March, 2017

my girl squad: event med nouw

inneholder lånte produkter

wine, dine and laughter

Gårsdagen var en skikkelig hit! La oss si enkelt og greit at denne uken har vært hektisk fra start til slutt, men det er så verdt det. Og ikke nok med det, men så var det så gøy på eventet i går med @Nouw . At gjengen fra Sverige kom, og at vi fikk samlet en knippe jenter fra Norge var så kjekt. Som @Ingridbjugan sa: “Visste ikke at du hadde dialekt!” Det er rart, vi føler jo at vi kjenner de fleste, men egentlig gjør vi ikke det. Så derfor er det veldig godt med sånne tilstelninger. Mange klemmer, latter og god mat hos Albert Bistro. De har som motto “A little piece of Paris in Oslo” så hvis du liker fransk cuisine, er dette stedet for deg!

Så fint arrangert av @karolinesmadal @elinskoglund @tessb . God stemning fra start til slutt!

Fine @henriettehonsrud. Dressen min fikk jeg låne av Day Birget et Mikkelsen, 2ND DAY, og den er så klassisk og kul. Jeg digget den med røde sko og rød veske. Litt farge må til!

Flinke Annie tok bildene!

Du vet når du har god tid, så ender du opp med å få dårlig tid? Jeg skulle pakket bagen, gjort meg klar, og vært fiks ferdig nå egentlig, så jeg får sette igang og gjøre meg klar. Bursdag, deretter hytten for helgen! Det blir godt å se familien igjen!

God helg mine knupper!

nyhet: "spalten"

Hallo fra sengen! Nå er jeg nettopp kommet hjem fra et koselig event med gjengen fra @Nouw og det var kjekt å se gamle og kjente fjes, og få et ansikt på mange av de nye! Det ble et par gamle bilder, kun for å stikke innom for å hilse på. 

Jeg får en god del mails fra jenter og gutter som forteller at de tenker og lurer på en del ting. Jeg skriver jo mye selv, og jeg vet at jeg ikke er god på å svare på kommentarene deres. Derfor tenker jeg å starte med “Spalten” som vil bli en blanding av spørsmål som dere stiller, hvor jeg kan skrive mer. Tenker vi kan prøve en gang i mnd foreløpig? Hva tenker dere? Så første spalte vil handle om kjærlighet og kjærlighetssorg, siden det er en god del av spørsmålene jeg har fått til nå. Hvis dere lurer på noe, så legg igjen en kommentar.

Jeg liker at dere er så aktive og tar kontakt!

"så du liker å jobbe med å tørke folk i rumpa? æsj."

Du satt foran meg, så ut av vinduet. Smilerynkene dine var vakre, og håret ditt lå så fint dandert. Du rørte på gifteringen din som satt på den gamle hånden din. Blikket ditt møtte meg, og du ga meg et sjenert smil. Et lite håp eller en lovnad om at livet er verdt det, og at man en dag vil sitte og se tilbake på mange minner som man holder nært hjertet.

Intrykkene

Det har gitt meg så mye, det å kunne ta del i noen andre sine liv, og kunne hjelpe. Det å bruke min tid på arbeid, til å hjelpe deg som trenger det, gir meg mye mer enn jeg kan forklare. For tre år siden valgte jeg å begynne å jobbe innenfor helse. Nå studerer jeg sykepleie. Er det mye å gjøre? Ja. Ser man mye man skulle ønske man ikke så? Ja. Angrer jeg på at jeg sa til denne jobben? Nei.

Som 19-åring hadde jeg allerede fått en mer voksen tilnærming til hverdagen, livene til de rundt meg, og gleden av å kunne hjelpe andre. Det føltes godt å dra fra jobb og føle at man har gjort noe som man får mer enn bare penger tilbake for.

“Så du liker å tørke bæsj?”

Det var en gang jeg snakket med en, og fikk spørsmålet om jeg likte å tørke bæsj fordi jeg jobbet innenfor helse. For å si det enkelt så tenker jeg ikke på det som en del av jobben. For meg handler det om at man gjør det man kan for andre, man får møte mennesker som trenger hjelp, eller en å snakke med, og man får høre mange historier.

Det har selvsagt vært en del som ikke har vært glade, som ikke vil snakke, og som har kjeftet. De har vært frustrerte på situasjonen, og jeg har fått høre det. Det er vanskelig, og i disse episodene blir jeg enda mer fokusert og tenker på hvordan jeg kan oppføre meg. For å skape tillit og få denne personen til å føle at jeg er her for å hjelpe og lytte.

En ære

Så når folk spør meg om jeg trives med å hjelpe eldre eller de som trenger det til å gå på toalettet, eller dusje, eller bare høre på historier, sier jeg ja. For meg er det en ære som får ta del i livet til disse menneskene, og jeg vokser mye mer, og får mye mer innsikt i livene til andre mennesker. Jeg får ta del i en svært intim situasjon for de som trenger det, og den tilliten jeg blir vist, gjør at jeg blir utrolig fokusert og takknemlig. Jeg går hver dag fra jobb og føler at jeg har lært noe.

Du sitter og ser utover vinduet. Vi snakker litt, og du forteller meg om livet ditt. Din store kjærlighet, dine barn og hvordan livet har vært. Du forteller at livet er for kort. Du forteller meg at du setter pris på meg og hjelpen jeg gjør. Jeg smiler. Du smiler. Vi smiler begge to. Da er det verdt det.

when you´re feeling green…

bildene er hentet fra pinterest

“Is it Monday? Let´s go back to bed, babe.” Noen dager treffer mandagen deg midt i fleisen og det eneste du egentlig vil, er å gjemme deg under den store, gode og varme dynen. “Heldigvis” har jeg nok å gjøre, så jeg får bare bite tennene sammen og stå på. Det er tross alt mandag, og jeg gleder meg til i morgen, til en ny dag!

Det er mye som står på planen, og jeg har en venninne på besøk fra Bergen. På fredag kom Trine, og da hun dro, kom Mia! Så koselig, gleder meg til jeg kommer hjem så vi kan snakke enda mer. Girls taaaalk!

"look at me, I´m Sandra Dee"

the best moments in life are when you´re wandering mindlessly, admiring the beauty of everything with no destination in mind

Denne looken, denne dagen, folkene jeg var med. Alt gjorde at jeg følte meg skikkelig sterk, tøff og bra. Jeg følte jeg så bra ut, følte meg bra og jeg elsket den litt “vintage” stilen jeg fikk. Følte meg litt som Sandra Dee i “Grease”. Skinnjakken, røde lepper og det lyse krøllete håret.

Skinnjakken er fra Na-Kd.com, og jeg trodde først den ville bli for mye for meg, men jeg merket med en gang jeg tok den på, at den ville bli brukt mye! Den er så kul med frynsene.

Nå kan du få 20% rabatt med koden 20SILJE 

Du kan finne jakken HER og de har så mye annet fint hos Na-kd.com , jeg elsker (!) butikken!

Nå skal jeg ta på meg sminke, kle meg og dra på et lite jentevors. Jeg elsker den tiden på kvelden når man bare ler fullt ut med gode venner.

trives jeg i oslo?

Når jeg tenker tilbake på hvordan jeg følte meg før jeg flyttet, var det mange følelser. Ville jeg få meg venner, ville jeg trives? Ville jeg savne familien så mye at det ville føles tomt å bo så “langt” borte? Poenget mitt er at jeg var så redd for å savne eller tro at det ikke ville gå at jeg var nær med å ikke gjøre det. Helt til jeg endret tankemønsteret mitt og tenkte “Fy faen heller, jeg reiser!”. Og heldigvis gjorde jeg det!

Livet mitt har de siste månedene blitt til spontane dager hvor jeg drar ut og spiser for meg selv, jeg har blitt både turist, student og en arbeidende jente i en helt ny by. Føles jeg langt hjemmefra? Nei, overhodet ikke. Jeg føler at dette er hjemmet mitt, fordi jeg trives så godt, og jeg vet at det er det riktige for meg nå.

Det viktigste er vel vennene jeg har fått her. Familien min og vennene mine i Bergen er spikret fast i hjertet mitt, og de betyr alt for meg. Likevel har jeg åpnet hjertet mitt enda litt, og jeg føler det har blitt enda større, fordi jeg opplever så mye kjærlighet her. Jeg har møtt to personer som har totalt forandret måten jeg ser ting på, og vi kan vel godt si at vi tre, vi er harmonisk perfekte sammen. Vi tuller, kjefter og er med hverandre. Vi trenger ikke snakke, men jeg vet at de er der. Det går som regel ikke med tre personer som er bestevenner, men jeg har funnet disse to, og jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten de. Tenk, jeg har kun kjent de siden september, og nå er jeg med de hver dag nesten. Det føles ikke ut som vi er akkurat blitt kjent, det føles ut som vi er søsken.

Så hvis jeg skal oppsummere livet mitt i Oslo for de som lurer; så er det at jeg føler at jeg er i Bergen, men at jeg ikke er det likevel. Gir det mening? Uansett så elsker jeg livet mitt som student her, og jeg nyter hver dag hvor det ikke regner. Fy søren så mye det regner i Bergen!

Studiet er som støpt for meg, jeg elsker det, og synes alle fagene er interessante og lærerike. Det gjør også at jeg føler jeg har en kompakt timeplan som gjør at jeg har mye forskjellig å ta meg til i hverdagen.

Snart er ett år gått, og jeg kan ikke tro at jeg bare skal være her i to år til foreløpig. Denne byen lå nærme hjertet mitt før, men for første gang i livet føler jeg at det jeg gjør gir total mening og jeg forstår at det går an å digge livet. Jeg savner selvsagt familie og venner, men jeg er sikker på at de er like enige om at jeg må følge drømmene mine, og denne ene drømmen viste seg å være et av de viktigste og retteste valgene jeg har tatt.

spring feeling

sponset produkt

Hallo i luken!
For en liten stund tilbake møtte jeg fine @henriettehonsrud for kaffe før Nivea sitt event. Det var sol ute og jeg tenkte; i dag skal jeg ta på meg den fresheste jakken jeg har! Den er fra IvyRevel, og jeg elsker den! Den er i semsket skinn, og den er nydelig. Fargen er kald, men likevel poppende klar og gir mye farge! Den skal bli en skikkelig hit når det blir litt varmere ute. Jeg gikk med den under ulljakken min og da gikk det bra 😉

Det var et skikkelig selvtillitsboost da det var så mange som kommenterte på den og sa at den var så fin. Jeg vet at den er det, men det var tydelig at flere mente det! Den er bare så kul.

Dere kan finne den HER

og husk at du får 20% rabatt med koden OKLAND20

Jeg har akkurat tidenes late søndag etter jobb, og sett Sex and The City 2, det er en så koselig og jentete film! Enjoy your sunday evening, girls.

weekend vlog

Good morning! Haha, jeg sitter enda i morgenkåpen, skulle vært ute og fått i meg litt frisk luft og gått en tur, men jeg har ikke kommet dit enda, haha. Jeg filmet en liten vlog, og dere får se hele hvis dere gidder. Kameraet gikk tom for strøm, men var vel egentlig like greit, hvis ikke hadde den blitt ganske lang 🙂 Husk å sette på HD!

Hva tenker dere om slike videoer? Liker dere det, eller er det noe spesielt dere vil at jeg skal filme? 🙂

vintage vibes

Det føltes så deilig å stå på en veranda igjen. Innenfor var det drinker og mange folk som lo, snakket og diskuterte. Det var et event med Mild H Press, for GlamGlow. Vanligvis liker jeg ikke å dra på eventer, fordi det føles ut som at det er litt “waste?” hvis du skjønner? Uansett, dette var et annerledes event, og det føltes så deilig. Drink etter drink og med en presentasjon av Glam Glow sin representant.

Jeg følte meg som om jeg var i Paris på disse bildene, og jeg gleder meg til at jeg får oppleve byen. Nå skal jeg på vin og rekekveld hos et vennepar, og det blir deilig. Snakke, le og nyte livet.

i lyset av den perfekte vinklingen


//Det er nesten ett år siden disse bildene ble tatt. Selv om jeg spiser sunt, trener og har det bra, er det alltid noe man ikke er fornøyd med. På dette tidspunktet var jeg ikke så fornøyd med hvordan jeg så ut, men bildene som @gorpium
tok gjorde at jeg følte meg vakker. Hvorfor følte jeg meg ikke pen nok? Hvorfor ville jeg ikke vise hud? Hud er så fint, det er så naturlig og alle har det. Det er på tide å gjøre noe med hvordan jeg tenker på meg selv.//

Vi sitter i sengen, godt krøpet under dynen. Den er myk, varm og kald samtidig. En betryggende følelse. Jeg ser bort på den unge jenten som sitter ved siden av meg. Hun scroller nedover Instagram, mange jenter som har perfekte kropper, som glaner mot henne. Flere tusen likes, for hva egentlig. Hvem er disse personene som er på bildene; så perfekte, med nydelig sminke, nærmest perfekt kropp og det lille ekstra virker det som. Jente går ut av appen og ser ned i dynen. Stryker utover den ene folden som har krøllet seg på toppen av sengetøyet.

”Hvorfor kan ikke jeg være sånn. Hvorfor kan ikke jeg være perfekt?” spør hun meg med tårer i øynene. Det er tydelig at den perfekte, falske og store fasaden gjør inntrykk. Selv om hun ikke vil innrømme det, går det inn på henne. Jeg ser på henne, trekker på skuldrene og vet ikke helt hva jeg skal si. ”Du er fin som du er, uperfekt perfekt.” Hjelper det henne egentlig? Jeg aner ikke. Sengetøyet krøller seg litt oppå magen, som hun retter på enda en gang.

Jenta reiser seg fra sengen, og jeg møter blikket hennes i det hun står foran speilet. Foran seg selv. Hun ser på den slanke kroppen. De fine trekkene hennes, de blå øynene. Det lyse håret som ligger som svøpt rundt skuldrene hennes, gir et skimt av kragebeina. Mens hun følger blikket mitt, møtes vi med magen. Armene hennes danner et kryss foran magen. Jeg forstår ikke hvorfor hun dekker kroppen sin til på den måten. ”Jeg ser ikke ut som de på bildene, gjør jeg vel?” Morgenkåpen som henger på knaggen omfavner kroppen i det hun tar den på seg og setter seg i sengen igjen.

”Hvorfor føler du deg ikke vakker?” spør jeg undrende. I det hun ser ut på den mørke nattehimmelen tar hun meg med på en reise. En liten fortelling om seg selv. ”Jeg trodde aldri at jeg ville bry meg om å ha dobbelthake, eller det kvinner kaller ”grevinneheng”. Jeg visste nesten ikke var det var, før jeg ble bekymret for å få det selv. Jeg har lest magasin på magasin siden ungdomstiden. Kvinneblader som har overskrifter som lyder ”5 enkle tips for å gå ned i vekt!” ”Spis dette for å gå ned i vekt” ”Kjøp dette for å føle deg fin” og attpå er alle disse magasinene blomstret frem med modeller som knapt kan bære plaggene. Jeg er oppdratt av samfunnet til å føle meg mindre enn jeg selv føler. Teknologien og den perfekte verdenen av likes, vinkler og perfekt lys har latt meg stå foran speilet i 10 minutter mens jeg har holdt pusten for å ta et bilde som ikke var en tidel så perfekt som det jeg hadde sett tidligere. Jeg er så lei, jeg er så lei av sosiale medier og den påvirkningskraften det har på meg. Jeg tenker på vekt daglig, blir minnet på daglig om at jeg kunne sett litt bedre ut. Det er ikke mange ganger jeg har i løpet av årene jeg har hatt Instagram at jeg har følt meg god nok. Vinklene på bilder kan få en til å føle seg utrolig vakker, til å føle seg helt nedfor. Når ble vinkler og riktig lys viktigere enn selvfølelse…?”

”Men du er jo fin som du er, alt på sosiale medier er jo en fasade.” sier jeg, prøver å muntre henne opp med sannheten. ”Sannheten kan være en ting, men hvis folk velger å tro på noe annet,, kommer vi ingen vei. Sosiale medier er et stort teater hvor alle har hver sine masker, og da er egentlig spørsmålet; kjenner vi hverandre igjen under maskene hvis vi tar de av?”

Vi står sammen foran speilet. Ved siden av hverandre. Jeg kan se smilet hennes nærme seg munnviken i det hun sier bestemt og rolig ”Nå er det nok. Vi alle har en dobbelthake, eller to.”

– head & heart.