July, 2017

monday. coffee.

Våknet til lyden av folk utenfor vinduet. Gjennom gardinene kunne jeg se at det var sol, men litt overskyet. Lin-sengetøyet holdt rundt meg akkurat nok til at jeg var varm og kald samtidig.

Okei, dagen i dag kan umulig bli verre enn den som var i går, og da kan man vel trygt si at mandag er en etterlengtet dag! Jeg sov bort alt fra helgen, kroppen var sliten. Jeg var sliten. Derfor var kaffekoppen i dag en hyllest til ferie. Jeg våknet rolig, men skjønte ganske fort at jeg hadde forsovet meg til noe. Jeg hadde glemt frisørtimen min hos Maria i en limbo av slitenhet og distréhet. Heldigvis fikk jeg komme innom om et par timer! Elsker Head Frisør

but first, coffee

Jeg ble overrumlet og overrasket over hvor mye inntrykk det forrige innlegget mitt “Til deg som teller kjærlighetssorger”, gjorde på meg og på dere. Jeg fikk så mye respons at jeg brukte flere timer på å svare. Så tusen takk for at dere er med meg, leser og deler deres erfaringer og tanker.

Nå skal jeg hoppe i dusjen. Hvorfor sier vi det egentlig? Ingen hopper vel bokstavelig talt i dusjen. Jeg skal somle meg til dusjen hadde vel vært bedre. Jeg skal somle meg rundt i leiligheten også, vaske litt klær, vaske og støvsuge hele sulamitten. Jeg har fått meg en ny venn, en flue. Den irriterer både meg og venner, den vil bare ikke forsvinne. Såå derfor må jeg lufte ut så den får fly videre og jeg får startet uken min. Nyt kaffen dere ♥


til deg som teller kjærlighetssorger

Lydene utenfor minner om en gammel film. Du hører at folk snakker, men du aner ikke om hva. Man hører latter og biler som brummer forbi. Musikk, den type musikk som spiller når folk danser pardans rundt bordene. Bordene rundt er så intime og små, at det er lett å dunke borti. I en av bygårdene ved siden av kaféen som blir til utested om kvelden sitter jeg. Bak et par lyse gardiner som ikke klarer å holde ute hverken solen eller mørket. Gjennom den hvite tskjorten ser jeg hjertet som forsiktig, men rolig dunker.

“Jeg ser på stjernene og jeg tenker på deg. Jeg lurer på om du er der ute og ser samme stjerner som meg, og om du tenker på meg. Om ikke lenger enn et øyeblikk, ett lite sekund.”

Jeg skal fortelle deg noe, sier hun. Visste du at det finnes milliarder av stjerner der ute, ja milliarder, og alle er forskjellige. Tenk deg at det kanskje ett sted der ute, finnes noen som sitter akkurat som oss nå, og lytter og ser. Men hva er vi? Hvorfor er vi her? Jeg ser på henne. Ti fingre, ti tær, to blå øyne og en munn. Lyst hår og solkysset hud. Sengetøy av lin og planter som en jungel på rommet. Hun ser ned på det lyse håret som ligger rundt skuldrene hennes. “Jeg klippet det av etter en kjærlighetssorg. Det var det eneste fysiske jeg kunne endre på med meg selv for å føle meg bedre.” Jeg ser på henne. Øynene hennes viser meg historien som utspilte seg. De forteller om mørke netter og mørke dager. De forteller sannheten om en som har talt kjærlighetssorger.

Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg selv, men jeg kan fortelle mine historier. Hvordan det føles å få hjertet sitt bristet, for å forsøke å plukke det opp igjen, om ikke helt, hvertfall noen av delene. Vi lærer så lenge man lever sies det, men det er vanskelig å se hva man skal lære av når man har det vondt.

Hvilket godt kan komme ut av det liksom?

Det var noen dager hvor jeg satt hjemme, fiksert på hva jeg kunne gjøre for å virke mer interessant. Legge ut en spesiell type snap, gå en ekstra tur for å legge ut mystory, eller være med venner for å få de til å fortelle hvor utrolig bra jeg hadde det. At jeg hadde det supert alene og han skulle bare visst hva han gikk glipp av. Det jeg ikke klarte å se, var hva jeg gikk glipp av, fordi jeg var besatt av en persons oppmerksomhet som ikke fortjente den. Jeg glemte meg selv.

Jeg kunne gjerne kommet med et tips om hvordan man får drømmekjæresten, eller “your long lost love” tilbake. Sannheten er, at ingen kan tvinge på noen kjærlighet. Er det ikke ment å være, så er det ikke ment til å vare. Det må være gjensidig. For en som har mye kjærlighet å gi, kan det virke håpløst å sitte i klisteret etter et par ganger. Man skulle trodd at man blir flinkere til å se tegnene, du vet, en slags advarsel før det går rett vestover. Vel, nei, jeg har blitt like blind hver gang, og kunne like gjerne gått med bind for øynene. Det jeg har blitt flinkere på er å skjønne om jeg gidder å bruke tid på dette. Jeg er kanskje blitt mer kritisk, men altså hvor mange frosker skal man trenge å kysse?

“Some things aren’t meant to last forever, but that doesn’t mean they weren’t supposed to happen at all.”- Gilmore Girls

Kjærlighet kan være så sinnsykt vakkert. Sommerfugler, den pirrende følelsen, nybarberte legger, og alltid nydusjet hår. Alltid ta på det fineste undertøyet for det kan jo være at denne frosken vil bli min prins. Men kjærlighet kan også være så sinnsykt irriterende. SMS-er i hytt og pine, misforståelser, og det verste av alt; når man ikke er på samme sted i livet. To forskjellige bøker. To forskjellige verdener. To forskjellige planeter. Kjærlighet kan ende i kjærlighetssorg, og alt man sitter igjen med er følelsen av at hjertet enda en gang er blitt bristet, og at man ikke klarer å finne den biten som mangler for å bli hel igjen.

Jeg kan dessverre ikke gi deg noen leveregler for å gjøre frosker om til prinser som i eventyr. Jeg kan bare fortelle deg at det skulle vært en Disney-film som tok for seg prinsesser som klarte seg alene. Det er ikke så aller verst å være singel når man kommer over den kneiken skjønner du. I en periode sa jeg til folk, selvfølgelig på tull, at jeg var ufrivillig singel. Nå, etter mye jobbing med meg selv har jeg blitt frivillig singel. Jeg har ikke tid til flere frosker, og jeg har heller ikke tid til en prins som gjør meg blind.


Til deg som lærte meg å elske. Til deg som lærte meg å plukke meg selv opp og holde meg selv oppe alene. Til deg som lærte meg at jeg måtte nå bunnen før jeg kunne lære å klatre opp. Til deg som så på meg i mørket, og sa at jeg hadde gjort deg til et bedre menneske.. Til deg, som lot meg være en del av livet ditt, om ikke mer enn i et par øyeblikk.

Til deg, for meg.

flower girl at heart

Er det noen andre som føler seg et hakk finere når man går med kjole? Det gjør jeg. Jeg la ut et bilde på snapchat tidligere i dag (siljeokland), og innen ett minutt, var det noen som hadde spurt hvor kjolen er fra. Den er så vakker, elegant og perfekt når det er litt bris, men samtidig solen steker. Jeg følte meg som en blomsterpike!

– english –

Are there anyone else that just feel a bit prettier the minute you wear a dress? I do. I posted a picture at my snapchat (siljeokland) and within a minute, someone asked where my dress was from. It´s so pretty, elegant and perfect for the summer weather. I felt like a flower girl!


Most importantly, love
like it’s the only thing you know how at the end of the day all this means nothing
this page
where you’re sitting
your degree
your job
your money
nothing even matters
except love and human connection


I dag har vært en herlig dag. Jeg har tatt meg fri, jeg rakk ikke å spise frokost, fordi jeg skulle møte Aron så kjapt etter jeg våknet. Eller det vil si, etter jeg hadde klart å somle meg opp av sengen. Jeg hadde planer om å sove til tidligst 093:0, men jeg våknet selvsagt 07:30. Klarte ikke å sovne igjen, så brukte tiden på mobilen istedenfor. Helt typisk…. Vi møttes og tok noen bilder før jeg møtte Birgitte og senere Malin på Sørenga. Det var så mange folk, og så deilig temperatur. Vannet kjølte oss ned mens vi nøt en is og Solo på bryggen.

– english – 


Today´s been a good day. I snoozed in the bed too long, and met Aron to take som photos. I went to Sørenga, swam, enjoyed an ice cream and a Solo. It has been great with a day off.

dress DRY LAKE
shoes BIANCO
watch MOCKBERG

Nå ligger jeg i sengen, helt utkjørt etter varmen i dag. Haha. Jeg har jobbet litt, men nå skal jeg se ferdig “Boss Baby” som står og loader. Noen andre som har sett den? Håper dagen deres har vært nydelig.

blikkstille vann


Fortell meg at jeg lever.
Kjenner du det som jeg føler?
Kjenner du solen som kysser ditt kinn
eller
varmen som holder rundt deg.
Hører du det som jeg hører?
Lyden av blikkstille vann
eller
folk som ler, i det fjerne.
Ser du det som jeg ser?
Solen som vinker i det den går ned
eller
havet som ligger og sover.

Kjenner du det som jeg kjenner?
Det er kjærlighet det.

I går var det et øyeblikk hvor vi nøt synet av det stille vannet foran oss. Solen vinket farvel, og vi stod der. Det dryppet av meg. Jeg hadde allerede vært uti en gang. Flere ganger. Mellom all jobbingen har kroppen vært sliten. Noen netter sover jeg ikke mer enn et par timer, andre netter sover jeg så tungt at jeg våkner mer trøtt etterpå. Sinnet var tungt i går før jeg møtte min andre tvilling, Aron. Dere har sett han før. Vi så andre episode av Game of Thrones, herrefred. Ord kan ikke beskrive de følelsene jeg satt med. Sesongen er så bra, jeg elsker alle minutt av den episoden som ble sendt i går. Det gjorde godt å bare være. Senere gikk vi til Sørenga. Vi syklet på bysykkel. Frykten av å falle av ble erstattet av en intens glede av å le.

Vi lo, fryktløse mens vi syklet mot solnedgangen. Vi løp, latterfulle over broen.

Det er så mange av dere som har kommet bort til meg. Fortalt meg ting, eller sagt at dere setter pris på det jeg skriver. At jeg er vakker uten sminke, og at jeg skriver bra. Det kunne kanskje vært den mest klisjé tingen å få høre, men det er det ikke. For nå tror jeg det selv. For noen måneder siden hadde jeg aldri kunne lagt ut bildene over fordi de ikke var perfekte. Men nettopp derfor er de perfekte.

For vi er ikke det, men øyeblikket de ble tatt i, var det. Så takk for at du følger meg.

treningsspalten: å være del av et team

For noen fine dager det har vært! Da er det alltid mye gøyere å ta treningen utenfor i naturen eller være en del av team. Jeg har blitt ambassadør for Barebells, og det er jeg så stolt over. For meg handler det mer enn bare trening. Det handler om selvtillit, selvfølelse, lagarbeid og mye god stemning. Jeg mener, det å føle at man er en del av noe, et slags samfunn, med folk som bygger deg opp, hjelper deg bortover, og står bak deg, det er en god følelse.

Dere som har fulgt meg en stund, vet at jeg er en som liker å trene alene. Det er min tid å være bare meg. Det er en tid hvor jeg ikke tenker, en tid der Silje kan være Silje. Men jeg har funnet ut noe mer om meg; horisonten er mye lenger enn jeg trodde, og det finnes så mange gode metoder for å trene. Blant annet lagfølelsen man går glipp av. Etter øvelsen vi hadde på onsdag, var jeg full av endorfiner, jeg løp rundt og var en eneste optimistisk endorfinbombe. Jeg smilte fra øre til øre, og jeg kjente at akkurat der og da, var jeg lykkelig. Kanskje det var solen. Kanskje var det den harde økten. Eller kanskje, bare kanskje, var det følelsen av å være med på noe større enn meg selv, noe som vil forandre meg, og gjøre meg til en enda bedre person.

En stk lykkelig jente etter en tur til helvete og tilbake til himmelen. Disse produktene er såå gode!

Barebells- temaet ble med på Team WOD på Crossfit Lillestrøm. Jeg vet ikke med dere, men når man prøver noe for første gang (jeg hadde ikke trent Crossfit på over ett år!) så er man litt nervøs? Vel. Jeg følte meg som en blanding av Bambi på isen og Donald Duck der jeg stod mellom alle disse som er både sterkere, råere og tøffere. Det er lenge siden jeg har vært såå nervøs og følt meg liten.

Vi ble delt inn i lag, og jeg kom på lag med to tøffe gutter, som jeg med en gang prøvde å advare “nå sliter dere som har meg på laget deres!” Vi gikk opp, klare for økten. Jeg trodde det var én runde. Jeg var sliten av bare oppvarmingen, og ble sjokkert da jeg hørte at det var hele tre runder ….

Vi startet og jeg kjente adrenalinet bygget seg opp. Plutselig føltes kroppen lettere og sinnet mitt var fokusert. Lagarbeid. Vi gjorde det i etapper. Dekket for hverandre. Selv om de gjorde litt mer enn meg, og tok oftere over, gjorde jeg mitt. Jeg gjorde alt jeg klarte.

Vi kom på 2. plass. Plassen betyr ingenting. Det at vi klarte det – det at jeg fullførte selv om at jeg holdt på å gå i bakken flere ganger, eller at jeg holdt på å spy flere ganger, gjorde ingenting da. Jeg hadde fullført med hjelp av laget mitt. Jeg oste over av endorfiner og stolthet. Plutselig kom mersmaken!

Følelsen av å gå gjennom mens de andre klappet og heiet på oss, var upåklagelig. De siste solstripene på himmelen kysset ansiktet mens vi satte oss inn i bilen, tilbake igjen til hverdagen. I en liten stund der, glemte jeg alt og alle. Jeg var meg, kun Silje. Men jeg var del av et team.

Finn mine favoritter hos On:U

inneholder reklame

Som dere vet, så er jeg ambassadør for On:U, og jeg har fått satt mitt preg på butikken, og jeg synes de har så mye fint. Dere vet jo at jeg liker alle produktene, og derfor tenkte jeg å vise dere noen av produktene jeg digger.

Enkle smykker med spesielle detaljer har jeg blitt så glad i, og det gjør at man tilfører antrekket det lille ekstra. Jeg digger disse to!

Finn ansiktet mitt med mine favoritter på, i butikken på Oslo City! Elsker denne ringen!

Min aller største favoritt som jeg har fortalt om flere ganger er øreringene i gult gull. Jeg elsker dem. Det er mange som har spurt, og vel, nå vet dere!

Klokker er det masse av, og alt fra Daniel Wellington, Skagen, Mockberg. Ja, de har alt til både menn og kvinner. Gå innom og sjekk den ut!

bad i solnedgangen

Jeg sitter plantet i sengen, med turban på hodet. Leser gjennom kommentarer og det dere har skrevet. Det at dere følger med, skriver og er aktive gir meg så mye. Og jeg elsker (!) at dere sender meg meldinger om at dere har lest Det Nye. Det føles stort, uendelig stort for lille meg. At min lille stemme føles stor og kraftig. Det gjør noe med en.

Birgitte og jeg knipset et par bilder på søndag før vi tok oss et kveldsbad på Sørenga. Det var perfekt temperatur i vannet. Man kjente nesten ikke at man hoppet uti. Selvfølgelig kjenner man det, men ikke på den måten “Åååhhh, så kaldt det var” og så hakker man tenner mens man febrilsk svømmer innover. Nei, det var deilig, jeg ble uti og nøt det. Tærne som stakk opp av vannoverflaten mellom bølgene. Det å kjenne saltet sette seg i håret. Våt bikini, lufttørket hår som blir umulig dagen etter. Ja, sommeren i Norge er ikke så gale.

– english – 

I´m sitting here in my bed, with a turban after a long hot shower. I´m reading your comments, and it makes my heart skip a beat. I´m so touched by all your engagement the last couple of weeks. Especially regarding my article for Det Nye. It´s big for me. Feeling that my little voice is making a difference.

Birgitte and I shot some photos before we took a swim at Sørenga. It was a perfect moment. The water was perfect tempered and everything was good. The summer in Norway isn´t that bad when its like that.


ganske, helt enkelt, veldig lykkelig om dagen. livet smiler 🙂

kjole GINA TRICOT
sko DINSKO
sunnies RAYBAN

Nå skal jeg legge meg straks. I morgen skal jeg få ordnet noe som flere av dere har etterspurt. Jeg håper det blir bra! Til da – tudelidu!

Now I´m going to sleep any minute. I´m fixing something that many of you have been requesting. I hope its good. Until then – tudelidu!

piknik i parken

Gu´ kor deilig det er å kjenne varmen kysse beina igjen. Å føle at kroppen får D-vitamin direkte fra solen og ikke fra tilskudd. I går tok Kamilla og jeg på oss lette klær og kjøpte med søtpotet fries. Vi satt oss i en tilfeldig park og nøt lyden av elven ved siden av. Folk som lo rundt oss, og andre som hørte på musikk. Det var noe annet å sitte i en park og nyte lørdagen.

feeling kind of french 


“A person learns how to love himself through the simple acts of loving and being loved by someone else.”

Kanskje det har litt med sommeren å gjøre, du vet, varmen på kroppen osv, litt mer farge generelt, men jeg har begynt å like og gå uten sminke. Jeg mener, jeg føler meg fin. Kanskje har det noe med at jeg har kommet over en barriere etter mye om og men med selvbilde, eller det rett og slett er blitt “in” å være mer naturlig? Og vet du hva, hvis det er sistnevnte synes jeg er det er så kult. Jeg føler meg vakrere nå enn noen gang, og i bunn og grunn tror jeg det handler om hvordan jeg ser på meg selv.

Nå skal jeg kose meg litt før jeg skal legge meg under den deilige dynen. Jeg var på Sørenga i sted og badet, og det var SÅ digg! Det var varmt i vannet, så deilig at jeg var uti lenge om gangen. Det kaller jeg idyll!

å stå alene

Jeg drømte om deg i natt. Herregud så mye jeg drømte. De timene jeg lot øynene hvile, spilte det seg ut i hodet. Alle tanker og følelser kom til live igjen. Det føltes ut som om det var i går jeg lå i armene dine. Kjente pusten din. Hjerterytmen din.
Dunk dunk dunk.

Har du drømt om meg siden da? Tenker du på meg i ny og ne, streifer jeg drømmene dine, eller flyr de bare forbi? Det jeg har lært av å falle hardt, er at det er tøft å reise seg igjen. Fy søren så tøft det er å reise seg alene. Du er vant til å ha en som støtter med deg, som gjør deg mer stabil, mer stødig og mer motstandsdyktig – mer trygg. Plutselig er verdenen blitt bare din, og det virker som alt du gjør, gjør du alene. Sannheten er at vi er alle alene, og det gjelder å finne denne styrken. Vi har den, jeg har den. Det var bare vanskelig å finne den gjemt bort i alle kjærlighetssorgene.

Jeg drømte om deg i natt og ordene du hvisket der jeg lå. I mørket, ved siden av deg. Øynene dine, sorte som kull som så inn i mine. Akkurat i det øyeblikket kunne tiden stoppet. Men tiden var borte, fordi du var borte. Og vet du? Det var helt greit. Det gikk helt fint at dette bare var et minne. Et godt minne. Jeg er glad for at jeg har kommet til et sted hvor det å tenke tilbake på noe fint og vakkert ikke lenger var assosiert med smerte og sårhet. Jeg ble knust, jeg måtte lære meg å reise meg, men nå står jeg stødigere enn noen gang. Og det er jeg takknemlig for.

“It has made me better, loving you.”

Det jeg har lært opp igjennom alle årene mine. er at tiden forandrer deg. Jeg elsker ikke på samme måte som jeg gjorde da jeg var 18. Jeg har lært å nyte, lytte, se og oppdage. Men mest av alt å bare være. Jeg har lært å elske den tiden jeg har hatt med deg. Du har på en eller annen måte forandret meg, og etterlatt noe visdom igjen. Jeg håper og tror at det er mulig å elske flere, men på forskjellige måter. Folk betyr mye, men jeg liker ikke å si at du slutter å bry deg. Det har vært en person i livet ditt, denne personen vil fortsette å bety mye for deg selv etter denne perioden er over.

Og ja, jeg har brukt lang tid på å komme til dette stedet, men det er bedre det. Enn å sitte igjen med hat, vonde tanker og følelser for noe som tilhører fortiden. Og det som tilhører meg vil jeg ta vare på, uansett hva.

“I’m beginning to think that maybe it’s not just how much you love someone. Maybe what matters is who you are when you’re with them.”




stunder jeg lever for

“And then my soul saw you and it kind of went, ‘Oh, there you are. I’ve been looking for you.”

Det tikket inn en melding fra June. En halvtime senere møttes vi på Villa Paradiso. Det var så spontant, så impulsivt, og så vakkert. Det ble en nydelig stund med en nydelig jente.

Det er slike kvelder jeg lever for. Jeg lever for parmesanost på pizzaen, og de knasende pinjekjernene. Den friske ruccolaen som satt seg fast i halsen, som gjorde at jeg satt og brakk meg foran alle gjestene. Jeg lever for latteren vår da jeg fikk tilbake pusten. Jeg lever for hvit vin.

“so fluffy I´m gonna die!”

“Fall in love. Maybe it doesn’t have to be with someone. Fall in love with music, art, dancing in the dark, car rides at 1am, the glistening of the stars, the colours of the sun as it rises, the smell of flowers, the feeling of adrenaline that takes over your whole body and suffocates your lungs with joy, good friends who bring out your best, silence, noise, fall in love with the little things that make you feel most alive and find purpose. Fall in love with life”

jacket ZARA
jeans WEEKDAY
shoes BIANCO

Tusen takk for alle fine kommentarer dere legger igjen. Jeg leser hver og én, jeg er bare ikke flink til å svare. Jeg skal bli flinkere, jeg lover. Det er flere som de siste dagene har sagt at de liker de lengre tekstene jeg skriver, og at videoen var av et utdrag noen kunne lest i en bok. At noen ønsket at jeg hadde skrevet bok. Flinke June holder på med det nå, og det inspirerer. Jeg har skrevet. Mye. Og skriver mye nå. Men ikke med tanker om å gi ut enda, men jeg utfordrer meg jo hele tiden. Hvem vet hva fremtiden bringer.