?? Uansett, ny favoritt.

Genseren er fra 2ND DAY ​

2017 har vært mitt år. Virkelig. Ting har vært tøft, jeg har jobbet hardt og studert like hardt. Jeg har grått og jeg har ledd. Jeg har løpt fra et sted til et annet og jeg har holdt alt for mange baller i luften samtidig. Det har vært et tøft år, men det har vært mitt år, og det er dette året jeg er mest stolt over når det kommer til bloggen. Å vinne “Årets Stylista” var stort for min del. Jeg håper at du som leser føler at jeg gjør en god jobb, og hvis du vil nominere meg til Vixen blir jeg sjeleglad.

Årets influencer  – mote

Jeg håper jeg sprer inspirasjon og at du som følger meg får noe ut av det jeg legger ut. At du føler at jeg er en moteblogger som viser frem det jeg liker fordi jeg liker det, ikke fordi det er kjøpt og betalt. Jeg håper du som følger meg føler at det jeg viser frem får deg til å synes mote er kunst. At det er mer enn bare klær.

Årets influencer: mote
Årets influencer innen mote er først ute med det siste, og er signert influenceren med en fingerspissfølelse for mote, trender og tendenser og som med sin unike stil også våger å skape egne trender.

 

Årets stjerneskudd

Stjerneskuddet har blitt tent hos meg i år. Dette har vært mitt år, og jeg føler at ting har skutt avgårde. Dette er nok den jeg føler treffer meg mest fordi jeg vil så mye og jeg vet jeg kan. Jeg håper at du som følger meg ser at jeg har blitt nyskapende og vil være proaktiv.

Årets stjerneskudd

Årets stjerneskudd er det nye influencer-stjerneskuddet, og går til influenceren som med nyskapende innhold, originalitet og kvalitet har kommet inn som et friskt pust eller først ha blitt oppdaget for alvor under det seneste året.

Sååå mine jenter og gutter – hvis du føler jeg passer til en av de, eller noen av de andre kategoriene, kan du stemme på Vixen.no, eller trykke her! Tusen tusen takk!

JEG SKAL SELGE KLÆRNE MINE!

Woop woop!

En god gjeng med bloggere slash venninner (hehe) fra Nouw skal tømme garderobene sine totalt og selge masse klær. Har dere hørt om den nye appen INSP? Uansett skal vi holde klessalget der, midt på Løkka. Det blir perfekt! Jeg har aldri vært på et salg før, jeg har aldri solgt, klarer så vidt å fungere på TISE, så dette kan bli interessant! Jeg synes konseptet om gjenbruk er superkult, ikke minst er det hipt nå, og det gjør veldig godt for den fine planeten vår at man bryr seg om klærne sine. Mine klær har en historie, det er alltid en fortelling om et plagg, og jeg vil at mine klær finner eiere som vil kicke ass i de selv om mitt eventyr med dem er over. Det er alltid noe nytt man kan finne på! 

klær jeg vil selge er…..

Alt fra jakker til skjørt til vesker til luer … the list goes on. Jeg vil blant annet selge en pelsjakke som er sinnsykt fin! Jeg vil selge sko i størrelsene 36 + 37, og flere gode produkter som jeg egentlig tviholder på, men som jeg ser at jeg ikke har plass til!

29. oktober kl. 13:00-18:00

Thorvald Meyers Gate 30

Plaggene vil ha lave priser, alt fra 50-500 kroner. Det er mye klær jeg og de andre fine jentene skal selge, så ta med en venninne eller to eller fem og kom innom! Det blir digg mat og forfriskninger og det blir en fin dag! Det handler om venninner, klær og gjenbruk.

Kommer du?

KEEP IT CLEAN

Brrr…. høsten har virkelig meldt sin ankomst! Mørkere dager, mer regn og sinnsyke kalde morgener! Jeg kikket på gradestokken for noen dager siden og da var den ikke mer enn én grad! Da vet man at man er kommet i høstmodus. Alt som frister da er egentlig bare store og lune gensere med større kåper.

“I´m so glad I live in a world where there are Octobers.”

– L.M Montgomery

Det har vært litt stille fra meg de siste dagene. Det har rett og slett ballet litt for mye på seg, og da måtte jeg ta et pust i bakken. Jeg er som sagt ferdig i praksis, men alt arbeidet jeg skulle gjort under praksis med bloggen ble bortprioritert og da ble det jo slik at da jeg ble ferdig, var det ikke pause å få. Nå kjenner jeg at jeg begynner å få kontroll igjen, og det er deilig. Forresten! Gjett hvem som debuterte som stylist i går?! Jo, det var meg det!

Hvem skulle trodd det? Ikke jeg hvertfall. Lite visste jeg om at jeg kunne fungere som det, men da jeg stod på andre siden av kameraet skjønte jeg at det var noe jeg likte svært godt. Så utrolig lærerikt, jeg ble sliten etter 8 timer, men fy så gøy!

coat

CLASSIC

beige

BLACK

soft.​

I´m wearing

_______________________

coat / 2ND DAY
jeans / BIKBOK
shoes /ADIDAS
purse / MARKBERG
suitcase / MORRIS

_______________________

Presseuken er i full gang og jeg kjenner at jeg bare digger det. Det er mye å gjøre, alle har alltid noe man skulle gjort, men når alt kommer til alt så elsker jeg det jeg gjør. Både studier, bloggen og jobb ved siden av, jeg vet det er verdt det. Jeg lever for det som gjør meg lykkelig, og det er nemlig alt jeg gjør nå. Så, chase your dreams ladies.

the sky is the limit

For en fantastisk tøff, rå og utrolig tur vi gikk. Jeg hadde aldri i livet trodd at det skulle bli så tøft som det ble, jeg som er vant til å gå fjellturer og løpe en god del. På en måte tror jeg at det hadde noe med at jeg ikke var mentalt klar, jeg bestemte meg klokken 01 om natten at jeg skulle være med, og vi dro i 8-tiden. Så man kan jo si at jeg ikke hadde fått latt det synke inn.

Josh og Just, de jeg gikk denne turen med, var bare helt fantastiske turkamerater, og jeg må si at jeg gleder meg til jeg ser de igjen om ikke alt for lenge. Det er rart at noe så tøft og tungt som denne turen fikk jeg dele med noen som jeg ikke kjente så godt, og det gjorde det nesten bedre. Vi snakket om alt – fra fremtidsplaner, til fremtidige kjærester. Ja, you name it!


What a hike it was. Unbelievable. I´d never thought it would be that though, but at the same time I don´t think I was mentally prepared. I decided the night before, haha! Josh and Just, my hiking buddies were awesome. Can´t wait to see them again for new adventures.

Noen av bildene er lånt av flinke @justandreas

Vi brukte åtte timer på denne turen, og det var små bruddstykker av den 22 km lange turen jeg følte at jeg ikke klarte mer. Jeg måtte hente alt jeg klarte av krefter innenfra og pushe meg videre. Denne jenta her hadde jo tross alt søkt opp turen, der stod det 8-timer. Jeg tenkte det var såkalt “turisttid” og jeg beregnet ca 5. Pakket for disse fem timene. Ikke nok sa du?! Jepp, du leste riktig.

På veien så vi også en kineser eller to som stod og gråt, tydelig overrumplet over at turen var litt tøffere enn antatt. La oss si det sånn, hadde jeg ikke sett de, kan det ha vært det var meg som gråt. Sulten, sliten og umotivert i noen minutter på vei tilbake.

We used around 8 hours and there were small moments in that 22 km long hike were I wanted to quit and go home. I had food for less than 5 hours so you can image me cold, hungry and tired. Haha, but it got better when I saw some chinese people crying on their way home. Made my day and made me push myself harder.

Det øyeblikket når du sitter og vifter med beina utenfor et stup, kjenner at det er ingenting som beskytter deg og holder deg igjen, da føler du deg levende. Energien vokser og du smiler. Er glad for å være der, og det var verdt strevet!

The moment when your sitting there – feeling the air. There´s nothing that can compare to this. You´re happy you did it, because it was all worth it. 


Følg de på instagram, @joshlynott og @justandreas

Den var nok litt tøffere enn jeg hadde først antatt, men jeg er sikker på at jeg skal gå den igjen, og da vil jeg overnatte. Se soloppgangen. Nyte turen. Vi skulle jo tross alt til Ekstremsportveko – den dagen skulle vi rett på fest. Fordi vi brukte et par timer mer enn vi trodde ble det null dusj og rett på alkoholen på meg. Men det var verdt det. Selskapet, naturen og minnene er det som gjør at jeg sitter her og er stolt. Stolt over å være norsk, stolt over å være en av de som får oppleve naturen når den er barsk og rå. Og litt stolt over meg selv fordi jeg har funnet flere andre steder jeg skal bestige innen året er omme!

Harder than I´d imagine, but I´m certain I´m hiking it again – but then I would stay the night and see the sunrise. I´m kinda proud. Proud of being norwegian and proud of myself for finding new adventures to explore and hike within a year!

we were lucky.

God søndag! Det er vel vel en uke siden jeg var innom sist. Hvem skulle trodd det, og alt jeg har vært med på den siste uken? Uken begynte med at jeg og noen andre venner tok oss en tur til Trolltunga. Bildene fra den turen viser jeg i et annet innlegg – en helt fantastisk tur, men jeg ble faktisk overrasket over hvor tungt det var. 8 timer brukte vi!

Deretter bar turen videre til Ekstremsportveko, hvor vi var til onsdag. Da jeg kom hjem ble det litt jobbing før helgen kom. Denne uken som har vært har jeg hatt fri, men jeg har lagt til sengs med forkjølelse, haha. Er det mulig! Derfor har jeg faktisk ikke orket. Jeg ventet med å blogge til jeg visste jeg hadde motivasjon og orket det.

Torsdag, dagen mamma og jeg skulle reise opp på hytten etter resten av familien. Vi kjørte rett etter jobb, så det ble jo litt ut på kveldingen. Vi kjørte forbi Hemsedal, holdt god fart, men på grunn av sikkert lite mat, og svingete veier ble både mamma og jeg dårlige så vi bremset ned. Plutselig ser jeg en elg som står i veikanten, og jeg roper “Se opp for elgen, mamma!” Lite visste jeg at de få sekundene før vi krasjet med elgen, skulle ha mye å si. Mamma bremset på refleks og bilen stoppet. Det var glass overalt. Mamma sier noe. Det var ingen lyd. Ruten var knust. “Alt bra?!” spør mamma. Jeg puster fort. Vi overlevde. Jeg ser ut, og ser elgen ligger i grøften.

Tidligere hadde vi snakket om hva som ville skjedd hvis vi krasjet med bilen, den lille Audi a1 vi hadde. At vi skulle dukke ned. Det var ikke tid til det. Den var der, og plutselig var den på ruten – likevel føltes det ut som om de to sekundene var omtrent ti eller femten. Jeg trodde det var slutten. Frykten tok nesten tak i meg. Det var ikke før jeg satt med glassbiter over hele meg jeg fikk sjokket. Det hadde skjedd og vi hadde overlevd.

Fredagen og lørdagen ble derfor til at jeg ikke gjorde mye. Jeg var enda i sjokk. Følelsen av å være så nære noe, fikk meg til å virkelig kjenne hvor skjørt livet er. Det er der, men plutselig kan noe skje. Vi er ikke garantert dagen i morgen, og vi må sette pris på alt vi har og de vi har.

Med disse tankene i hodet bestemte jeg meg for at tross forkjølelsen som nå er på bedringens vei at jeg skulle ta meg en lang tur med min beste kompis. Vi gikk opp trekket og fortsatte. Solen varmet oss, og Charlie satte seg godt til rette. Der så jeg utover naturen, over fjellene, de svingene jeg hadde kjørt bare timer i forveien.

Før har høydepunktet med å kjøre opp til hytten vært å se dyr. Nå vil jeg gjerne unngå det, og jeg vil si at det er det skumleste jeg har vært med på. Vi kjørte rolig fordi vi var kvalm, så det var ikke raskere enn 40 km / t. Det vil si at vi kjørte nesten under halvparten av hva fartsgrensen var der. Elgen var ikke mer enn ett år. Vi hadde utrolig flaks at vi senket farten. Bilen er totalskadd og vi lever fordi vi senket farten og elgen var så ung. Vi var heldige fordi jeg så den rett før vi krasjet. Vi var heldige. Vi er heldige for det vi har og den tiden vi har.

​Nå kjenner jeg eplekakeduften smyger seg inn på rommet mitt, og jeg skal være med familien før mamma og jeg kjører ned mot Bergen igjen. Helt ærlig skal jeg si jeg gleder meg til å komme til byn igjen. Fortsette som før. 

Håper helgen deres har vært fin! 

siden sist

Så i går bestemte en venninne og jeg for å ha oss en kaffe. De siste dagene har mildt sagt vært hektiske. Jeg har blant annet vært på Trolltunga og på Ekstremsportveko på Voss på under tre døgn. Så, litt lite søvn, og mye å gjøre, da blir det ikke mye tid foran skjermen.

I går bestemte vi oss for å dra å shuffle litt etter kaffen og ølen min, haha, så da ble vi en hel gjeng. Det var så kjekt, og deretter bar det til silent disco. Det må være noe av det gøyeste jeg har vært med på. Alle har hodetelefoner og man kan skifte mellom to kanaler. Stemningen var på topp og vi hadde det alle tiders!

Bildene fra turen kommer i morgen 🙂

outside your comfort zone

Ny uke – nye muligheter! Jeg kan ikke forklare hva som skjedde med meg etter jeg hoppet i fallskjerm, men jeg har fått en lyst etter å søke utfordringer. Før har jeg snakket om det, og latt det bli med det. Nå er det akkurat som om jeg gir litt f, og har begynt å gjøre ting. Ikke det at det er så mye, men jeg ble spontan og reiser til Ekstremsport Veko i morgen, og blir der til onsdag. Endelig har jeg også bestemt meg for å flytte. Utforske andre steder enn lille Bergen.

Jeg har fått en del mails med spørsmål fra dere, og noen på andre medier i tillegg til her, så tenker å svare skikkelig når jeg er vel hjemme fra Voss. I tillegg blir det en video med turen opp til Voss før vi hoppet i fallskjerm! Høres det bra ut?

Ønsker dere en god uke. Gjør det til den beste på lenge, eller hva?!

Vi snakkes, my loves.

Jump off clouds

eventyret er sponset av Skydive Voss

Det er så mange følelser jeg sitter med. Jeg kunne flere ganger ta meg selv i å sitte og drømme meg bort. Smile uten grunn. Tenke tilbake på det største eventyret jeg har vært med på, og som jeg gleder meg til å fortsette med. Ord blir fattige, eller, jeg har så mye jeg vil fortelle, forklare og beskrive, men jeg har ikke ord som forklarer det godt nok. Magisk er vel en start.

Vi ankom Skydive Voss tidlig på dagen. Siden fallskjermhopping handler så å si alt om riktig vind og sikt, gikk det et par timer til å slappe av og lade opp til det som skulle bli høydepunktet på hele dagen, uken, måneden, ja, dere skjønner tegningen 🙂

Da vi fikk klarsignal, slo hjertet et ekstra slag. Endelig var det på tide å gjøre seg klar, med instruktørene som hadde hver sin tandemhopper – fikk høre hva jeg skulle gjøre. Viktigst av alt etter sikkerheten fikk jeg høre flere ganger at jeg måtte smile og kose meg. Dét, kan jeg love dere at jeg gjorde!

Følelsen av å sitte på kanten av flyet kan ikke beskrives. Det gikk så fort, men alle de følelsene som kriblet i magen og gjorde at det eneste jeg tenkte var “hopp da!” Jeg var ikke nervøs i ett sekund på forhånd eller mens jeg satt der. Jeg følte meg trygg, instruktøren fortalte hele tiden hva vi skulle gjøre underveis, slik at det ikke var noe jeg ikke forstod.

Selve hoppingen tok ikke mer enn en 40 min fra vi var på bakken til jeg var nede igjen. Selve flyturen tar omtrent 20 minutter, og da kan du tenke deg at man ikke brukte mer enn 7-8 minutter ned igjen. Det var helt utrolig at det var over så kjapt.

Jeg kan kun forklare det med at jeg har blitt forelsket i noe som har bergtatt meg og slukt meg. De første timene etter hoppet, trippet jeg og jeg ville kun tilbake igjen. Da la jeg ut et bilde på facebook, og de ordene jeg klarte å si var

Jeg har endelig gjort noe jeg har ønsket meg i det som føles som en evighet. Jeg har funnet en gnist som har blitt tent og slått til flammer. En lidenskap som har slukt meg. Et eventyr har startet! 

Skydive Voss var et så innbydende sted. Fra vi kom inn ble vi tatt godt i mot med den beste hjelpen vi kunne fått. Det var folk fra flere andre land, det er tydelig at det er mange som synes Voss er et perfekt å hoppe i. Det kan jeg være helt enig i. Instruktørene var utrolig hyggelige og jeg følte da jeg gikk derfra at jeg har møtt mennesker som lever ut drømmene sine og får gjøre det de elsker. Jeg har blitt hektet, fordi jeg ble tatt så godt i mot og opplevde det som om en drøm man vil drømme hver kveld.

sett videoen på høyeste oppløsning 🙂

Sett deg tilbake og se videoen, og nyt. Jeg gleder meg til jeg skal opp igjen. Tusen takk for begynnelsen på et eventyr jeg gleder meg til å utforske, Skydive Voss!

ask me anything

Halla, girls! Hvordan står det til med dere? Jeg har tilbragt de første timene på denne tirsdagen i sengen, med en spansk film. Den var faktisk utrolig god, og varte i litt over to og en halv time. En slik film som gjør at du sitter igjen med en følelse du ikke kan beskrive. En følelse som sitter i deg. Den het “The Palm trees in the Snow” hvis noen vil se den.

Noen som lurer på noe om meg forresten? (Så på profilen min at jeg har over 200 følgere som er bloggere på portalen, og da blir det jo litt nye folk også.) Spørsmål, slike ting som de fleste spør om, som hvor jeg bor, hva jeg liker å spise til frokost – ja dere skjønner tegningen. Er det noe dere lurer på så kan dere skrive det i kommentarfeltet, vi kan vel godt si at jeg har nok av tid å svare på! Fyr løs

​Vi snakkes, my loves.