Å være uvenner med magen

Det er utrolig vanskelig å skrive dette, som sikkert andre bloggere har skrevet før, har dette innlegget lagt lenge i arkivet. Jeg vil så gjerne skrive og åpne opp om vanskelige temaer, men det er tøft. Hvorfor? Fordi dette er så sinnsykt personlig og langt utenfor hva jeg egentlig ville skrevet på bloggen. Dette er et sensitivt tema, men jeg vet det berører svært mange. Jeg skrev til og med om dette for en stund tilbake.

Det startet med en utrolig hektisk høst i fjor, med både praksis og eksamen, og jeg kjente på det en god del, men spesielt psykisk. De siste ukene før jul satt jeg og leste dag inn og dag ut, med lite variasjon i matveien. Helt siden jeg var liten har jeg slitt med magen. Det vil si at jeg i en alder av 11 år fikk ultralyd av magen fordi jeg hadde så vondt. Endoskopi, spesialisttimer og flere prøver har vært en del av hele prosessen. Den gang fikk jeg høre at det var psykisk og at de ikke kunne finne noe. Men smertene fortsatte. Jeg reagerte på det meste, og hele oppveksten min har vært plaget av det. Det var likevel ikke før januar i fjor at jeg fikk skikkelige problemer.

IBS

Synes navnet på diagnosen er utrolig kjip, haha. Irritabel tarm syndrom. Altså, hvem vil egentlig assosieres med det? Men vet du? Magen min er helt j*vla irritert og da jeg i januar fikk slappet av etter eksamen, var det som at magen streiket. Alt jeg spiste, kom ut, med én gang! Vi snakker opp til 10 ganger hver dag. Det var helt forferdelig, og jeg skjønte at det var noe gale. Jeg gikk til legen etter et par uker, fordi jeg ikke fikk i meg mat. Ingenting fristet, fordi jeg bare visste at det ikke ville gå. Hun sjekket meg, og konkluderte med at jeg mest sannsynlig hadde IBS. Hun fortalte meg at det ofte kan komme av stress, og at i stressende perioder vil bli verre hvis man påfører kroppen mye stress og press. Med FOODMAP- katalogen, gikk jeg ut derfra, ikke så mye smartere enn da jeg gikk inn. Fordi jeg, som sykepleierstudent, allerede hadde søkt symptomene. Det vil ikke være noe som fungerer som en kur, men man kan gjøre ting bedre med å forhindre å irritere den fordømte magen. Jeg fikk dessuten også mye angst for å spise, fordi jeg var redd for å få vondt. Jeg holdt meg unna mat, men med en gang jeg spiste kjente jeg at jeg ble dårlig.

Visste du at over én million nordmenn lider av irritabel tarm? Men hører vi mye om det? Nope.

 Hva skjer nå da?

For det første, kuttet jeg ut alt som kunne påvirke magen negativt. Som ost, melk, hvete, hvitløk, sterke krydre osv. Deretter prøvde jeg å innta små porsjoner med det meste, unntatt hvete. Det meste gikk greit, så nå spiser jeg ok, men holder meg unna de verste.  Da jeg omsider skulle få melk tilbake i kosten siden jeg elsker melk, skjønte jeg raskt at det var noe som ikke var greit. Jeg ble så dårlig av melk, og jeg blir enda veldig dårlig, så jeg har kuttet ut melk totalt. Det går greit i sauser eller når det er blandet inn, men ikke råproduktet. Jeg tåler heller ikke hvete nå, godteri eller andre ting som lakris, sjokolade osv. Det er skikkelig kjipt og har gått utover livskvaliteten min.

HVA ER FODMAP?

FODMAP-karbohydratene absorberes dårlig i tynntarmen, og passerer derfor videre ufordøyd til tykktarmen, hvor tykktarmsbakteriene bidrar til gassdannelse. Økt gassdannelse kan både gi smerter, oppblåst mage og forstyrret avføringsmønster


Matvaregruppe
Lite FODMAP (kan brukes) Mye FODMAP
Frukt: Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, ananas Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, tørket frukt, fruktjuice, fruktose
Grønnsaker: Gulrot, sellerirot, tomat, grønne salater, spinat, oliven, poteter Asparges, blomkål, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, hvitløk, fennikel
Kornprodukter: Ris, havre, polenta, mais, surdeig av spelt Rug, hvete, bygg
Melkeprodukter: Laktosefri melk, rismelk, havre, soyamelk av soyaprotein, brie, harde oster, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Melk, is, yoghurt, bløte oster
Søtt: Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning

 

Det viktigste jeg vil si er at det alltid er lurt å snakke med en lege eller fagperson før man begynner å eksperimentere selv, men jeg hadde nok ikke klart meg uten denne dietten, eller jeg hadde jo forstått at det var noe, men nå kan jeg jobbe meg bedre. Og så er det viktig å ta vare på psyken, slappe av, og ta hver dag som den er. Det er tøft for meg å åpne opp om dette, spesielt med tanke på at jeg faktisk enda sliter med det, og at jeg til tider har så vondt at det kan påvirke hele dagen. Det som gjør at jeg skriver om det er fordi jeg er sikker på at andre sliter med det samme, og at jeg synes at det bør snakkes mer om. Det er tross alt veldig vanlig, men da jeg oppdaget det, følte jeg meg veldig alene. Så klem fra meg og den irriterte magen min <3

 

1 Comment

  • Jeg synes det er så fint at du deler dette! Har slitt med akkurat det samme de to siste årene. IBS har gjort at jeg har utviklet sosialfobi-fobisk angst og panikk angst så jeg forstår deg så utrolig godt. Jeg er til tider livredd for å dra på forelesninger fordi jeg ikke vet hvordan magen min takler maten jeg spiste til frokost. Helt ærlig trodde jeg at jeg var den eneste sliter med dette, så tusen takk for at du deler dette! Stå på! <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *