February, 2018

WASHED DREAMS


Hola chicas! Jeg kan ikke tro at snøen har falt igjen?! Når skal våren komme egentlig? Jeg ligger med teppet over meg, jeg har frokosten er i magen og utenfor vinduet daler snøfnuggene ned. Det er noe spesielt med søndager. Jeg feiret en venninne sin bursdag i går, og vi gikk videre til Christiania. Det må være det nye stedet jeg faktisk klarer å gå ut når jeg er i Oslo. Det har vært litt slik den siste tiden. Har ikke helt følt at utestedene har vært gode. Christiania er derimot et friskt pust, minner litt om Bergen, og det er god og lun stemning! Tommel opp! Tilbake til søndagsfølelsen da… haha! Litt redusert, men i dag står vask av leiligheten på planen.

Animated GIF - Find & Share on GIPHY

"You see in the world what you have in your heart"

 

"The sun glows inside her chest 
the moon echoes from her eyes"
  all pictures: Madeleine Lohne / instagram 

i´m wearing :
sweater / Riccovero
jeans / WEEKDAY
shoes / Zara

Jeg elsker uttrykket i disse bildene. Det er noe spesielt med vinden i håret, den kalde luften som biter i kinnene og håret som klemmer ansiktet.

VERSACE DINNER

 

annonse / invitert

 

For noen dager siden fikk jeg være med på en helkveld med Versace og deres samarbeid med Dylan Blue. En parfyme som dufter både mildt og friskt. Det ble en 9 retters på 7 og tyve. Denne “restauranten” er opprinnelig en kafeteria, så gjett om jeg følte for å ha mine fremtidige lunsjer der! Det var så god stemning rundt bordet, masse gode jenter. Jo mer jeg jobber med de, jo bedre blir man kjent og man ser på hverandre som venninner. Det er rart, men det er sant.

fineste Karoline / bilder tatt av Mike @akam1k3

Nå skal jeg ta på meg ytterjakka, og på med skoene. Så bærer det til praksis. Nå går jeg snart inn i de to siste ukene, og jeg skal være ærlig og si jeg gleder meg. Da blir det endelig litt tid for reising og full jobb med bloggen! Det blir gøy! Ønsker dere en fin torsdag!

LOVE TO HATE

ANNONSE


Sosiale medier et fantastisk sted hvor man kan dele både meninger, lidenskaper og inspirasjon med ikke bare noen, men hele verden. De siste årene har det blitt mer tydelig at det er lett for å være et nettroll, noe jeg ikke støtter eller synes er bra. Jeg elsker å være positiv, og derfor synes jeg den nyeste kolleksjonen til Bianco med budskapet om det å hate. For det er rart hvor mye man kan “hate” eller mislike på sosiale medier eller i hverdagen. Alt fra kropp og utseende til andre banale ting.

#hateisso2018

 

Jeg har tatt for meg to ulike dilemmaer jeg har følt på og som jeg mener er helt tullete, men som likevel er aktuelle. Jeg synes det er utrolig kult at Bianco tar del i denne kampen. Det første jeg vil ta opp med mine erfaringer er “HATE EMPOWERMENT”. Jeg fant ikke noe bedre ord for janteloven på engelsk. Da vi stod og tok disse bildene fikk jeg flere blikk. Du vet det blikket som oser “hvem tror du at du er”, eller “ikke tro at du er noe”. Det kan godt være de synes det så kaldt ut, men det er ikke bare i dag jeg har fått blikk for å blant annet ta bilder ute. Vi lever i Norge, i 2018, men likevel klarer ikke folk slippe tanken på at vi må være nøytrale og ikke skille oss ut. Det er det jeg liker med å gjøre det jeg, da skiller man seg ut, og bare det å gå med farger og føle meg styrket og hodet hevet, gjør at jeg blir selvsikker!

 

 

Neste lille tåpelige tema jeg vil snakke om er det “HATE BEING SINGLE.” Jeg har kanskje sagt det en gang eller to når det har gått en stund siden jeg hadde en flørt sist. Sannheten er at man blir vant til hverdagen med en kjæreste, men man blir også vant til det å være alene og singel! Jeg kjenner nå at jeg ikke trenger noen forpliktelser til en annen, for jeg har nok med meg selv. Jeg fokuserer på det å ta vare på meg, venner og familie.

 

good friends and a doze of love

 
Med det sagt er jeg så glad for vårnyhetene som er kommet fra Bianco. Sneakersene er så gode å gå i, og de høye hælene er så nydelige til en varm vårdag eller ute til middag. Kanskje jeg tar på meg de rosa i helgen når jeg skal feire med venner. Du kan finne nyhetene til Bianco her. 

ALT OM SYKEPLEIERSTUDIET

Da jeg valgte å begynne og studere, var det etter flere år med litt jobbing innenfor hjemmesykepleien. Fordi noen av dere har spurt, tenkte jeg derfor å skrive litt om studiehverdagen min og hva jeg føler og tenker om fagene! Håper det kan være til hjelp for dere.

Det sies jo ofte at man må lære mens man lever, og det tror jeg kan være riktig i mitt tilfelle. Jeg stod mellom å studere juss eller noe innenfor medisin, og da ble det plutselig sykepleie. Jeg hadde ikke tenkt så mye over det opp gjennom årene, men det viste seg at det var det jeg skulle bli og hvem skulle trodd at jeg ville elske det? Jeg.  Det handler om noe mer enn bare studiet akkurat når det gjelder sykepleien. Foruten at man velger et yrke hvor man yter omsorg, så er det vanskelig å beskrive hvor mye man må gi av seg selv. For det gjør man i denne jobben. Jeg husker tilbake da jeg ble 18. Jeg var sjeleglad for at jeg endelig kunne søke jobb i hjemmesykepleien! Der jobbet jeg til jeg flyttet til Oslo. Grunnen til at jeg flyttet har jeg fortalt før, men jeg var mentalt klar for en ny forandring, og det var en stor en – men jeg har aldri angret.

hvorfor valgte jeg sykepleie?

Da jeg valgte sykepleien var det bevisst. Det eneste jeg knudret med var hvor jeg ville studere. Da jeg jobbet i hjemmesykepleien satt jeg en gang med en eldre herre som var døende. På hans siste timer en dag fortalte han meg at han satt pris på at jeg hadde vært hos han den siste tiden og at jeg var flink i det jeg gjorde. Det var vendepunktet som fikk meg til å jage drømmen. Drømmen om å la andre føle at jeg kan være en positiv pol i deres liv og om jeg så er ett minutt, et lite øyeblikk eller en time hos dem, ønsker jeg å gjøre den tiden verdigfull, verdifull og fin. Jeg er en omsorgsperson, men ingenting er et større kompliment enn når noen sier at jeg vil bli en flink sykepleier eller at jeg har en snilt smil.

studiet

Jeg går på Høgskolen i Oslo og Akershus, eller nærmere sagt OsloMet. Det er ca 600 studenter på begynnelsen av første klasse, og da deles man inn i 2 hovedklasser – A og B, alt etter hvor mange studenter kanskje flere. Første året har man intro til praksis i sykehjem som starter med en gang samtidig som man begynner med anatomi. Dette faget brukte jeg lang tid på å komme inni fordi det er SÅ utrolig mye man skal lære seg. På to måneder må man lære hele kroppen. Da har man i tillegg praksis 😉 Etter jul har man da sykdomslære 1 og ett fag til før sommeren. Forelesninger i fag som ikke har praksis er nærmest daglig, men ikke obligatorisk. Flere eksterne forelesere – godt og blandet. Synes at eksterne forelesere ofte er flinke og kommer med en giv. Jeg studerer fulltid.

 

praksis

I praksis har man ca 8 uker hvor man besøker alt fra sykehjem (1 klasse), hjemmesykepleien (2 klasse), psykiatri (2 klasse) og prosjektpraksis (2 klasse). I 3. klasse går man innom praksis i kirurgisk og medisinsk. Da har man minst to logger om noe man opplever, i tillegg til studieoppgaver som skal omhandle noe av det som er læringsutbytter i hvert fag. For å være ærlig synes jeg mange av oppgavene er veldig like og bygger på mange av de samme temaene. I hver praksisperiode har man Workshops med gruppen man er med, og samles til seminar på skolen osv. 50 % av studiet er praksis, så det er ganske mye. Man må være klar på dette, det visste helt ærlig ikke jeg, men det har ikke stoppet meg! Man får som sagt ikke lønn i praksis.

hva synes jeg

Da jeg begynte å studere var jeg sikker på at det var lett. Tiden går fort, men jeg må være ærlig og si at det ikke er enkelt. Det er tøft og det krever en hel del av deg som student. Du bør selv om det er frivillig å gå på forelesningene, være aktiv og proaktiv som student. Det er tydelig at skolen krever sitt, og oppgavene kommer alltid raskere enn man skulle ønsket. Det er tøft å være i praksis og i tillegg ha oppgaver og andre fag. MEN det går, fordi man liker det, og fordi man er motivert. Det er nøkkelen!

 

muligheter videre

Når jeg er ferdig, slik som alle andre sykepleiere, må man jobbe i minst to år før man kan ta videreutdanning. Dette er nok for at man må være interessert og motivert for å gå videre. Innenfor sykepleie kan man gjøre SÅ mye. I videreutdanninger finnes det over 110 videreutdanninger som man kan velge. Alt fra barnesykepleier, til kreft – og anestesisykepleier. Det er så mye innen for hjerte og kar, til nevrokirkurgisk til geriatri og pediatri (eldre og barn). Man kan bli jordmor, helsesøster eller ha en jobb innenfor kontorarbeid. Man kan gjøre utrolig mye forskjellig og det er som mange sier; en sikret arbeidsplass. Dette var ikke grunnen til at jeg valgte studiet, men det at det hver dag er en ny arbeidsdag med nye forandringer gjorde at jeg ble tiltrukket! Så. Hva er min plan videre? Jeg har merket at jeg elsker det litt mer akutte, så jeg satser på anestesi eller intensiv – for deretter å satse på luftambulanse. Det er som å finne nålen i høystokken, men jeg har blitt forelsket og har forstått at det er det jeg vil. Hvis jeg forandrer mening senere har jeg alltids en jobb på sykehus eller andre institusjoner hvis jeg ønsker det. Det er så utrolig mye å gjøre innenfor sykepleie at man vil alltid oppdage noe nytt.

Å være sykepleier er som å være en del av team eller en klokke. Alle må spille på lag og gjøre sin rolle. Man må kunne det man skal gjøre, og man jobber sammen for at tannhjulet og temaet skal komme i mål sammen. Det er et fantastisk yrke, et yrke hvor man er med de som er sårbare og kanskje i deres vanskeligste stunder får man være den som støtter dem. Og er ikke det fantastisk så vet ikke jeg. Det er en ære for meg å kunne gjøre det på fulltid i fremtiden.

COLD SPRING

Hellu igjen! Hvem skulle tro at vinteren skulle komme for fullt igjen nå som vi er i midten av februar? Jeg skal være ærlig og si at det var litt surt å stå værfast i Bergen i helgen på grunn av dårlig vær… Jeg kjenner at både jeg og kroppen er klar for litt mer vårlig vær, og i dag da solen tittet gjennom var det som om jeg kunne høre kroppen juble! Det er rart hva litt sol kan gjøre 🙂

Jeg er som sagt i praksis og prøver så langt det lar seg gjøre å kombinere begge deler, men det er helt riktig at det har vært litt halvveis her den siste tiden. Vi alle kommer innimellom til det stedet hvor dørstokkmilen er litt lengre uansett hva det gjelder. Den siste tiden har jeg manglet litt på det å finne motivasjonen og spesielt tid til å ta meg tid til det jeg liker – som igjen er bloggen! Sikkert vanskelig å skjønne ut i fra hva jeg skriver, men håper dere forstår. Snart er jeg ferdig i praksis og da vil alt være lettere. Men frem til den tid skal jeg være enda bedre til å oppdatere. Målet er jo minst én gang daglig!

come on spring. bring it on....

 

Den siste tiden har jeg som dere vet likt å kle meg i litt mer farger. Tenk at livet og hverdagen kan bli påvirket av hvordan man kler seg. Nå som jeg prøver å gå i mer farger merker jeg at jeg blir mer glad og smiler mer. Folk kommenterer at jeg kler det, da føler man seg bedre og så smitter man forhåpentligvis andre med smilet sitt. En type smitte jeg liker <3


jeans LINDEX
sweater BIKBOK
jacket MOVES BY MINIMUM
shoes NIKE

Nei, i morgen skal jeg gi dere et av høydepunktene uken som var. Jeg klarte nemlig å lage en heidundranes oppskrift på cookies. De ble så god at jeg måtte lage de ikke bare én men to (!) ganger på en uke. De falt i smak hos alle som smakte på de, så jeg håper dere vil gjøre det også!

HEIE HVERANDRE FREMOVER


Hei dere! Som dere sikkert husker ble jeg en av semifinalistene til Vixen Influencer Award. Jeg må ærlig si at det er lenge siden jeg har følt meg stoltere av å kunne si det. Med tanke på alt mediaoppstyret rundt denne prisutdelingen den siste tiden tenkte jeg faktisk å dele noen tanker jeg har. Hvorfor jeg mener at det å ha Vixen Influencer Award kan være et bra tilskudd til bransjen i Norge og hva jeg mener vi kan bli flinkere til.

I denne bransjen kan det til tider føles som om man jobber mot strømmen og hele tiden må bevise at man er god nok. Det å være nominert og vinne priser skal være et av de idealene man kan gjenkjenne seg med. Da jeg ble nominert tenkte jeg ikke at jeg må vinne for å bli best eller for å bevise noe. Første tanke? Dette fortjener jeg.

Det er nettopp det. Jeg jobber daglig for å produsere ting jeg selv kan bli inspirert av og for å gi noe til dere som dere liker. Det å skrive og ta bilder har blitt terapi for meg, men det å se at det har ledet et sted gir også motivasjon. Det er kanskje et slags bevis på at det jeg gjør er riktig på en eller annen måte, men først og fremst er det en motivasjonsboost. Så da kommer spørsmålet. Hvorfor trenger vi Vixen Influencer Awards når det i bunn og grunn bygger på antall stemmer, likes eller følgere? Jeg var blant annet nominert sammen med en bukett med utrolig flotte, inspirerende og stå-på-mennesker som ikke gir seg. Jeg vil si at alle de er personer jeg har sett opp til, ser opp til og anser som mine kolleger uansett om vi er gode venner eller bare bekjente. Det jeg likte veldig godt med årets prisutdeling var at det var pådriverne for viktige temaer og de som gjør sosiale medier til noe mer enn bare en maske. Det at “Helsesista” vant Årets Forbilde var for meg helt riktig. Hvorfor skal ikke Thale få den oppmerksomheten og rosen for det hun gjør er bra? Hvorfor skal ikke Kristin Gjelsvik få ros for at hun står opp om igjen og om igjen mot denne bloggbransjen, men likevel gir en ærlig og fin innsikt i hennes liv som blogger? Hvorfor skal ikke Celine Aagard som vant Årets Moteprofil få kjenne på stoltheten av å ha vunnet en pris for å være en av Norges flinkeste moteprofiler når det er jobben hennes? Og ikke minst, hvorfor skal ikke “Pappahjerte” få holde en rørende tale etter han fikk vite at han vant Juryprisen når den jobben han gjør daglig for leserne er mer enn bare overfladisk ord på en skjerm? Vinnerne i år tar opp alt fra tabubelagte temaer til å inspirere daglig.

Hvorfor skal alle de andre bransjene få sette pris på sine talenter, men i vår egen bransje er vi redd for å heie hverandre fremover eller hjelpe hverandre oppover? Det virker som at det er personene i bransjen som er problemet, ikke prisutdelingen i seg selv. Som Celine sa i talen sin “Vi må fokusere på de nye talentene”.  Men hvordan skal man kunne fokusere på dem, når vi læres opp til at vi ikke skal få synes det vi gjør er flott? Jeg er så stolt over å få hatt en plass i hele to kategorier og at jeg var en av dem som folk synes er inspirerende. Hadde jeg blitt stolt om jeg vant? JA. Hadde jeg ville gått igjen? JA. Var festen minnerik? Den var helt grei, men for meg var det ikke festen det handlet om. Uansett om jeg hadde vunnet eller ikke, hadde jeg møtt opp for å støtte mine kolleger og prøve å påvirke bransjen positivt. Slik som vi prøver hver dag alle mann. Vi vil gjøre en forskjell, og jeg håper at jeg kan spre glede, positivitet og gjøre andre mer lystne på å skape relasjoner og vennskap fremfor overskrifter.

bilder tatt av Nadia Frantsen.

Jeg synes det er synd at en slik fin ting som å hedre flinke og motiverte folk kan bli ødelagt fordi man mener at bransjen er feil. Det handler ikke om prisen eller personene i den. Det handler for min del å bygge opp de som allerede gjør en god jobb og være med på å gjøre bransjen bedre innenfra. Vi må være forandringen vi vil se, og jeg håper at det nye året vil skape flere relasjoner, flere vennskap og at man kan fokusere mer på å heie hverandre fremover. Prisutdeling eller ikke!

READY FOR SPRING

annonse / sponset behandling

Siden jeg flyttet til Oslo har jeg fått veldig mange henvendelser på hvor jeg ordner håret mitt. Det er jo veldig kjekt med tanke på at jeg elsker den hjelpen jeg får hos den beste Maria hos Head Hair. Jeg har gått der siden jeg flyttet og jeg kunne ikke tenkt meg noe annet! Hun kjenner meg og mine ønsker så godt, og gjør underverker for håret mitt hver gang! Vi har gjort forskjellige ting hver gang og jeg føler meg som verdens vakreste hver gang jeg går ut. Det mener jeg!

Dere finner Maria hos Head Frisør, som ligger i Hegdehaugsveien 30.

Dere kan bestile time HER eller ringe 22 60 62 67

COLD SUN

annonse / lånt jakke og genser

God morgen! Enda en helg som er forbi. De siste ukene har vært hektiske, og i dag står siste punkt på agendaen før jeg kan fokusere på de normale tingene og null reise på en stund 🙂 København var nydelig, men litt trist at været var litt rufsete. Når dagene går i ett kan man lettere også bli litt syk, og jeg tror jeg er begynt å bli litt forkjølet… Derfor er planen å slappe skikkelig av i dag med The Vampire Diaries før Vixen er senere!

 




foto: Madeleine Lohne

pants H&M
sweater STYLEIN
coat LINDEX
shoes NIKE

Nå ruller serien på skjermen, og jeg kjenner at dynen holder meg varm. Det ser ut som det blir en fin dag ute, sikkert kaldt, om ikke kaldere enn i går. Så jeg ønsker at du skal nyte denne fridagen, eller jobbdagen din også. Gjør det beste ut av det slik jeg gjør. I dag var det det beste å ligge lenger i sengen og la stillheten synke inn, så gjør det du også. xX